Norsk Viseforum vil styrke miljøet rundt unge låtskrivere

– Vi jobber for den gode norske teksten, sier daglig leder Liv Bakke Kvinlog til Ballade. Hun forteller at Norsk Viseforum de senere årene har satt i gang flere prosjekt for å nå og ivareta sitt yngre publikum.
– Vi har blant annet startet en konsertserie på SALT som heter Unge Viser, hvor vi ønsker å vise frem nye stemmer innen sjangeren vår. I denne konsertserien har vi et ønske om å vise hvordan visa høres ut i dag gjennom de yngre utøverne våre sine stemmer.

– Så har vi vårt artiststipend, som har vært en satsing gjennom mange år. Her velger en jury ut en ung låtskriver som får et stipend på 30 000 kroner, booking av turné samt mye synliggjøring via våre kanaler. I 2023 var det Randi Oline som mottok artiststipendet. Hun har det siste året bemerket seg veldig, så det er vi veldig stolte over. Ny utlysning av dette stipendet kommer snart.

Låtskriverkurs for alle som syns den gode teksten er viktig
– Et annet veldig viktig prosjekt har vært våre låtskriverkurs, fortsetter Kvinlog. – Disse startet opp med kurs i Oslo med Bendik og Sebastian Zalo i 2021. I 2022 utvidet vi dette til en større nasjonal satsing hvor vi har arrangert kurs, i samarbeid med lokale aktører, i de største byene i Norge. Kursene har mottatt støtte av Frifond og Musikkens Studieforbund. I år går vi på med full satsing med en rekke av spennende kurs som går gjennom februar.

Kultur- og likestillingsminister Lubna Jaffery, Moddi og daglig leder i Norsk Viseforum, Liv Bakke Kvinlog under Prøysenprisutdelingen 2023. (Foto: Frank Michaelsen / Nopa)

Tidligere denne uka holdt Moddi kurs på Tvibit i Tromsø og på nyoppstartede Harstad Viseklubb. Lørdag førstkommende (17. februar) møter sangdiktere Jonas Alaska hos Musikkbyen i Trondheim. Siste helgen i februar holder Erlend Ropstad kurs hos Kristiansand Studentsamfunn (lørdag 24. februar), og Daniel Kvammen inntar Dyvekes viseklubb i Bergen søndag 25. februar.

– Kurset i Trondheim gjør vi i tett samarbeid med Tempo og nyoppstartede Trondheim Viseklubb, forteller Kvinlog. – Viseklubben starter etter initiativ av Colin Asdam. Dette syns vi er veldig stas, og en medvirkende årsak til at Viseforum snart går ut med en ny støtteordning med stipender til oppstart av viseklubber av den yngre generasjonen. Vi har over 80 klubber knyttet til oss i dag, men det er ikke mange som har yngre ledere. Vi gleder oss til å følge Trondheim viseklubb videre.

– Hvem er kursene for, og er de spesielt forbeholdt sangdiktning innen visesjangeren?
– Våre kurs er for alle som syns den gode teksten er viktig, sier Kvinlog. – Vi legger ikke sjangermessige eller språklige begrensninger, men at teksten er sentral er en fanesak for oss. Lyden av viser har endret seg siden 60- og 70-tallet og den store visebølgen. Vi ser for eksempel at vi tiltrekker oss en del rappere, fordi det ligger slektskap mellom viser og rappens forhold til teksten som et bærende element. Det er en overvekt av norsk på norsk hos oss, det ligger til sjangeren – men som sagt, absolutt alle er velkommen, understreker hun, og forteller at kursene hittil har hatt en god blanding av låtskrivere i alle aldre og i ulike faser av karrieren.

– Vi har imidlertid et ønske om å styrke opp miljøet rundt våre unge låtskrivere, så vi har hatt det i tankene når vi har booket kursholdere, sier hun.

– Hvorfor er det bare mannlige kursholdere denne gangen?
– Vi arrangerer disse kursene sammen med lokale viseklubber, våre regionledd, musikkontor og andre relevante samarbeidspartnere, og kursholderne har blitt valgt ut fra ønsker hos de lokale medarrangørene våre, samt fra medlemmer og tidligere kursdeltakere. Til sammen ble det kun mannlige kursholdere denne gangen, forteller Kvinlog.
– Så ser vi at når vi skal booke artister til konsertserien Unge Viser på SALT i Oslo, så er det en overvekt av kvinner igjen. Likedan med vårt artiststipend, der har det  også vært en solid overvekt av kvinnelige vinnere. Så alt i alt har vi balanse. Men så tar vi det også i betraktning til neste års kursbooking, presiserer hun.

Om lyrikken i musikken – og om å formidle det som rører deg
Ballade sendte kursholderne noen spørsmål om det å formidle og dele tanker og erfaringer fra sangdiktningsprosessen. Moddi var først ut, og fortalte at han trivdes godt med kursrollen – og lærte nye ting selv:

– Det var veldig trivelig å holde kurs på nyoppstarta Harstad Viseklubb. Den yngste deltakeren var 13, og den eldste godt over 60, så det var ekstra stas. Når det gjelder det å skrive, kan alle lære av hverandre. Jeg selv endte opp i en totimers viseprat med Ann-Iren Hansen (låtskriver og tidligere vinner av Norsk Viseforums artiststipend, red.anm.) og lærte masse selv.

– I starten på skriving av enhver låt er vi alle nybegynnere. I hvert fall føles det sånn, selv for oss som har et titalls album på samvittigheten, forteller Moddi. (Foto: Jørgen Nordby)

– Det er sjeldent at jeg diskuterer dette faget med andre visesangere, forteller Moddi. – Vi møtes jo stort sett backstage og på flyplassen, så vi har ikke en naturlig arena for å dele triksene våre. Målet mitt med å holde et kurs er å ufarliggjøre låtskrivingsprosessen. Selv de beste låtskriverne har skrivesperre, og bak enhver hit ligger det utallige dårlige forsøk… I starten på skriving av enhver låt er vi alle nybegynnere. I hvert fall føles det sånn, selv for oss som har et titalls album på samvittigheten.

Jonas Alaska skal i bresjen denne helgen, og forteller oss litt om forholdet mellom tekst og melodi, forholdet til lytteren og til formidling:
– Vanligvis har jeg en melodi før jeg begynner å skrive. Den trenger ikke være veldig omfattende eller ferdig, men jeg trenger som regel noe for å komme i gang. Jeg har alltid vært glad i kontraster mellom tekst og melodi. Syns en tekst blir mere rørende og trist hvis melodien og akkordene er dur-basert og glad, forteller Jonas Alaska, og sier at det ofte er slik han kommer i gang med en låt.
– Jeg ser for meg at jeg spiller den live, da er det ofte lettere for meg å finne de riktige orda og den riktige vibben. Jeg syns det er viktig at man må prøve å treffe en nerve, og synge noe som rører deg selv. Som for eksempel når du skal synge om noe vondt, så må du selv kjenne at det gjør litt vondt å skrive det, sier han.

– De greiene her er ikke lett å svare på, for det er mye som bare dukker opp som ren trolldom og ut av løse lufta, sier Erlend Ropstad når vi spør om samspillet mellom tekst og tone, lytter og formidler.
– For meg er tekst, melodi og musikk og hvordan jeg fraserer ting, hvordan jeg vektlegger detaljer i musikken jeg skriver og alle faktorene som får det til å funke så sammenfletta at jeg aner ikke hva som kommer først og sist. Og det spiller heller ingen rolle, så lenge det blir bra, sier Ropstad.

Stillbilde fra musikkvideoen til Erlend Ropstads «Gleden & sorgen». Den fine videoen er ved Fredrik Heggelihaugen. (Foto: Stillbilde / Fredrik Heggelihaugen)

– Tenker du på lytteren når du skriver?
– Det der er en rar greie, for det føles som en både-og. Når jeg skriver, så er jeg i en boble, i en såkalt sone, hvor alt handler om å få ting til å respondere i meg selv og få tekstene og melodiene til å gå opp i en større enhet. Låtskriving handler ofte om jakten på denne nerven som er viktig å finne i hver sang. Men grunnen til at den nerven er så viktig å finne, den tonen eller det ordet, eller den stemningen i et akkordskifte, er jo at jeg vet av erfaring at når ting resonnerer i meg selv, så har det også mye større mulighet til å treffe lytteren. Det er mye sannhet i klisjeen om at de øyeblikkene man tør å skrive noe personlig, noe som føles sterkt, og musikk som kjennes i kroppen, så vil det også kommunisere bra.

– Jeg tror noe av det viktigste man kan formidle i en sånn kurssammenheng er å understreke viktigheten av å finne sin egen stemme, sitt eget uttrykk, påpeker Ropstad, som ga ut sitt første album i 2007.

Daniel Kvammen avslutter årets februar-kursrekke.
– For meg kan spira til ein låt væra alt mogleg: Ein melodi som popper opp i hovudet, ei tekstlinje eg kjem på som eg syns eg vakker, artig eller tøff. Eit tema eg ønsker å skrive om. Eit slagkraftig uttrykk. Det kan være hundre slike ideer i omløp; tekstlinjer i notat på mobilen, opptak av enkeltstående melodier og så vidare. Og 80 prosent av det blir sikkert aldri brukt. Men det som er virkelig interessant er når ein slik tekstlinje og melodi møter kvarandre. Og ein føler det i magen; at dette er noko. Dette funker. Dette seier noko som får meg til å føle noko. Det er då «låta» oppstår for meg, utdyper Kvammen.

Daniel Kvammen holdt også et vellykket låtskriverkurs for Norsk Viseforum på Kulturhuset i Oslo i november 2023. (Foto: Karstein Grønnesby)

– Hva gjør teksten med musikken; hvordan spiller tekst og tone sammen?
– Eg ville tenkt på dette som dei to O-ene i O2, altså luft. Ein sang kan jo for all del deles i to, for så å forklare dei to bestanddelene. Men eg trur ein kan få veldig mykje meir ut av å sjå desse to delene som heilt uadskillelige delar av den samme materia. Eg skjønner at dette framstår litt kronglete forklart, men det handler jo om at dei skal spele kverandre gode begge vegar. Den eine delen er like viktig for opplevelsen som den andre.

– Eksempelvis syns eg det veldig interessant å ta utgangspunktet i poplåtar der me tenker på teksten som «enkel» eller kanskje ikkje så høgverdig, i motsetning til noko teksttung visesang eller lignende. Ta ein sang som «Nå koser vi oss» av TIX eller «Single Ladies» av Beyoncé. Ein tenker kanskje ikkje først og fremst på dette som tekststerke låter. Men i begge låtene er tekst og melodi i perfekt symbiose. Dei underbygger og forsterker kvarandre.

– Eg meiner at det ikkje finnes dårlige melodier, det finnes ikkje dårlige tekster. Det finnes berre dårlige kombinasjoner av desse, forklarer Kvammen. – Eg trur verkeleg på at det som kommuniserer sterkast er å følge stemmen inni seg. Dersom ein gjør seg til vil folk merke det. Folk har sterkare sensorer enn ein trur. Snakker ein med dei følelsane og tankane ein har inni seg blir språket både rikare og meir ekte. Og det merker folk.

– Hva er viktig for deg når du skal formidle sangdiktingsprosessen til kursdeltakerne?
– Egentlig at dei ikkje skal være så opptatt av kva alle andre gjør, sier Kvammen. – Ein kan få utrulig sterk framgang av å lære seg dei rette verktøya. Men ein kan også lage fantastiske låter utan å kunne noko som helst. Eg skreiv til dømes «Du fortenar ein som meg» uten å veta kva fader eg dreiv med. Så poenget er: Håndverket er jo berre verktøy. Det er i egenarten kunsten verkeleg kan oppstå. Så det er viktig at dei hugser at dei må ta med seg store deler av seg sjølv i inn i låtskrivinga også, råder sangdikter og kursholder Daniel Kvammen.