Bel Canto er tilbake. I slutten av april i år slapp bandet albumet "Radiant Green", 22 år etter forrige plate. Ballade har intervjuet bandet med den vedvarende magien, og satt sammen en egen Bel Canto-videosamling du finner lenke til i denne saken. (Foto: Knut Aaserud)

Bel Canto: Musikkens vedvarende magi

– Vi gikk på noen skjær underveis, sier Anneli Drecker. Bel Canto er tilbake som plateartister etter 22 år, og spiller flere konserter til sommeren.

Kalender

Trekkspillcafé på Modum

10/02/2025 Kl. 19.00

Viken

Konsert: My Funny Valentine

14/02/2025 Kl. 19:00

Oslo

Lunsj med kultur: Brasilieras

14/02/2025 Kl. 1200

Oslo

Operapub på Grønland Boulebar

15/02/2025 Kl. 1900

Oslo

SE OGSÅ Ballade video spesial med musikkvideoer fra Bel Cantos karriere, der de også snakker om den beste videoen de aldri lagde.

Bel Canto ble startet i Tromsø i 1985 av Nils Johansen, Anneli Drecker og Geir Jenssen. De dro ut i verden for å satse på musikken, og fikk platekontrakt med Crammed Discs i Belgia. De var blant de første norske artistene som benyttet seg av et overveiende elektronisk lydbilde, kombinert med melodiske elementer og særegne stemninger.

Det ble to album i løpet av 1980-tallet, som begge må regnes som milepæler i norsk synth-musikk: White-Out Conditions (1987) og Birds of Passage (1989). Geir Jenssen valgte å tre ut av rekkene, mens vokalist Drecker og multiinstrumentalist Nils Johansen fortsatte på egen hånd. Det førte i 1992 til den suksessfulle Shimmering Warm And Bright, som ble fulgt opp av Magic Box fire år senere. Den sistnevnte toppet i sin tid VGs albumliste, noe Rush (1998) og Dorothy´s Victory (2002) også var nær ved å klare.

Siden ble det mer stille. Anneli Drecker markerte seg som soloartist, og i musikalske samarbeid med a-ha, Röyksopp og Ketil Bjørnstad, mens Nils Johansen blant annet dukket opp i gruppen Vajas. I 2017 sto Bel Canto på scenen på Øyafestivalen, etter å ha gjenforent seg for en mindre Norgesturné. I slutten av forrige måned kom endelig albumet Radiant Green, med ti nye sanger.

– Det var nok konsertene for syv år siden som trigget oss litt, sier Nils Johansn. – Men enda mer konkret ble det da Erik Ljunggren med på laget. Både han og Anneli hadde jobbet med a-ha, og hadde laget litt filmmusikk sammen. Nå ble han en slags kapellmester for oss, samtidig som han begynte i Simple Minds. Det var mye på kok i kjøkkenet, så vi trengte en soussjef.

– Vi hadde noen skisser som vi sendte til Erik, supplerer Anneli Drecker, som sitter sammen med sin musikalske kompanjong i lokalene til HES i Oslo.

– Vi to bor jo i samme by, og ser hverandre ofte. Vi har sendt hverandre skisser og ideer, og har aldri gitt opp prosjektet. Men det ble mye mer håndfast da Erik kom med på ordentlig. Han er veldig tydelig på hva han liker, og er en feinschmecker når det gjelder å finne de rette elementene og lagene. Han forstår dramaturgien i låtene til Bel Canto, og skjønte hvor vi ville gå.

– Det er jo en viss fallhøyde, når man vender tilbake etter mer enn 20 år. Vi har vel ikke vært redde for reaksjonene, men vi har vært oppmerksomme på det. Vi ville ikke være en blek kopi av oss selv. Men vi måtte skjønne hva som driver oss, og hvor vi henter ting fra. Nå føler at vi har den samme gløden som før.

Samtidig er det ikke så enkelt å sjøsette et gammelt flaggskip, som mange har et så sterkt og nært forhold til.

– Vi prøvde å kontakte flere plateselskaper uten hell. For i mellomtiden hadde jo alt ligget brakk, når det gjaldt interessen på sosiale medier og slikt. Vi måtte si «hei» til verden igjen. Og så visste vi at vi skulle prate til vår egen generasjon, og ikke late som om vi var toogtyve år. Vi satte heller ikke noen spesiell dato for utgivelsen. Den var ferdig når den var ferdig.

Radiant Green er blitt god og helhetlig plate, som Bel Canto til sist valgte å gi ut selv. Den trekker tråder til mye av essensen ved duoen, og byr også på et gjenhør med Gilles Martin, som co-produserte deres første to album. En viktig støttespiller er bergenske Matias Tellez, som har mikset det nye materialet. Han hadde Anneli Drecker på blokken, helt siden hun hørte lyd-magien han skapte sammen med Sondre Lerche.

– Jeg dro til Bergenfest med a-ha på veldig kort varsel. Da sto plutselig Sondre Lerche og Matias Tellez smilende i garderoben. Så det ble begynnelsen på samarbeidet vårt, som også endte opp med den nye duetten «Virginia» med Sondre. Sondre tør å være kontakt med det feminine i seg selv, og er samtidig veldig romantisk. Det passet perfekt for den koden vi prøvde å knekke.

Geir Jenssen forlot i sin tid Bel Canto for å konsentrere seg om Bleep og Biosphere. Han dukker likevel opp som både musiker og medkomponist på det nye albumet. Også perkusjonist Andreas Eriksen er tilbake på flere låter. Samtidig inneholder platen sanger på tysk og fransk, akkurat som Shimmering Warm And Bright gjorde det.

– Jeg føler at vi har funnet frem til mange av de beste bitene fra fortiden. «Der Erlkönig» er jo et eventyr, akkurat som «Die Geschichte Einer Mutter» var det. Det var favoritteventyret til min avdøde far, som han pleide å lese for meg. I Goethes versjon dør jo gutten på slutten, men det måtte pappa gjøre om til en åpen slutt, slik at jeg ikke skulle gråte.

Indre og ytre reiser. Møter med minner og tidligere utgaver av deg selv. Det er noe av temaene som gjennomsildrer Radiant Green. Om Anneli Drecker får øye på seg selv som barn i den rørende avslutningssangen «Wave Without A Shore», eller husker de første årene som musiker utenfor Norges grenser.

– Den franske låten heter «Train Window Girl». Den ble skrevet i løpet av pandemien, da det virket som om man aldri skulle kunne reise igjen. Det fikk meg til å savne det gamle livet mitt, der jeg snakket fransk og tok toget til Paris for å treffe en gutt jeg likte. Den er også inspirert av en tekstlinje fra «It´s Raining Today», en sang av Scott Walker.

Det virker ikke som om Bel Canto har gått inn for å kopiere tidligere suksesser på det nye albumet. Det er neppe så mange radiohits på Radiant Green, selv om den inneholder mange flotte øyeblikk. Som når Steven Brown fra Tuxedomoon spiller sax på nettopp «Train Window Girl». Eller Nils Johansen briljerer stillferdig på «The Winds Of The Milky Way».

– Å, du vet – «Shimmering Warm And Bright» var egentlig en slags tullelåt. Mange av sangene på det nye albumet går i litt uvante takter. De er ikke skrevet for å please noen, så sånn sett har vi vært ganske kompromissløse. Samtidig ønsker vi jo å gi folk en fin opplevelse, og ønske dem velkommen inn i vår verden av i dag.

De siste ordene på albumet er «Ha det, Lilly, til vi … », kranset av Nils Johansens vakre gitarspill, Nils Petter Molvær følsomme trompet og celloen til Frida Fredrikke Waaler Værvågen. Det var også farens avskjedsord til Anneli.

Slik sett er Radiant Green blitt et dokument over livet selv, med sine møter og avskjeder, sødme og sorg. Og om å plukke opp trådene etter så mange år, og oppdage at den magiske gnisten fremdeles er til stede.

I anledning av tilbakekomsten til Bel Canto har vi også plukket ut noen av de eldre musikkvideoene deres, og snakker om de kommende konsertene. Det kan du lese mer om i denne artikkelen.

 

For å kommentere og diskutere artikkelen må du være logget inn på Facebook. Dersom du har en mening du ikke får postet her kan du alltid sende oss en e-post.
Konserttips Oslo