Årets musikkbøker I: Norsk pop og rock i bakspeilet

Den første samlede fremstillingen av norsk pop og rock var de to bøkene Norge i rock, beat og blues, som musikkskribenten Willy B. ga ut i 1983 og 1984. De var skrevet et drøyt kvart århundre etter rockens gjennombrudd her til lands. I dag er det 40 år siden den første av dem kom ut.

I 2023 er det nok bedre og større utvalg av musikkbøker enn noen gang. Så sent som i 2002 måtte den samme Willy B. lete med lys og lykte for å komme frem til 29 titler innen norsk rockehistorie – og ytterligere 20 biografier om band og artister. Dette inkluderte hjemmelagde hefter, fanzinelignende trykksaker og bidrag i årbøker. Og dekket en periode på hele 35 år.

Vi skal her se på noen norske musikkbøker fra det siste året. Kall det gjerne en anbefaling om julegaver, men først og fremst et lite forsøk på å peke på noen tendenser og høydepunkter. En større oversikt over aktuelle titler finner du bakover i artikkelen.

Eigil Berg: I musikkens tjeneste – historikk, digresjoner og tankespinn
(356 sider. Falck Forlag, 2023)

Eigil Berg har levd et liv i musikkens tjeneste. Han har vært med på mer enn de fleste, og formidler det gjennom anekdoter, assosiasjoner og personlige betraktninger rundt musikkens kraft. (Foto: Falck Forlag)

Eigil Berg er nok for de fleste kjent som låtskriver og musiker i New Jordal Swingers. Denne gruppen var med på å holde liv i norsk rock, i en periode da det ikke alltid var så lett å tjene penger på platesalg og turneer. Bandet kunne spille rundt 200 konserter i året, og hadde en lang rekke plasseringer på VG-lista og Norsktoppen. Deres «Rock Machine» fra 1979 ble kåret til tidenes Norsktoppen-melodi.

LES OGSÅ intervju med Eigil Berg, gjort av musikkskribent Erik Valebrokk i vår «Inspirasjoner»-serie

I år er det 50 år siden New Jordal Swingers startet opp, noe som blir markert med denne selvbiografien. Samtidig strekker historien seg enda lengre tilbake i tid også, der Berg på 60-tallet er med i både Olavsguttene og beat-bandet The Morgans. Boken har allerede rukket å komme ut i to opplag, og har blitt møtt med mye ros fra anmelderne. Den starter opp på 50-tallet, og handler mye om møter gjennom livet. Det er møter med fans, kolleger og internasjonale musikere – og ikke minst musikken i seg selv.

I musikkens tjeneste er gjennomillustrert, også med mange private bilder. Tonen i boken er hele veien personlig, og utgjør en grundig gjennomgang av livet og karrieren til Oslo-musikeren. Eigil Berg har vært med på mer enn de fleste, og formidler det gjennom anekdoter, assosiasjoner og personlige betraktninger rundt musikkens kraft.

Som Eigil Berg selv sier: – Jeg hadde planer om å bli lærer, et fint og ikke minst viktig yrke. Ikke i min villeste fantasi kunne jeg forestille meg at musikken skulle bli et levebrød.

LES UTDRAG av Bergs I musikkens tjeneste her

Harald Sørgaard Djupvik: Lille Liverpool – da Shadowsmusikken kom til Ålesund
(304 sider. Absolutt Forlag, 2023)

Det norske musikkbiblioteket har ikke så sjelden en stedlig forankring. I mitt eget bibliotek har jeg selv grundige bøker om musikklivet i blant annet Trondheim, Bergen, Fredrikstad, Sarpsborg, Stavanger, Hamar, Skien, Tromsø og Kristiansand. Dette er viktige kilder til kunnskap om lokale forhold, ofte med navn og miljøer som kanskje ellers ville gått litt i glemmeboken.

Det ligger mye research, mange dypdykk i arkivene og grundige samtaler bak en bok som Lille Liverpool – da Shadowsmusikken kom til Ålesund. (Foto: Absolutt Forlag)

Nå har også Ålesund meldt seg på banen, med denne grundige gjennomgangen ved Harald Sørgaard Djupvik. Etter at den første rock’n’roll-bølgen hadde lagt seg, var det den instrumentale Shadows-musikken som langt på vei tok over. I Norge fantes det hundrevis av slike band på 60-tallet, der nettopp Ålesund var tidlig ute. Alt i august 1960 skal det lokale bandet The Penguins ha spilt et Shadows-inspirert sett på utestedet Oasen.

Det ligger mye research, mange dypdykk i arkivene og grundige samtaler bak bøker som denne. For lokalhistorisk interesserte vil Lille Liverpool være en gullgruve i mange år fremover. Det tror jeg også gjelder folk som interesserer seg for denne spesielle epoken i norsk populærmusikk, selv om detaljene kanskje kommer vel tett for mer generelt interesserte lesere. Forfatteren går også utover det rent lokale, gjennom å plasseres musikken i en nasjonal og internasjonal sammenheng.

En av de mange Ålesundsgruppene som legges grundig under lupen, er The Climbers med Janne Løseth på gitar. De turnerte i Sverige og fikk gi ut singelplate, samtidig som Løseth senere ble med i The New Beatniks. De ble igjen til Titanic, Norges første rockestjerner i det store utland. Slik sett kan det lokale og det internasjonale gå hånd i hånd.

Omslaget til Harald Otterstad og Tor Andersens bok om rockebandet Aunt Mary. Forfatterne kan du møte på Popsentret i Oslo fredag formiddag, og høre fortellingen deres om tanta fra Østfold. (Foto: Tor Andersen)

Harald Otterstad og Tor Andersen: Aunt Mary – Never Stop Your Wishful Thinking
(224 sider. Eget forlag, 2023)

Nettopp Titanic kan danne en fin overgang til denne boken om Aunt Mary. Også Aunt Mary var villige til å satse utenlands. Begge gruppene holdt i starten til i Danmark, og hadde Vest-Tyskland som et viktig marked. Begge turnerte også i Israel, noe som i hvert fall for Aunt Mary sin del ble en blandet fornøyelse.

Aunt Mary var fra Fredrikstad, med forgreninger til både Moss og Sarpsborg. De har blitt kalt «Norges første virkelige heavyband», selv om vi nok bør nevne forløpere som Jumbo fra Oslo også. Aunt Mary ga ut LP-ene Aunt Mary (1970), Loaded (1972) og Janus (1973), og fikk dessuten en stor hit med låten «Jimi, Janis & Brian» – stadig vekk en av de sterkeste norske rockelåtene fra denne perioden.

Never Stop Your Wishful Thinking har blitt en fornøyelse å lese hele veien. Den er i stort format, og byr på mange artige bilder og avisutklipp. Forfatterne er flinke til å trekke opp de store linjene, samtidig som de fyller ut med interessante detaljer. Andersen vil nok være kjent som journalist og musikkformidler, blant annet fra P4 og Ordentlig Radio. Mens Otterstad har skrevet to bøker om lokal pophistorie fra Sarpsborg, fra 1960 frem til 1990.

I det store og det hele har dette blitt et flott, underholdende og grundig verk. Det skinner godt gjennom at forfatterne er begeistret for temaet sitt, noe som utelukkende er en fordel for leseren. Boken slutter med en mollakkord, i form av minneord over to av medlemmene, men har også frie vitnesbyrd fra både musikere og mediefolk, om hva bandet har betydd for dem. To av dem er nettopp Bård Ose og Eigil Berg.

LES OGSÅ om Aunt Marys Svein Gundersen i dette intervjuet med Jørn Hoel i vår «Inspirasjoner»-serie

Disse tre anbefalingene har det til felles at de handler om fordums pop og rock. De er dessuten skrevet av menn – og handler vel stort sett om menn også. Vi burde fått flere kvinnestemmer på banen. Også innvandrermiljøene og -generasjonene er underrepresentert, selv om vi i løpet av året fikk Arif – falle på plass av Arif Murakami og Even Vaa.

Einar Solbu med boka om Lindemans legat og opprettelsen av Norges musikkhøgskole. (Foto: Knut Utler/Lindemans Legat)

Det er likevel ikke til hinder for at de utvalgte bøkene her er gode tilskudd til den norske populærmusikk-litteraturen. Vi kan ellers nevne at Parkteatret i Oslo har fått sin egen bok, kalt Parkteatret – 100 år på Løkka, med Gro Stangeland som redaktør, der også kunstmusikken har egne avsnitt. Einar Solbu har skrevet En levende musikktradisjon om Lindemans legater. Alfred Fidjestøl har gitt ut Noregs musikkhøgskole – femti år med notar, unotar og fotnotar. Disse tre er gitt ut på henholdsvis Spartacus, Ad Notam og Samlaget. Også antologien Høyere musikkutdanning – historiske perspektiver på Cappelen Damm er knyttet opp til jubileet til Norges musikkhøgskole.

Om vi ser på folkemusikkfeltet er det også kommet noen titler. Den mest omfangsrike boken er Songen, dansen, spelet. Det er en antologi i stort format på 340 sider, som tar seg av 100-årsjubileet til FolkOrg. Her er Rasmus Stauri og Sigrid Moldestad redaktører, med Knut Utler som bildeansvarlig. Moldestad står også bak Breim, en bok som følger med CD-en av samme navn. Eller omvendt.

FolkOrg, organisasjonen for folkemusikk og folkedans, fylte 100 år i 2023. Til jubileet ga de ut antologien Songen. Dansen. Spelet. (Foto: FolkOrg)

Boka om og av Knut Buen, i anledning hans 75-årsdag i oktober 2023. (Foto: Tekst forlag)

Andre folkemusikk-bøker er Tones tragedie – balladesongaren Tone Høna, ei livsskildring av Olav Solberg (Skriveakademiet) og Menneskelyden – Sondre Bratland og folketonane som slapp fri av Marianne Lystrup (Novus). Skaparhug er om og av Knut Buen, satt sammen av Annfrid Berget Haukeland i anledning hans 75-årsdag. Også Ibsenhuset i Skien har fått sin egen praktbok på 400 sider, kalt Huset som endret byen.

Nasjonalbiblioteket arrangerte i år utstillingen Dårlig stemning, noe som også resulterte i utgivelsen Snø og granskog – språk, ideologi og nasjonalromantisk raseri i norsk svartmetall av Helge Kaasin.

Helge Kaasins bok om norsk svartmetall, gitt ut av Nasjonalbiblioteket i etterkant av utstillingen «Dårlig stemning». (Foto: Nasjonalbiblioteket)

My scene sucks av John Ivar Knudsen byr på egne fotografier fra norske og internasjonale punk- og hardcore-miljøer. Leif Gjerstad skrev Historien om Junipher Greene, en omfattende bok som bare er tilgjengelig gjennom boks-settet om bandet. Tingenes musikk – et portrett av Lars Saabye Christensen er ført i pennen av Leif Bull, og er utgitt av Cappelen Damm. Andre igjen tar saken i egne hender, som DJ-en Tage Slettemoen som har gitt ut The Biography of The White Shadow Of Norway som E-bok.

My Scene Sucks. (Foto: John Ivar Knudsen)

De to største musikkbok-forlagene i Norge konsentrerer seg begge om populærmusikk. På Hamar finner vi Absolutt Forlag, som drives av Erland Bekkelund. Dette forlaget har i år gitt ut fem titler: Nesten kjent, Folkeparken Ådalsbruk og Lille Liverpool – Da Shadowsmusikken kom til Ålesund. I tillegg har Prudence – The Hairy Fairies Day-by-Day kommet i andre opplag, mens Frank Zappa – The Nordic Stories er oppe i fem utgaver.

Det suverent mest aktive forlaget her hjemme er Falck Forlag. I 2022 startet Christer Falck opp Norske albumklassikere – bokserien, der hver utgivelse i serien tar utgangspunkt i et spesifikt album. Det har så langt kommet 73 bøker – der bare 12 av dem er skrevet av kvinner. Av bøker som ikke har blitt finansiert gjennom crowdfundingen, er 7 av 20 av kvinnelige skribenter. Forlaget har hele veien spurt like mange kvinnelige og mannlige skribenter om å bidra.

Boka om progbandet Wobbler, skrevet av Jacob Holm-Lupo, som selv er låtskriver, multiinstrumentalist, produsent og forfatter. Les musikkskribent Erik Valebrokks omfattende intervju med Holm-Lupo her, fra den lille øya han bor og jobber på. (Foto: Falck Forlag)

Følgende titler har kommet ut i Norske albumklassikere – bokserien så langt i år:

Tom Stalsberg: Farmers Market – Speed Balkan Boogie, Jacob Holm-Lupo: Wobbler – From Silence to Somewhere, Dag Gravem: Veslefrikk, Ørjan Nilsson: Kings of Convenience – Quiet is the New Loud, Knut Nærum: Front Page – Qualified, Ola Nordal: Arne Nordheim – Contemporary Music from Norway, Stella Marie Brevik: Popface, Lars Weberg: Ricochets – Slo-Mo Suicide, Ranja Bojer: Lillebjørn Nilsen – Original Nilsen og Kjell Nordeng: 1-2-6 – Curtains Falling. Jan Inge Reilstad kommer med Stavangerensemblet – Ta ein kjangs! neste uke.

Ytterligere 15 bøker i serien er planlagt utgitt mellom desember i år og mars til neste år. Vi må ellers ta med at nettopp boken om Aunt Mary skal feires på Popsenteret i Oslo fredag 24. november kl. 12.00. Arrangementet er gratis.

Red. mrk.: Artikkelforfatter Arvid Skancke-Knutsen jobber med CD-serien Norske Albumklassikere, som nylig passerte 500 titler. Han har også skrevet to snarlig kommende bøker i bokserien, og bidrar med et kapittel til antologien Songen, dansen, spelet.