Korps og kulturskole, én greie?

Et tett samarbeid mellom korps og kulturskole gjør elevene bedre til å spille og er dermed en typisk vinn-vinn-situasjon, mener både kulturskolerektor Karsten Selseth Landrø ved Stjørdal kulturskole og korpsdirigent Kjartan Klingen i Melhus skolekorps. Men da må kommunikasjonen mellom partene være tydelig, samarbeidet må ha god struktur og være akseptert hos begge samarbeidspartnerne.

Etablert samarbeid
Rektoren ved Stjørdal kulturskole har også lang fartstid som korpsdirigent, og nå har han skrevet masteroppgaven ” «Kulturskolen og korpset er én greie – en studie av samarbeidet mellom en kulturskole og et skolekorps»” I den retter han blikket mot en veletablert modell i både små og store lokalsamfunn: Samarbeid mellom kulturskole og korps.

I oppgaven har han gått Melhus skolekorps etter i sømmene. Det er et velrennomert korps som flere ganger har scoret høyt i NM i korps, og Melhus kulturskole har flere ganger vært med i utviklingsarbeid på kulturskolefeltet.

Mer spilletid gir bedre musikere
Den nye rammeplanen for kulturskolen forplikter kulturskoler over det ganske land til å samarbeide med frivillige aktører. Landrø konkluderer med at et godt samarbeid mellom kulturskole og skolekorps har mange store fordeler. Den største fordelen er det viktigste: At korpsmusikerne blir flinke til å spille:

– Et viktig element er rett og slett at elevene får vesentlig mer spilletid i uka når de spiller i korps enn hvis de bare tar timer på kulturskolen, sier Landrø

Effekten av dette er størst for de yngste elevene.

– En av mine informanter fortalte om elever som sluttet i korpset, men fortsatte i kulturskolen. Nivået på disse elevene gikk markant nedover i løpet av kort tid. Det betyr at korpset er med på å løfte elevene til et høyere nivå på instrumentet.

Aldersblandingen i korpset er også en viktig årsak til at musikantene blir bedre. Hver uke får de yngste musikantene spille sammen med noen som er flinkere enn dem selv. Landrø hevder at dette også er en av utfordringene når det kommer til utvikling av de flinkeste elevene.

Forskjellige aktører
Imidlertid er det viktig kulturskolen og korpset har en god kommunikasjon og har gjensidig respekt for hverandre hvis samarbeidet skal bli optimalt. Kulturskolen er en profesjonell offentlig aktør mens korpset drives av foreldre i fritida. Mens kulturskolen som regel har høyt utdannete lærere, er dirigenten den eneste profesjonelle i korpset. De fyller forskjellige roller, og dét bør de også være oppmerksomme på.

– Begge parter må være klar over hvor den andre står. Hvis korpset og kulturskolen har en god rolleavklaring vil det være et godt utgangspunkt for å samarbeide, sier Landrø.

Det ligger dessuten i kulturskolens mandat at den skal samarbeide med frivillig kulturliv.

– Det betyr at hvis det ikke er noe samarbeid bør kulturskolen ta initiativ for å opprette det. Korpset må selvfølgelig ikke føle seg forpliktet til samarbeid, men min oppgave viser at dette kan være bra for korpset.

Samarbeid gir økonomisk gevinst
Det er ingen hemmelighet at et korps er dyrt å drive. Blåse- og slagverksinstrumenter er dyre i innkjøp, og dirigenten skal ha fortjent lønn.

– I skolekorpset er instrumentene finansiert av blant annet foreldrebetaling, instrumentfond og dugnader. Kulturskolen har i utgangspunktet lite penger til kjøp av instrumenter. Det betyr at uten samarbeid med skolekorpsene ville kulturskolens utgifter til instrumenter vært vesentlig høyere enn i dag. Alternativt måtte alle foreldre kjøpe instrumenter til barna selv. Det siste ville muligens ekskludere noen fra å spille på grunn av kostnaden ved kjøp av instrumenter, sier Landrø.

Les også: Spill på lag med korps-foreldrene!

Også lønnsutgiftene til dirigenten kunne kulturskolene hatt problemer med å håndtere alene.

– Mange dirigenter har en stillingsstørrelse på 20 – 30 prosent for å dirigere et skolekorps. Kulturskolen måtte ha utvidet rammene ganske kraftig for å ta høyde for alle skolekorpsdirigenter. I Norge er det rundt 1000 skolekorps i dag. Det betyr at landets kulturskoler skulle økt antall stillinger med 200 – 300 for å ta høyde for skolekorpsene behov, regner Landrø.

I tillegg til disse to store postene kommer utgifter til noter, uniformer, seminarer og turer som korpsene også står for. Bonusen er dessuten at foreldre og barn blir godt kjent med hverandre på tvers av skoletrinn.

Tvangstrøye?
De norske kulturskolene er forankret i opplæringsloven. Den sier imidlertid ikke noe om omfanget av opplæringen. Landrø mener kulturskolen burde ha fått en forskrift som legger føringer og rammer for driften. Dette vil være den beste måten å sikre god drift i den enkelte kulturskole.

Men ligger det ikke en fare i at kulturskolen skal søke samarbeid med lokale, frivillige aktører? Blir den presset inn i trange, lokale rammer?

– Norsk kulturskoleråd har utviklet en rammeplan som mange kommuner nå velger å legge til grunn for drift av egen kulturskole. I denne planen ligger det også mange innspill til samarbeidspartnere i kommunene. Alle kommuner har aktører som er naturlige samarbeidspartnere. Det kan være alt fra grunnskoler, barnehager og videregående skoler til profesjonelle kulturutøvere. Samarbeidet kan omhandle både opplæring, utøvelse og opplevelsesarenaer, sier Landrø.

Ikke kulturskolens jobb å bygge korpset
Også korpsdirigent i Melhus skolekorps, Kjartan Klingen, er klar over at det ikke er kulturskolens jobb å bygge korpset. Dét er det dirigenten, styret, foreldrene og musikantene som har ansvaret for.

– Men at kulturskolen og lærerne er meget viktige del av suksessen er det ingen tvil om. Uten en positiv rektor og kulturskole og dyktige pedagoger og spillelærere hadde ikke korpset vært der vi er i dag. Så må dirigenten huske at kulturskolen har mange andre konserter, samspillgrupper og egne prosjekter som de også bruker tid på. Møter med korps, kulturskole, dirigenter og lærere gjør at vi hele tiden har en dialog. Årsplanen og aktivitetene til korpset ligger også i årshjulet til kulturskolen. Dermed unngår man at alt foregår samtidig, forteller Klingen.

Korpsnoter er en suksessfaktor
I masteroppgaven framhever Landrø bruken av korpsnoter i kulturskoleopplæringen som en av suksessfaktorene i samarbeidet mellom kulturskolen og korpset. Men kan ikke dette bli et pliktløp som tvinger elevene til å spille korpsstemmer med bare kjedelige etterslag? Hvor blir det av elevenes selvstendige musikalske utvikling?

– Bruk av korpsnoter i opplæringen er en suksess fordi det bygger opp under elevenes selvtillit. De opplever mestring både i korpset og kulturskolen. I korpset spiller barneskoleelever og videregåendeelever i samme gruppe. Det betyr naturligvis at det er en stor forskjell i nivå.

Landrø beskriver skillelinjen som går i alle korps:

– Et sted i alle skolekorps går det en usynlig linje mellom de som fikser stemmene sine raskt og de som trenger mye øving for å få det til. Denne er i stadig bevegelse. Langs linjen er det mange musikanter som beveger seg over og under etter som vanskelighetsgraden på musikken endrer seg.

Fellesskapet viktigst
Og uansett nivå på den enkelte musikant er fellesskapet det viktigste i et korps. Hver enkelt musiker må se seg selv som en del av helheten.

– Noen drar nivået opp og andre drar det ned, men sammen kan det likevel bli et godt resultat. Dirigenten kan velge å utfordre de flinkeste musikantene på solistoppdrag, gruppelederjobber eller enkel instruksjon, svarer Landrø når jeg spør om de flinkeste elevene får sitt.

Han mener kulturskolen også kan være den arenaen hvor de ivrigste musikantene får utfordringer utover det korpset kan gi.

– Ved å sette sammen ensembler fra forskjellige korps, gi lengre enetimer og mulighet for teoritimer og annen fordypning kan kulturskolen være med og løfte elever som ønsker flere utfordringer. En annen mulighet er å spille med voksenkorps.

Les også: Hva er en kulturskolelærer?

Korpsdirigent Klingen mener også at en god balanse mellom korpsnoter og annet materiale er viktig:

– Noen trenger kanskje mere støtte enn andre. Lærerne får oppdateringer fra dirigenten om repertoaret og hvilke stykker det jobbes med. Elevene skal ha med korpsnoter på spilletimen, men det er ikke alltid rom og tid til korps hver time. Kanskje trenger en elev hjelp til noen fraser, hjelp til en solo eller tips og råd for å komme i gang med egenøving på et nytt stykke. Opp mot konserter og konkurranser er det greit med ekstra hjelp.Den enkelte lærer kjører selvfølgelig sitt løp for å utvikle musikanten, og korpsnoter kan altså legges inn som en del av opplæringen i kulturskolen.

Korps er alt, og ikke en sjanger
Grunnen til at korpset og kulturskolen oppleves som én greie er at samarbeidet mellom korps og kulturskole fungerer veldig godt. Det er en dialog hvor fokuset på den enkelte musiker og dennes utvikling står sterkt. Dermed bidrar begge parten til å styrke og bygge opp hver enkelt musikant, uten å begrense ham eller henne.

– Hvis korpsmusikk hadde vært en egen sjanger hadde saken kanskje vært en annen, men det er det ikke. Korpsene spiller musikk i alle sjangre, fra populærmusikk via orkestermusikk til jazz og originalmusikk komponert for korps. Vi ser at norske skolekorpsmusikere havner i forskjellige ensembler som voksne. Alle norske symfoniorkestre og militærkorps har musikere med bakgrunn fra skolekorps.

– Det samme gjelder mange blåsere innenfor jazzensembler. Men det viktigste er alle de amatørmusikerne som har fått en hobby for livet og god kulturell oppdragelse på kjøpet, avslutter Landrø.