Dirigent Morten Øvrebekk ønsker å endre folks syn på hva som er god talentutvikling av blåsere.

Morten Øvrebekk foran Tasta skolekorps

– Jeg synes det er litt mye fokus på talenter, de man ser for seg at blir flinkest. Det er noe av det jeg tenker minst på, sier dirigent i Morten Øvrebekk, dirigent av Tasta Skolekorps, som for øvrig vant NM i skolekorps i fjor.

Torsdag skal han holde et innlegg med tittelen Hvordan utvikle talentet sitt i en gruppe? under en konferanse om talentutvikling for blåsere i Stavanger.

– Det viktige for meg er å lage et miljø der alle trives. Alle har et talent jeg har ansvar for å utvikle, uavhengig av nivå, fremholder Øvrebekk.

– Hvordan gjør du dette i praksis?

– Det er ingen kort oppskrift. Vi har et godt apparat rundt korpset, og jeg er en vesentlig del av det. I tillegg legger foreldrene og kulturskolen gode rammer. Alle musikantene får gode instruktører gjennom kulturskolen, der jeg også er ansatt.

Tasta Skolekorps kjøper i dag en rekke tjenester fra kulturskolen. De fleste av instruktørene er også tilknyttet Stavanger Brassband. Øvrebekk kaller det en heldig situasjon for korpset.

Tasta skolekorps under EM Utrecht 2018. Korpset kom på 4.plass

– Er det noe spesielt med å spille blås i korps, sammenliknet med andre konstellasjoner?

– Jeg tror korps er den beste plassen å spille blåseinstrument. Du får et godt miljø, og et stort ensemble å spille i. Alternativet er gjerne mange enetimer. Det er det noen få som trives med. Men de fleste synes det sosiale er det viktigste. I hvert fall i perioder i livet.

I følge Øvrebekk gjelder dette særlig før motivasjonen til å bli en virkelig god instrumentalist inntreffer.

– Skal vi snakke om mitt arbeid med talenter, må det nevnes at jeg gjerne ikke vet hvem talentene er før det har gått en del år. Noen av talentene vokser jo ikke frem før de går på videregående skole. Det er nesten overraskende hvor mye som kan skje de siste to tre årene frem til de fyller 19 og er ferdige hos meg.

– Hva tror du er årsaken til det?

– Det kan være flere ting. Noe handler om at du i ungdomsskolealder gjerne er litt usikker på hva du skal satse på. Du prøver ofte flere ting, både idrett og musikk, og sprer deg ganske mye. Det er gjerne ikke før sent på ungdomsskolen du tar et valg.

– I et korps får du også først de viktigste stemmene når du blir eldre. Og da må du ta et valg på om du skal fylle den stemmen. Da vil flere gå såkalt all in, om de har holdt ut såpass lenge.

Tull, tøys og stabilitet
Tasta skolekorps er blant korpsene som er mindre plaget med frafall. Korpset har i dag 110 musikanter, og det høye medlemsantallet har ført til at det har blitt etablert to korps i korpset.

– Det har ikke alltid vært slik. Men nå holder vi godt på musikantene. Vi er også et brassband. Janitsjarkorpsene er ofte større.

Øvrebekk har selv vært i korpset i over 30 år. En av hans roller inkluderer dermed å stå for stabilitet. I tillegg tar han mye ansvar for de yngste deltakerne. Han mener selv han har et godt tak på aspirantene.

– Jeg er litt morsom, tullete og greier å gjøre det kjekt for dem. Ungene kan ha mange rare forventninger til hva et korps skal være, og jeg må klare å fange opp alle de ulike typene så godt jeg kan. I tillegg er jeg svært tålmodig og tar meg god tid i begynnelsen.

– Jeg har et faglig opplegg; et øvingsregime, som alle må gjennom. Og så står de fritt til å velge hvilke ekstra sanger de skal spille. Noen er fornøyd med å gjøre bare det de må, mens andre velger mye. Det er min måte å differensiere på.

Heldige talenter
Han tror at det for utenforstående kan se ganske kaotisk ut på hans øvelser. Men det er et system der. Mens en del av øvelsen er strengt på fellesmaterialet, er det i mindre grupper rom for elevene å velge eget repertoar fra en omfattende øvingsbok.

– Det blir jo ganske stor forskjell i gruppene ganske tidlig. Men det synes jeg bare er show. Samspillet, det alle skal være med på, er jo ganske enkelt. Der forsøker jeg å få alle til å klare spille alt.

– De som har lettest for det, de som gjerne kalles talenter, de kaller jeg heldige. De fosser ofte fra i begynnelsen. Det lar jeg de få holde på med.

– Ser du ikke på dem som talenter?

– Joda. Men de er heldige med fysikken, og har bedre forutsetninger for å håndtere instrumentene. Noen har også evne til å løse utfordringer, fremfor å gjøre det vanskelig for seg selv. Er begge de tingene på plass kan de utvikle seg veldig fort. Min jobb blir da å ikke være i veien for dem, men legge til rette for at de kan utvikle seg videre.

– Mens normalelvene går sent gjennom øvingsboka, får de som tar det lett derfor lov til å hoppe over ting. Dette er en enkel måte å motivere alle på.

Alle barna får for øvrig velge hvilket instrument de vil spille når de begynner i korpset. En del ender gjerne opp med et annet instrument enn de begynte med, blant annet fordi mange har den misoppfatningen at det er enklere å spille et lite instrument. I tillegg tar det tid å finne ut hva som er fysisk mulig for den enkelte.

– Det er en utfordring i starten å få barna til å traktere instrumentet helt riktig. Snarere er det å krysse fingre for at de fungerer i korpset. For noen er det for eksempel lett å finne ut av munnstillingen, mens andre starter ut feil, og det kan være vanskelig å få endret på teknikken før de blir litt eldre.

Tasta skolekorps under Rogalandsmesterskapet i 2017

Foreldre på laget
Den viktigste suksessfaktoren for korpset mener han imidlertid har lite med det musikalske å gjøre. Derimot handler det om at han ved å følge barna fra de er små, også får kontakt med foreldrene.

– Dette er det mange som glemmer: Noe av det viktigste i et korps er at foreldrene trives. Vi tenker ofte at ungene skal holde på, og vi skal få dem til å spille. Men det viktigste holdepunktet er foreldrene.

– I perioder er det helt nødvendig å spille på lag med foreldrene. De aller fleste musikantene vil på et eller annet tidspunkt ønske å slutte, da trengs det foreldre som kan motivere dem til å fortsette.

– Men du må vel gjøre noen musikalske grep for å holde et nivå som har gitt 12 NM-titler?

– Ja. Det holder mål det vi gjør. Men for å komme dit, må man bygge et lag rundt korpset. Dette er et tålmodighetsarbeid som begynner med de minste. Deretter kommer pirking for dem som skal spille når det nærmer seg konkurranse. Jeg gir meg ikke før det låter bra.

– Det vi da jobber mest med, etter at notene er på plass, er klang og intonasjon. Å spille rent skiller de beste fra de andre. Mye abstrakt øving må til, og grundig jobbing.

Les også: Dette gjør en god musikklærer

Resultatene forklarer han delvis også med at det er kultur for å være gode i korpset. Forventningene fra alle hold er klare og tydelige, og det gjør det lettere for mange å motivere seg seriøst.

Øvrebekk mener at det man gjerne forbinder med en dirigent, som det å rent praktisk dirigere, bare er en liten del av hans rolle, kanskje 10 prosent av den. Resten går med på å bygge relasjoner. Alle skal oppleve seg sett, og han forsøker å si både hei og ha det til alle, på hver øvelse.

– På torsdag kommer jeg ikke til å snakke om hvordan man dirigerer en gruppe, men om hvordan man bygger et lag. Lagbygging står mye mer sentralt i idretten enn i musikken. Og jeg tror at det i vår sammenheng er et minus at vi fokuserer så mye på talenter, i stedet for å vektlegge miljøet rundt.

– For meg er det like viktig å utvikle en god amatør, som et såkalt talent. Det handler til slutt om at folk skal få et meningsfullt liv, om du tenker stort på det. Det er viktigste er å gi ungdommen en god oppvekst, kanskje en hobby og noe de kan ta med seg videre i livet.

– Hva ønsker du at de som kommer på konferansen skal sitte igjen med etter ditt innlegg?

– Jeg håper at de vil gå derfra med et litt annet syn på talentjobbing. For meg er talentfokuset på konferansen litt overdrevet. Har du bare blikk for talentene tror jeg du kan gå glipp av flere talenter. Noen utvikler seg sent, og har du bare fokus på enerne tidlig, vil disse andre ofte falle fra.

Korps mener han at har noe av denne lagbyggingen innebygd i sin struktur, slik at faren for å falle inn i talentfokuset dermed kan være lavere enn for eksempel i andre disipliner.

– Du ser nok denne vektleggingen oftere innen klassisk musikk. Mens det er mange som fortsetter å spille i korps som voksne, er det til sammenlikning veldig få amatørsymfoniorkestre.

Publisert:

Del: