Hvor stort er rommet for spesialisering i en kulturskole for alle? Anne Jordhus-Lier har forsket på musikklæreres identitet i kulturskolen.

Anne Jordhus-Lier Foto: Benjamin Ward

Hva kjennetegner profesjonsidentitetene til musikklærere i kulturskolen? Spørsmålet danner utgangspunktet for Anne Jordhus-Liers doktorgrad, som ble avsluttet med disputas på Norges musikkhøgskole (NMH) mandag 12. februar.

Jordhus-Lier har tidligere studert fløyte og musikkpedagogikk ved NMH samt musikkvitenskap ved Universitetet i Oslo. Hun har jobbet i grunnskoler, som dirigent for diverse korps, og ved flere kulturskoler. Det var erfaringene herfra, som dannet utgangspunktet for forskningsprosjektet hun har jobbet med siden høsten 2013.

– Da jeg studerte hadde jeg lyst til å bli fløytelærer i kulturskolen, litt fordi jeg så for meg et miljø av kollegaer hvor vi kunne skape noe og utvikle musikk- og kunstundervisningen. Men jeg jobbet i tre kommuner og kjente på at det var noe som ikke funket helt, jeg fikk ikke brukt kompetansen min til fulle følte jeg, forteller Jordhus-Lier på telefon i forkant av disputasen.

«Studien har identifisert flere institusjons- og lærerdiskurser som kjemper om å definere feltet. Institusjonsdiskursene kjemper om å definere hva slags institusjon kulturskolen skal være, mens lærerdiskursene kjemper om å definere lærerrollen. Ingen av diskursene har hegemoni, og studien skildrer et åpent felt med flere diskurser i binære relasjoner til hverandre», skriver Jordhus-Lier i introduksjonen til avhandlingen, som har fått tittelen «Institutionalising versatility, accommodating specialists».

Anne Jordhus-Lier Foto: Benjamin A. Ward / HiOA

Bredde versus dybde
Alle kommuner er i dag lovpålagt å ha et kulturskoletilbud, tuftet på bredde, allsidighet og sosial inkludering – en kulturskole for alle. Selv om Jordhus-Lier opplevde sin identitet i kulturskolen som fløytelærer, ble hun tidvis også satt til å utføre oppgaver utenfor sin ekspertise. Gjennom intervjuer med musikklærere samt analyser av den forrige og nåværende rammeplanen for kulturskolen og politiske dokumenter fra forrige og nåværende regjering, belyser hun i forskningen dette spennet mellom bredde og dybde, allsidighet og spesialisering.

– Kulturskolen skal blant annet gi et tilbud til de som ikke har lyst til å gjøre noe særlig hjemmearbeid og for de som ønsker å være i grupper. Men skal det være en kulturskole for alle er et av argumentene mine at det også skal være for de som har lyst til å gå i dybden. Hvis man skal undervise elever som ønsker å spesialisere seg så bør man også være spesialist selv. I høyere utdanning må det være rom for å fordype seg, men en slik utdanning må også gi et bredt grunnlag slik at du, når du kommer ut i kulturskolen, har en kunnskap som gjør deg åpen for å være fleksibel. Vi vet ikke hva som trengs om fire år. Det er studentene som skal ut i kulturskolen, som må være med på å forme den.

Få som «bare» er kulturskolelærer
Forskningsprosjektet tar for seg to kulturskoler på Østlandet og en på Vestlandet. Det er ikke en sammenlignende studie, understreker Jordhus-Lier, skolene og de totalt 16 lærerne som er intervjuet er valgt ut ifra variasjon. Kulturskolene likner i størrelse, men måten de jobber på er ulik. Noen har utstrakt samarbeid med grunnskolen, mens andre involverer videregående skoler i større grad. Intervjuobjektene er valg ut ifra variasjon i instrument, alder og erfaring.

Les også: Gjentakelsens kraft

Jordhus-Lier forteller hvordan de fleste lærerne hun pratet med opererte med flere identiteter, enten vekselvis eller i kombinasjon – fra musikklærer, instrumentallærer og musiker til musiker-lærer, coach og kulturskolelærer. Ifølge Jordhus-Lier refererer rammeverket for kulturskolen konsekvent til ansatte som kulturskolelærere, men kun et av intervjuobjektene i studien betraktet seg selv som det.

– De andre jeg snakket med sier at de jobber i kulturskole, men at de er pianolærer, musikklærer eller musikkpedagog. Det har jo betydning for hva man tenker at profesjonen er, som igjen har betydning for hvilke forventninger man har til hva man kan gjøre i jobben.

Tid og rom «en utfordring»
Jordhus-Lier understreker at en rammeplan for kulturskolen er både viktig og nyttig for å kunne sette noen standarder som gjør at kvaliteten ved de ulike kulturskolene ikke blir tilfeldig. Men hun er opptatt av at lærerne også bør involveres i prosessen.

– Styringen må komme ovenfra, men også nedenfra – da tenker jeg på lærerne. Rammeplanen gir rom for lokal tilpasning, og jeg tror lærerne noen ganger kunne hatt mer å si enn det blir gitt rom for.

Les også: Mangelfull informasjon og misvisende tall om kulturskolene

Utfordringene hun har kartlagt gjennom lærerintervjuene handler om nettopp dette, hvordan strukturene tidvis bidrar til å stramme handlingsrommet.

– Timene blir kortere og kortere, og det er større krav til effektivitet. Det er flere oppgaver i kulturskolen nå enn før, og man kan bli satt til å gjøre ting man føler man ikke har kompetanse på. En av de jeg intervjuet fortalte at da han skulle arrangere en elevkonsert følte han at han skyldte timer ettersom konserten i seg selv ble kortere enn de individuelle undervisningstimene til sammen. Nå våget han nesten ikke arrangere konserter eller finne på ting lenger. For å kunne drive god undervisning må lærerne ha tid og rom og mulighet til å bruke skjønn. Tidspress og krav om å telle timer virker ikke bra inn for verken lærere eller elever, noe jeg tror er en stor utfordring.

Anne Jordhus-Lier Foto: Benjamin Ward

I tidligere forskning og litteratur har Jordhus-Lier funnet størst vektlegging på identitetskonflikten mellom det å være musikklærer og musiker, men dette er ikke et aspekt som peker seg ut i hennes egne funn.

– Lærerne som står i bredde- og spesialiseringsproblematikken var tydeligst hos meg, det skiller seg fra en del tidligere forskning. En av de jeg intervjuet kalte seg musiker i vid forstand, da mente hun at det å undervise er en del av å være musiker. En annen igjen fant det konfliktfylt å se på seg selv som musiker i kulturskolen, i tillegg til å være musikklærer. Han så på seg selv som musiker utenfor kulturskolen.

– I lys av spennet du beskriver, mellom spesialisering og bredde, var det bedre før, med rene musikkskoler?

– Musikkskolen i Norge var forankret i den nordiske modellen og velferdsstaten. I motsetning til privatundervisning skulle det være et tilbud som ikke bare var for de rike og middelklassen. Den tanken har blitt satset på ytterligere for å nå bredere ut, og det tror jeg er kjempeviktig. Jeg mener at vi skal jobbe for at alle barn og unge, hvis de vil, skal få mulighet til å gå i kulturskolen. Men det må også inkludere de som vil ha fordypning, hvis ikke er ikke tilbudet for alle. Man må også se på det individuelle, slik at man ikke får fordypning i dans når man egentlig vil ha piano.

«Prøvd å ha et åpent sinn»
Jordhus-Lier jobber i dag ved sin lokal kulturskole i Aurskog-Høland og ved Fet kulturskole, hvor hun har vært ansatt i 10 år. Hun har i tillegg et vikariat i grunnskolen på ungdomstrinnet, og er timelærer på Arvika musikkhøgskolen i Sverige samt ved NMH.

– At forskningen har utspring i egne erfaringer, legger det føringer for hva du finner?

– Jeg har jo med meg oppfatninger av hvordan ting er, det må jeg ta med i beregningen når jeg gjør analyser. Det er både bra og vanskelig å forske på et felt jeg kjenner godt. Jeg har prøvd å være klar over hvordan jeg er en «insider», men samtidig prøvd å ha et åpent sinn for å kunne se nye ting.

Ved å avdekke spenningene som ligger i feltet, håper hun å kunne bidra til en åpnere debatt og skape rom for refleksjon blant lærere og studenter innen høyere musikkutdanning. Hun håper også funnene kan brukes av Norsk kulturskoleråd og i politisk arbeid. Og fire års forskning har kun gitt mersmak.

– Jeg er veldig glad i å jobbe som lærer, jeg er opptatt av politikk og kulturskole og grunnskoleutvikling, men jeg er ikke så glad i administrative oppgaver. Da er det mer interessant for meg å ha en stemme gjennom forskning. Jeg har lyst til å forske videre innenfor det bredere musikkpedagogiske feltet.

Publisert:

Del: