Mangelfull informasjon og misvisende tall om kulturskolene

Det er færre elever i kulturskolen. Men tilgjengelig statistikk viser hverken hvor stor nedgangen er, eller hvorfor.

Kalender

Lyden av Oslo: Frank Znort Quartet

20/02/2025 Kl. 18:00

Oslo

Lørdagsopera

22/02/2025 Kl. 1400

Oslo

Sist uke ble de offisielle tallene for kulturskolene lagt frem. Statistikken, hentet fra Grunnskolens Informasjonssystem (GSI), viser nedgang både i antall elever og elevplasser ved kulturskolene.

Les også: Elevtallet i kulturskolene synker

Antallet kulturskoleelever i skoleåret 2017/18 er 98 777, en nedgang på 1 200 fra i fjor. Samtidig viser GSI et fall på rundt 3500 plasser fra forrige skoleår da det var 123 967 plasser. I år var det 120 458 elevplasser ved de kommunale kulturskolene. Til sammenlikning var det rundt 10 prosent høyere oppslutning i toppåret 2011/12.

Upålitelige tall
I ettertid har administrasjonen i Norsk Kulturskoleråd sett nærmere på tallene, og deres gjennomgang viser at det har forekommet feilregistreringer som gjør tallene noe misvisende. Statistikken blir dermed upålitelig, skriver rådet nå på sine nettsider.

Ballade snakket med rådets direktør Morten Christiansen i forkant av at feilkildene ble kjent. Han forklarte da noe av nedgangen med nettopp rapporteringen, men da ved at rapporteringsrutinene har blitt forbedret:

– Flere skoler har fått administrative verktøy som har ført til at flere har ryddet i elevtallene bedre enn før. Mange har tidligere slitt med å rapportere riktig inn til GSI. Det har også vært en del feilkilder, sa Christiansen.

Når vi tar kontakt med ham igjen, etter at det altså har blitt klart at tallene fortsatt bygger på feilkilder, forklarer han at en gjennomgang gjort av eksperter tilknyttet rådets kontor viser at feilregistreringene kan peke mot lavere nedgang enn i statistikken. De har derfor valgt å dementere sin første sak om tallene, som fortalte om en brå nedgang.

– Vi har funnet eksempler som at skoler ett år har rapportert 5000 elever, og det neste 500, kun på grunn av en tastefeil. Det har ikke blitt fanget opp av GSI, og dette gjør statistikken upålitelig, forklarer Christiansen.

Fortsatt nedgang
Men selv om det ikke skulle være et så dramatisk fall som først antatt, viser statistikken likevel en tydelig nedadgående trend de siste fem årene.

Noe av årsaken til dette mener Christiansen kan relateres til at barnekullene i den samme tiårsperioden har sunket. I tillegg tror han skolene generelt har blitt flinkere til å håndtere ventelistene.

Begrenset informasjon
Samtidig er det mye de ikke vet om årsakene til nedgangen, ettersom GSI har begrenset informasjonen til antall elever, elevplasser og elevenes kjønn. Det er en overvekt av jenter i kulturskolen. Men det er ingen oversikt for eksempel over fordelingen mellom instrumenter eller uttrykksformer, ei heller stilarter innen dans.

– Vi skulle gjerne hatt bedre tall for å kunne videreutvikle kompetansetilbudet i kulturskolene, og rekruttere lærere til fagene som er i vekst. Hvilke fag eller instrumenter som er mest populære vet vi jo ikke noe om i dag.

Prisen for en plass ved kulturskolene har i gjennomsnitt ikke steget de siste årene, de dyreste har snarere hatt en prisjustering nedover. Christiansen mener det derfor er vanskelig å si noe om kostnadsnivået på i snitt 3000 kroner i året bidrar til nedgangen, selv om pris kan ha betydning for den generelle rekrutteringen.

– Hva skal dere bruke den informasjonen tallene tross alt gir til fremover?

– Kvalitetsutvikling. På samme måte som grunnskolen har et visst statistikkgrunnlag når de jobber med kvalitet, så kan vi bruke det vesle vi har i GSI. Dette er de tallene vi har. Og det er viktig at kommunene blir gjort i stand til å bruke dette materialet for å heve kvaliteten.

– Det vi ellers jobber med nå er å få kommunene til å vedta den nye rammeplanen for kulturskolene, og med å implementere planen. Vi tilbyr også et analyseverktøy for kommunene. Mer informasjon er viktig, ikke bare for å hindre nedgang i elevtallene, men like mye for å bruke kvalitet som argument for å øke elevtallene.

– Vil nedgangen få noen konsekvenser?

– Det har vi ikke vurdert ennå. Skulle det vise seg at nedgangen skyldes rapportering, så er det jo ikke nødvendig med store konsekvenser. Men det er klart at det på sikt kan få konsekvenser for det generelle kulturskoletilbudet, den enkelte kommunes bevilgning til sin skole osv.

– Vi skal uansett være oppmerksomme på at det er en nedgang, og gå enda dypere ned i materialet for å finne ut hva nedgangen skyldes. Med tallene vi har nå kan vi bare spekulere.

Kan bli bytte av måleverktøy
Christiansen er åpen for at Kulturskolene på sikt vil kunne måtte gå helt bort fra GSI som statistikkleverandør. Han peker administrasjonsverktøyet de selv har utviklet, og stadig flere skoler bruker, som en mulig løsning.

– Verktøyet gir oss også flere muligheter for en bedre statistikk. Her registres det helt ned på instrumentnivå.

Når det gjelder å snu trenden mot vekst for kulturskolene peker han særlig mot inkluderingsarbeidet i kulturskolen. Målet er å gi et videre kulturtilbud enn det skolene tradisjonelt har hatt. I tillegg kommer arbeidet med å bevisstgjøre kommunene på at de faktisk er skoleeiere for kulturskolene, på lik linje med grunnskolene.

Flere problem enn feilregistrering
Rektor Trond Brenne ved Kulturskolen på Nesodden er kritisk til GSI av flere årsaker enn feilregistrering. Han mener at måleverktøyet hverken fanger opp elevgrunnlaget eller virksomhetenes faktiske arbeid.

– GSI baserer seg på en én-til-en skole, slik den var på 80-tallet. Det var sikkert en grei registreringsmåte den gang skolen var rigget slik at alle lærere ble brukt til enkeltundervisning, men det er en merkelig måte å registrere aktivitet på i dag, sier Brenne.

Les også: – Kulturskolen må integreres i grunnskolen

Ved hans skole har de en rekke kortkurs i løpet av året. I tillegg har de gitarkurs for barnehagelærere, aktiviteter i samarbeid med ppt-kontoret, kurs for flyktninger og innvandrerkvinner. Kor- og korps bruker også kulturskolen aktivt. Ikke noe av dette blir registrert i GSI. Dels fordi flere av brukerne ikke er betalende enkeltelever som statistikken bygges på, og dels at telledatoen er satt til 15. september hvert skoleår.

Tveeggede ventelister
Også tellingen av ventelisteplasser, som GSI viser som en ganske stabil størrelse, er han kritisk til, ettersom det er svært ulik praksis for hvordan disse registreres, forvaltes og vedlikeholdes.

– Ventelister er en tveegget størrelse. Jeg kjenner til at nyfødte blir meldt på for å få nok ansiennitet på ventelistene. Hos oss opererer vi derfor med nedre aldersgrenser og elever kan tidligst søke ett år før nedre inntaksgrense. På den annen side, med ryktene om venteliste, er det mange som ikke søker kulturskolene fordi de ikke tror det er noen vits. Jeg tror en del kulturskoler og kulturskolerådet faktisk ønsker lange ventelister for å øve politisk press på å få økte bevilgninger.

Brenne nevner at hans skole har hatt en opprydding i ventelistene der de for eksempel har kontaktet elever som venter på gitarundervisningsplass.

– Disse svarer gjerne at de ikke venter lenger, men har lært seg å spille via Youtube. Så der har vi fått en konkurrent. Samtidig kommer flere av dem tilbake som 15-16 åringer for å avlære seg feilene de har lært.

– Får det noen konsekvens for din skole at GSI-tallene viser nedgang?

– Ja. Vi får jo stadig spørsmål fra kommunen: Hvorfor har dere færre elever nå enn for fem år siden, men like mange lærere? Da må jeg svare at vi har færre elevplasser, men vi måler ikke aktiviteten vår i dette.

Bør heller måle lærere
Brenne mener at det relevante målet er å se på antall årsverk i kulturskolene. Elevtallene kan bli kunstig høye eller lave utfra hvilken sjanger skolene velger å satse på.

– Velger du danseundervisning med 100 elever, så skyter elevtallene i været, mens velger du pianoundervisning til enkeltelever, blir tallene kunstig lave, ettersom lærerressursene er de samme.

Ved Nesodden kulturskole har det vært en nedgang i antall lærerstillinger, samtidig har elevtallet vært nokså stabilt, blant annet på grunn av samarbeid med skoler om musikkundervisning på 5. trinn.

– Nedgangen ellers skyldes kun økonomi. Vi måtte øke elevbetalingen med 40 prosent for å ikke kutte i stillinger, og da var det selvsagt flere som sluttet med begrunnelse i at det var for dyrt. Vi kunne gjerne hatt flere elever, men da måtte vi fått midler til flere stillinger.

– Det meste av det vi får til av nye tiltak har vi fått gjennom ekstern støtte, fra blant annet Sparebankstiftelsen. Det er nødvendig å være kreativ sånn, for kommuneøkonomien er ikke god nok.

For å kommentere og diskutere artikkelen må du være logget inn på Facebook. Dersom du har en mening du ikke får postet her kan du alltid sende oss en e-post.
Konserttips Oslo