Det er å håpe at korpsene snart får forutsigbar og god forvaltning på linje med de øvrige kulturinstitusjonene i landet, skriver Ola Ellefsen.

Kongelig Norsk Marines musikk korps i Horten Foto: Forsvaret

Søndag 4.november markerer Forsvarets musikk sitt 200-års jubileum med en storslått konsert i Operaen der alle Forsvarets profesjonelle musikere deltar. Historien om Forsvarets musikk gjennom disse 200 årene er historien om utallige konserter og musikalsk aktivitet av stor nasjonal betydning, men også historien om en skandaløs kulturforvaltning for en stor andel av landets profesjonelle musikere.

Tradisjonen med musikere i Forsvaret oppstod som et direkte behov for å gi signaler i felt og å holde takt ved marsjering, etter hvert også underholdning og adspredelse for soldatene. Det rene militære behovet bortfalt gjennom “de taktiske direktiver av 1905” der det ble redegjort for at behovet for musikere i kamp ikke lenger var nødvendig, fordi det nå fantes andre virkemidler til rådighet enn signaler. Dermed sto man igjen med en seremoniell og underholdende funksjon for musikere tilsatt i 6 brigadekorps rundt om i landet og den 140 år lange debatten om hva som skulle skje med korpsene var for alvor i gang.

Les også: Kutt for Forsvarets musikk

Kort oppsummert er historien at Forsvarets ledelse ønsker å legge ned korpsene (med noen unntak), mens politikerne ser det almennkulturelle perspektivet og at man ikke uten videre kan skrote en viktig del av nasjonal kulturell infrastruktur. Eller som det ble sagt i en av de mange stortingsdebattene: “Musikken gjer trass i alt at forsvaret iallfall har noko populært å fara med. At musikken er populær, har komiteen merka også av dei haugevis med protestar som har strøymt inn i haust mot nedlegging av korpsa. Vi trur at forsvaret av fleire grunnar treng desse korpsa, og for det sivile musikkliv vil det vere eit stort tap om desse stillingane blir inndregne.” (Kristoffer Rein SP, 1964).

15 ganger siden 1887 har nedleggelse av korpsene vært oppe til debatt i Stortinget. Mange arbeidsgrupper både i Forsvaret og i Forsvarsdepartementet, to stortingsmeldinger og en Norsk offentlig utredning (NOU) har søkt å finne løsninger rundt korpsenes tilstedeværelse uten at det har medført endringer på Forsvarets nedleggings-iver.

Når man leser historikken rundt nedleggelses-debattene, ser man at argumentene på begge sider er de samme i dag som de var for 100 år siden og at man går i en slags evig retorisk sirkel.

Hverdagen for Forsvarets musikere har i stor grad vært preget av en konstant usikkerhet for arbeidsplassene samtidig som de har opplevd hvordan det sivile samfunnet har slått ring rundt korpsene og mobilisert ved hvert eneste nedleggingsforslag. Som et av Forsvarets tydeligste ansikter utad, forvalter korpsene en militær historie og tradisjon som er viktig både for Forsvaret og som kulturhistorisk forvaltning for Norge. Samtidig er korpsene meget bevisste sin samtid og er både innovative og grensesprengende i formidling og repertoarvalg. Man søker hele tiden å imøtekomme og utvikle Forsvarets interne behov i tillegg til å være de beste ambassadører for Forsvaret utad.

En institusjon med en forvaltning der eier nesten ved hver anledning prøver å kvitte seg med den ville normalt ha bukket under for lengst, men Forsvarets musikk har trass i dette altså oppnådd den anselige alder av 200 år og er en av de eldste kulturinstitusjonene i Norge. I tillegg har de en kvalitet som er på topp internasjonalt og rekrutterer fra de aller beste musikerne Norge utdanner. Likevel oppleves forvaltningen av korpsene som en underfinansiert salderingspost som ikke på noen måte kan kalles en forsvarlig forvaltning verken av musikerne eller av samfunnsoppdraget. Nå som kulturdepartementet dessuten med-finansierer drift til korpsene og Forsvaret allerede der har spart nesten en tredjedel av totalbudsjettet, er likevel situasjonen i jubileumsåret at konsertaktiviten er redusert til langt under faglig forsvarlig og faglig ledelse forsvinner fra institusjonen.

Les også: Fare for kutt i Forsvarets Musikk

Et 200-års jubileum burde feires og markeres på aller beste måte og normalt får jubilanter en eller annen gave, men Forsvaret som eier velger å fjerne stillinger som en passende «jubileumsgave». I tillegg er driftsbudsjettet så marginalt at korpsene ikke har midler til å benytte seg av alle de dyktige dirigentene som finnes i Norge, eller å kunne spille konserter og oppdrag hver uke. Som alle topputøvere, det være seg innenfor musikkfeltet eller idrett, er man avhengig av daglig trening og samhandling for å holde nivået og utvikle det videre. Med dagens katastrofale forvaltning trosser Forsvaret Stortingets klare beskjed i 2016 om fortsatt drift av Forsvarets 5 korps ved å strupe tildelinga slik at korpsene knapt nok er operative.

Så når korpsene nå feirer sitt 200 års jubileum med en storslått gallakonsert i Operaen den 4. november, er det på tross av forvaltningen og ikke på grunn av den. Det er å håpe at man snarlig kan finne en permanent løsning som gir musikerne i Forsvaret en forutsigbar og god forvaltning på linje med de øvrige kulturinstitusjonene i landet. Det trenger både musikerne, Forsvaret og det øvrige kultur-Norge.

Ola Ellefsen, tidligere hovedtillitsvalgt i Norges Offisersforbund

Publisert:

Del: