Nå kommer pengene fra Asia

Da Dsign Music leverte låta «Genie» til den koreanske popgruppa Girls’ Generation, og solgte 2,5 millioner fysiske singler i 2009 forsto Jenssen at det var penger å tjene i Asia.
– Det var den sangen som gjorde at vi begynte å satse mot det asiatiske markedet. Men det var ganske tilfeldig der og da. Vi dro over for å se dem opptre i Tokyo, og da skjønte vi at dette kunne være noe å holde på med. Fansen var helt ville, og de vil ha fysiske produkter fra plater til plakater.

Det var med denne låta det begynte. For 10 år siden skrev Jenssen og firmaet Dsign Music låta «Genie» for den koreanske popgruppa Girls’ Generation.

Vi møter Jenssen i EKKO Music Rights’ nye studiolokaler ved Skanstull, helt sør på Söder i Stockholm. Musikkforlaget med det norskklingende navnet var noe han startet for å ta seg av rettighetene til låtskriverne på Dsign Music men også låtskriver-campene de arrangerte. Song:Expo i Trondheim ekspanderte til både Sør-Korea, Japan, Danmark, Bulgaria, Finland, Sverige og USA. Og det har det blitt mange sanger av, og derfor ble det naturlig å starte sitt eget forlag.

Etter et tre år langt opphold i Los Angeles kom det en forespørsel fra Soo-Man Lee, mangemilliardær, eier og president i plateselskapet SM Entertainment i Seoul om å etablere et forlag i Stockholm. Jenssen bygget videre på det han startet i Los Angeles, og sammen med Pelle Lidell, tidligere europasjef for Universal Publishing, og Hayden Bell som har vært Asia-sjef for Sony Music, etablerte de EKKO Music Rights i dagens form for tre år siden.

Spotify har endret spillereglene
I lokalet i Stockholm har teamet to plan å boltre seg på, med studioer på rekke og rad og flere oppholdsrom hvor man kan slappe av eller sosialisere.
– Vi har 25 låtskrivere som kommer hit hver dag som jobber i studioene. Seks av dem fløy til Seoul i går, for å være der i tre uker. Vi fortsetter å sende låtskriverne våre ut, forteller Jenssen.

I dag har EKKO Music Rights kontorer i Stockholm, Berlin, Los Angeles, Tokyo og hovedkontor i Seoul. I løpet av året skal de også åpne et kontor i London.
– Dsign Music eier deler av EKKO Music Rights, men selskapet er finansiert fra Sør-Korea av Soo-Man Lee som vi har jobbet med helt fra starten. Stockholm ble det naturlige stedet å etablere seg siden det er Europas pop-senter. Med selskap som Spotify og Soundcloud, samt alle de profesjonelle låtskriverne og artistene som holder til her, var det liten tvil om at dette var rett sted. Max Martin har nettopp flyttet tilbake til Stockholm fra Los Angeles. Utflyttinga til USA er litt over, nå flytter folk hjem igjen, mener Jenssen.

Spotify og dyr dollar er hans forklaring.
– Verden er drevet av spillelister. Alle plateselskapene kommer hit månedlig for å ha møter med Spotify, og artistene reiser gjerne hit for å markedsføre seg mot de som lager spillelistene. Tidligere da artistene dro til Sverige var det kun for å promotere seg i dette lille landet, nå kan de reise hit og vise seg frem til hele verden gjennom Spotify. At strømmetjenesten har blitt en massedrivkraft for Stockholm, det er det ingen tvil om. Dollarkursen har gjort det 40 prosent dyrere å ha et team i USA i dag sammenlignet med for få år siden. Det er bedre å reise over de få gangene i året man virkelig må være der, enn å bo der.

Betalingsvillige asiater
Men Robin Jenssens fokus er fortsatt rettet østover.
– Topp 10-lista på omsetning av musikk globalt har fortsatt USA øverst fordi de eksporterer til hele verden. Nummer to er Japan. De eksporterer ikke en eneste låt, men omsetter likevel nest mest i hele verden. På sjetteplass har du Sør-Korea. På sjuendeplass ligger Kina, som lå på 24. plass for noen år siden, forteller Jenssen.

QQ Music er kinesernes førstevalg når det kommer til streaming, med 700 millioner brukere, hvorav 120 millioner betaler for tjenesten.

– Det er nesten ingen i Skandinavia som har hørt om QQ Music, men det er en av verdens største streamingtjenester. Kineserne bryr seg ikke om Spotify eller amerikanske Apple, Youtube og Facebook, fordi de har sine egne alternativer. Men avtalene mellom plateselskapene og forlagene har kommet på plass slik at betaling for de digitale tjenestene nå begynner å gi effekt. Derfor har det også begynt å komme utbetalinger fra land vi aldri trodde vi skulle få penger fra. Indonesia, Vietnam og Thailand for eksempel. Vi vet at vi har solgt millioner av plater der, men aldri sett en krone. Nå kommer det plutselig utbetalinger på 100.000 og 200.000 kroner derfra. Dette begynte for ett år siden, så det er helt nytt.

Jenssen tror også India vil spille en stor rolle fremover. Han forteller at i løpet av det siste året har India økt omsetningen på salg av musikk med 40 prosent.
– I India betaler hver enkelt bruker rundt én dollar i året for fri tilgang til musikk og film. Det høres ikke så mye ut, men når 1,4 milliarder indere begynner å betale for streaming kan det bli snakk om fantastiske beløp.

Laboratorium, ikke fabrikk
Selv om Jenssen har base i Stockholm er han mer på farten enn på kontoret. Det kan fort bli 200 reisedøgn i året.
– Jeg må spille låtene vi har laget for kunder og hente inn nye briefs. Vi må holde oss oppdatert om hvilke artister som skal gi ut plate de neste månedene og hva slags låter som trengs. I Asia kan det fort være 2000-3000 låter som konkurrerer om å bli singel.

Robin Jenssen på kontoret i Stockholm (Foto: Thomas Kolbein Bjørk Olsen, Berlinkontoret)

– Hvordan får dere den singelen?
– Ti års erfaring! ler Jenssen.
– Vi har noen triks. Men det viktigste er at vi har gode låtskrivere. Noen som forstår markedet og gidder å skrive på spekk, og som tenker konsepter. Mange låtskrivere vil være litt artistiske og lage det de har lyst til. Det er flott, men da er de ikke riktig for oss.

Men det viktigste er at vi har gode låtskrivere. Noen som forstår markedet og gidder å skrive på spekk, og som tenker konsepter.

Jenssen mener musikkforlagene i dag også må jobbe som managere for låtskriverne sine. Det holder ikke å utbetale forskudd, og så ta opp tråden når en låt har tatt av. For å få solgt flest låter, og tjene penger, må man jobbe tett gjennom hele prosessen.

– Hvis vi skal ha de beste låtskriverne må vi være minst like bra som en major publisher og en manager kombinert. Vi bestiller flybilletter og hoteller og sender låtskrivere på camper, vi er i møter med plateselskapene, vi gir låtskriverne leads og briefs, vi besøker dem i studio og gir tips og tilbakemeldinger. Vi er på en måte hjulet de trenger for å omskape låtene de skriver til penger. Vi er aktivt tilstede under prosessen for det er ikke noe poeng at låtskriverne våre skal gå på jobb hver dag og skrive låter som ikke passer inn noe sted. Vi taper penger når de ikke tjener penger. Så vi må hele tiden være proaktive og passe på at de har riktige folk å skrive sammen med og som passer de briefene vi til enhver tid får.

Men Jenssen understreker at de ikke holder på med samlebåndsproduksjon. De er spesialister.
– Vi kaller oss ikke for en fabrikk, men for «the Lab», et laboratorium. Vi spesialproduserer produkter til de kundene som trenger dem.

38 førsteplasser
Arbeidsmoralen til de som jobber for Dsign Music og EKKO Music Rights sammenligner han med profesjonelle idrettsutøvere.
– Hvordan vant Marit Bjørgen sine renn? Hun hadde et treningsprogram som var bedre enn de andres, og hun trente mer enn de andre. Hvor mange timer du har tilbragt i studio, det er det som er avgjørende og gjør deg god. Vi vil jobbe med folk som er villige til å gå de ekstra milene, som gjør at man havner på veggen her, sier Jenssen og peker på innrammede Billboard-plaketter som representerer nummer én-plasseringer de har hatt. 38 stykker totalt.

– Det er ingen andre i Norge som er i nærheten av å ha fått til noe sånt. Det er ingen som snakker om det: 38 førsteplasser! Det er nesten litt uvirkelig.

– Det er ingen andre i Norge som er i nærheten av å ha fått til noe sånt. Det er ingen som snakker om det; 38 førsteplasser! Det er nesten litt uvirkelig.

Selv om det finnes flere norske pop-komponister i det asiatiske markedet, har det ikke vært helt stuereint. De fleste har jobbet mot USA. Men det er endringer på gang.
– De siste seks-syv månedene har man for alvor begynt å snakke om Kina og India. Det er på tide. Hele bransjen eies jo ikke fra USA, bransjen eies fra helt andre land. Universal Music eies av det franske selskapet Vivendi, Warner Music Group eies blant annet av den styrtrike oligarken Len Blavatnik fra Russland og Sony Music eies fra Japan. Verden består av 7,7 milliarder mennesker. Vesten som vi kjenner den og som det skrives om i våre medier består kun av 1,1 milliarder mennesker. Av de 7,7 er det 4,7 milliarder mennesker i Asia, og hittil har nesten ingen brydd seg om dette markedet? Det er mystisk for meg, fordi vi har gjort det i ti år!