Foto: Trondheim Song Expo

Låtskriving på plakaten

Trondheim Song Expo anser årets camp som en suksess. Men hva tilbyr campen utover samarbeid? Og kan det sammenliknes med et studie?

Kalender

Operapub på Grønland Boulebar

08/02/2025 Kl. 1900

Oslo

Konsert med TRIO R3 i Jar kirke

08/02/2025 Kl. 16

Oslo

Lørdagsopera – Kaffekantaten m.m.

08/02/2025 Kl. 1400

Oslo

70 låtskrivere og 10 delegater deltok på låtskrivercampen Trondheim Song Expo 2015, som gikk av stabelen i september. Campen er delt i en regional, en nasjonal og en internasjonal del. Rundt halvparten var påmeldt sistnevnte.
– Campen var mindre i studio og i antall deltakere i år. Men det har fungert veldig bra. Vi så allerede på den regionale campen at nivået var skyhøyt, og sendte hele seks låtskrivere videre til internasjonal del. Det har vi aldri gjort før. Den generelle feedbacken og interessen har vært kjempestor fra plateselskap og A&Rs, sier prosjektansvarlig for Song Expo, Are Bergerud i Tempo.
Han trekker også frem at campen har hatt ringvirkninger lokalt, som at låtskrivere har funnet sammen og deler kontor.
Lære å samarbeide
Bergerud forteller at låtskriverne settes i grupper, som skal samarbeide seg frem til låtmateriale. Forskjellen på campens ulike nivå er først og fremst tiden som står til rådighet på en lead. På den internasjonale delen skal det gjøres to låter på samme tid som en på den regionale delen.
Målet med denne formen, forteller Bergerud, er nettopp at låtskriverne skal lære seg å samarbeide. Det er mentorer tilstede, men deres rolle er i selve den kreative prosessen mer tilbaketrukket.
– Er samarbeid mangelvare i dag?
– Ja, i Norge er det det. Man kan kanskje si det er sånn globalt sett også. I Sverige har du låtskriverkollektiver med mange studioer der folk løper på tvers av studioer. Der er det ikke noen mangelvare. Det er litt rart når du har en regional camp for Midt-Norge, og så er det få som har møtt hverandre før.
– Song Expo er viktig for å bygge nettverk opp mot nasjonale og internasjonale låtskrivere. Men det er regionalt vi virkelig har sett resultater, hevder han.

Deltaker på nasjonal camp Foto: Trondheim Song Expo


Lette i Asia
Årets camp fokuserte på K-pop, altså såkalt koreansk kommersiell popmusikk. Årsaken er ifølge
Bergerud at det er mindre politikk og dermed lettere å få pichet inn en låt i Asia. Med politikk mener Bergerud formalitetene rundt å få solgt inn materiale til plateselskapene.
– Det er lettere å finne den riktige veien inn for en låt i Asia. I tillegg er det en ny måte å skrive musikk på. Det er ikke samme stil som i Europa og USA, som jo er den musikken vi blir introdusert for. Samtidig ser man, mye på grunn av arrangement som Song Expo, at musikksmaken blir globalisert og snart treffes på midten.
– Har dere eksempler på internasjonale låtsuksesser fra Song Expo?
– Girl Generation og deres album Lion Heart’s kom på 1. plass på Billboards world-liste. Det er skrevet på Song Expo i 2014. Der har du åtte nordmenn som har skrevet musikk for et asiatisk marked, men som havner på topp på den amerikanske listen.
– Du trekker frem nettverksbygging, på nettsidene er det nøkkelordet, men hvilke andre nettverk kan en få ut av campen?
– I nettverk legger vi ganske mye. Det kan være kontakt med en som bor i nærområdet, som du kan møte og skrive gode låter med, men det kan også være at du kan få hilst på Pelle Lidell (A&R i Universal Sverige red. anm.) eller Paul Kennedy (britisk publisher red.anm) på et internasjonalt plan.
– Men i tillegg til nettverk er dette en kreativ camp. Det er kunstnere som skal hente ut tanker og ideer fra hverandre i prosessen med å skrive en låt. Du blir flinkere på håndverket også. Vi har også et apparat for å pitsje alle låtene opp mot plateselskapene. Skriver du en god sang så blir den også pitsjet.
Avhengig av støtte
Trondheim Song Expo hadde femårs jubileum i år. De tre siste årene har arrangementet vært knyttet til Trondheim Calling med felles administrasjon, og het da også Trondheim Calling Song Expo. I år har Tempo, et regionalt kompetansesenter for rytmisk musikk og musikknæring, tatt over prosjektet og regner det som spydspissen blant sine prosjekter.
Tempo drives hovedsakelig gjennom midler fra Trondheim Kommune, i tillegg til prosjektmidler fra ulike sponsorer. Flere er inne og støtter Song Expo; Music Norway, 4sound, Mink og NOPA har levert økonomiske bidrag, ifølge Bergerud.
– NTNU musikkteknologi er også en vesentlig partner. Og D:Sign Music har vært konsulent og partner i konsulent i hele prosessen
– Er det økonomisk bærekraftig i dag?
– Nei, men jo. Den eneste inntekten Song Expo sitter på er en deltakeravgift som er så lav som overhode mulig. Avgiften er der for å dekke kost og catering. Det er bærekraftig i det at vi har så mange gode sponsorer som er interessert i prosjektet og å drive det fremover.
Det koster 400 kroner for regional camp, 800 for nasjonal camp og 1000 for internasjonal camp. Flere av deltakerne på den internasjonale delen er inviterte. Disse må ikke betale for oppholdet.
Skandinavisk utvidelse
Bergrud er imidlertid klar på at det er behov for utvikling om de skal bygge campen i den retningen de vil. Nå sonderes mulighetene for å lage en egen Skandinavisk camp, blant annet gjennom samarbeid med en tilsvarende camp i Århus i Danmark
– Vi sitter i evalueringsprosessen for årets camp, og vi konkluderer at det har vært en kjempesuksess. Vi ser at det er behov for å utvide den regionale delen, og ser ut i Norden, forteller han.
Om det blir et nordisk samarbeid vil avgjøres i slutten av november. Da vil også datoene for neste års camp være klare. Sannsynligvis blir det juni 2016.
Advokat Hans Marius Graasvold Foto: Marte Vike Arnesen


Viktig med klare avtaler
Det kan være flere utfordringer med den form for samskriving som finner sted på Song Expo. Advokat Hans Marius Graasvold er ekspert på rettighetsjuss. Han peker på avtalen låtskriverne imellom som e viktig element.
– Med mindre deltakerne lager en avtale som sier noe annet, vil de få opphavsretten til låten sammen, i fellesskap. Alle mulige måter å utnytte materialet på må de være enige om, hver og en. I det ligger det også at de må være enige om fordelingen av eventuelle inntekter, hvor det skal utgis og av hvem.
Campen har det asiatiske området som mål. Dette gjør at det også kan oppstå utfordringer i møte med kontraktpraksis i andre land, og hvilke lands lover som eventuelt skal gjelde. Når det gjelder utformingen av avtaler mot utenlandske markeder har Graasvold noen klare råd:
– Man bør legge seg så nær som mulig opp til de avtalevilkårene en har her hjemme. Og så bør en avtale at enhver tvist eller uenighet avgjøres etter norsk rett og i norske domstoler. Om du ender opp i en konflikt med noen som bor i et land langt unna kan du i de aller fleste tilfeller glemme å nå frem med det.
Årsakene til dette er ifølge Graasvold at det vil koste altfor mye å drive frem en slik sak. Lovene kan også være forskjellige, men vel så viktig er hvordan lovtekstene vil tolkes. Bern-konvensjonen gir relativt like rettigheter til rettighetshavere. Men en skal være oppmerksom på nyanseforskjellene.
– Er det problematisk dersom det ikke er inngått kontrakter under campen?
– Ja, det er en klassiker i ulike sammenhenger, som konkurranser eller denne type camp, der folk som ikke kjenner hverandre fra før samarbeider. Spørsmålet er også hvordan det bindes opp mot arrangørene. Det å inngå i slike samarbeid uten å ha en kontrakt i bunn, det er uansvarlig.
Hilde Norbakken og Askil Holm Foto: Universitetet i Agder


Skriving som hovedinstrument
Låtskrivercampene er tenkt som et tillegg til studiemuligheter som allerede finnes i Norge. Utdanning i låtskriving tilbys på flere Folkehøgskoler blant annet Skiringssal, Seljord og Voss. Låtskriving er også valgfag på Musikkhøgskolen i Oslo og på Westerdals Oslo ACT.
Universitetet i Agder (UiA) tilbyr fra i høst en bachelor med låtskriving/artist som hovedinstrument. Initiativtakerne er universitetslektor Hilde Norbakken ved Institutt for rytmisk musikk / fakultet for kunstfag ved UiA og artist/låtskriver Askil Holm som i dag er timelærer på studiet.
– Det er ikke et eget låtskriverstudie, men en utøvende bachelorgrad i rytmisk musikk, der låtskriving/artist er hovedinstrumentet. Det er lagt opp slik for at låtskriverne skal ha de samme fagene som instrumentalistene og vokalistene, eksempelvis ryggmargsfagene hørelære, samspill, arrangering, musikkteknologi og musikkhistorie. Det er viktig at de får et likt grunnlag som andre musikere, og at faget har åpning for å skrive musikk i alle mulige genre og former. Vi har ikke som mål å være en hit-fabrikk, men et kreativt studiested og miljø for musikere, artister og låtskrivere, sier Hilde Norbakken.
Kursene foregår dels som én til én undervisning, med veiledning sammen med mentor både på tekst, det melodiske/harmoniske/formmessige og selve låtskriverprosessen. I tillegg bruker universitetet profilerte gjesteforelesere.
– Låtskriver/Artist-studiet vektlegger utøvere, så de som bare skriver kommer nok ikke hit. Det er et valg vi gjorde når vi startet dette,fordi vi har et utøvende fokus hos oss.
– Hva gir en låtskrivercamp som et studie ikke gir?
– Nå har ikke jeg vært på Song Expo, så jeg kan ikke si mye om hvordan de gjør det der. Men det er klart at intensiteten en har på låtskrivercamper, der man møter folk man ikke har jobbet med før, og energien som oppstår der er noe eget. Den prosessen foregår over lenger tid på et studie som varer i tre år. Dessuten jobber man nok mer alene her. Co-writing er viktig, men studentene jobber mye med å skrive til seg selv, og gjør co-writing i tillegg.
– Også her møter studentene nye folk som de kan skrive med. Hvert år kommer nye kull, og man blir kjent med nye medstudenter hele tiden. Å jobbe med faget over tid som en bachelor gir det et annet tidsperspektiv på låtskrivingen enn når en skal få ut en sang på en dag. Dette tidsstrekket kan gi noe til låtskrivingsprosessen også.
Stilas for låtsnekkere
Målet med studiet er at studentene skal lære seg ulike måter å skrive på, og et sett av metoder og verktøy for å skrive selv og inspirere andre. Ønsket er å lage det Nordbakken kaller et stillas for låtsnekkere. I tillegg kommer det å kunne lære seg å skrive for andre, beherske flere språk og en økt allmenn musikkforståelse.
– Vi vil gi dem en bredde slik at studentene kan arrangere låtene sine, jobbe med å produsere dem og spille dem inn i studio på skolen. Vi har hele kjeden tilgjengelig i at det hele tiden er musikere tilstede. Vi vil gi dem en helhet som låtskrivere og artister.
– Vi følte at det manglet noe, og at dette komplimenterte vårt studietilbud, og vi ønsket å gi låtskriverne en studiemulighet. De er jo en veldig viktig bit i musikknæringskjeden. Vi har også laptop som hovedinstrument, som matcher godt mot låtskriverne.
– Har du inntrykk av at det er for lite samarbeid mellom låtskrivere i dag?
– Jeg vet ikke om jeg er rett person til å svare på det. Men det er mange som sitter på sin egen tue, så alt av samarbeid er på en måte en god ting. Samtidig er det noe med å respektere at folk skriver forskjellig. Noen skriver alene, og det er det de får til, mens noen trenger å ha noen å skrive sammen med.
– Jeg synes at det å få låtskriving på plakaten – også som fag under utdanning – er utrolig viktig. Det har vært litt hemmeliggjort hva låtskriving er for noe, og alle har sin egen måte å gjøre det på. Det er viktig å gi det en fortjent plass.
Antall søkere i høst var høyere enn hva Norbakken forventet for et førsteårsstudie. Det ble holdt opptaksprøver på lik linje som for de øvrige studieretningene.
For å kommentere og diskutere artikkelen må du være logget inn på Facebook. Dersom du har en mening du ikke får postet her kan du alltid sende oss en e-post.
Konserttips Oslo