Alt annet enn kjedelig
Episk, mange akkordprogresjoner og gjerne flere sjangre i samme låt. Slik lyder oppskriften på en hit i Japan eller Korea.
Sist onsdag arrangerte Music Norway i samarbeid med Musikkforleggerne åpent hus om det asiatiske markedet. I panelet satt forlegger og produsent Robin Jenssen, låtskriverne Anne Judith Stokke Wik og Mats Lie Skåre (kjent som Slipmats), og forlegger Steinar Fjeld.
Spørsmålet de skulle svare på var: Hvordan få en hit i Japan eller Korea?
– Det må aldri låte kjedelig. Repetisjon er greit, men det må hele tiden tilføres nye elementer. Det funker ikke med klassisk vers og refreng, sier Slipmats fra scenen og utdyper;
– Det handler om struktur. Skriver du for Bieber kan du godt gjøre en hel låt med tre akkorder. I Asia er lytteren mottakelig for mer forandring og variasjon.
Konsept og koreografi
Panelet trekker frem flere årsaker til at låter med mange forandringer slår bedre gjennom i Asia enn i Europa og Nord-Amerika. Noe kan skyldes ulik musikkestetisk kultur, historie og lyttevaner. Vel så viktig er rytmikken i det japanske eller koreanske språket. Disse språkene er bygget med mange stavelser, for eksempel trenger man flere stavelser på å uttrykke meningsinnholdet i ”I Love You”, noe som igjen vil påvirke rytmikken i musikken.
I tillegg er det gjerne flere medlemmer i et band enn det vi er vant til i Norge eller andre vestlige band. Dette har innvirkning på låtenes lengde og gir et mulig større behov for variasjon. I følge Wik er det ofte rundt ni og helt opp til 16 bandmedlemmer, som alle skal skinne i løpet av låta.
– Konsept er viktig. Du må skape en stemning, utbrodere denne, gjerne ved bruk av store virkemidler. Det kan godt låte både pompøst og episk eller filmatisk, og ha plass til harper, vindeffekter, bølger til og med en” spoken intro”, sier Wik, og legger til:
– I tillegg må du huske på koreografien. Det visuelle er en stor del av det musikalske.
Slipmats lager såkalte tracks, altså lydbildet i låta, mens Wik er ”topliner”, som vil si melodi- og tekstforfatter. De samarbeider ikke, men representerer ulike roller i en låtproduksjon. Jenssen hevder at en god låtskriverprosess minst bør bestå av tre personer, og at tiden der én person kan lage en hit på egenhånd, på gutte- eller jenterommet, er forbi. Særlig i Asia, men til dels også i Vesten.
Les også: Estetikk og pragmatikk
Mange ord og flere rytmer
Både Slipmats og Wik jobber med lokale tekstforfattere som oversetter tekstmaterialet til lokalt språk. Mens Slipmats lager liksom-engelsk for å gi et tekstlig rammeverk til tracket, har Wik engelsk som arbeidsspråk.
– Jeg må forholde meg til at japanerne bruker mange flere ord. Melodien må være mer rytmisk, mer stakkato og det må presses inn mer informasjon enn hva låtskrivere er vant til å gjøre her. Det kan ikke være lange linjer, det passer ikke språket, forteller Wik til Ballade etter panelsamtalen.
Hun understreker at det ikke finnes noen snarveier inn til de asiatiske hitlistene, samtidig som hun mener det kan være morsommere å jobbe nettopp mot disse markedene. Ikke minst fordi låtene både kan være emosjonelt store og vare mye lenger enn en tradisjonell vestlig hitlåt.
– Det er veldig gøy. Du får mye større kunstnerisk frihet enn når du kun har tre akkorder og knappe tre minutter og ti sekunder til rådighet, som er malen for en hit i Norge. Du kan eksperimentere mer. Noen av låtene likner også mashups, der du blander sjangre.
– Det er få begrensninger. Skal det være emosjonelt, så skal det være veldig emosjonelt, som i mye patos, bomber og fyrverkeri. Asiaterne er veldig glade i strekke strikken langt, og i å ha temposkifter innen en og samme låt. I tillegg bruker de utrolig mye penger på musikkvideoer og det må skrives inn rom i musikken for en spektakulær koreografi som benytter seg av taktskiftene i låten. Musikken er sånn sett bare en del av en pop-pakke.
Wik jobber både fra Trondheim og i Asia. Skriveprosessen er imidlertid den samme uavhengig av hvor hun eller hennes to faste kreative partnere sitter. Hun får et oppdrag og skriver låtene på bestilling, med samarbeidspartnerne. Det viktigste for henne er å være tro mot egen inspirasjon, fremfor å prøve å likne forestillingen om det asiatiske. I likhet med Slipmats påpeker hun at de får jobben nettopp på grunn av sin nordiske bakgrunn, og hva det innebærer av hva vi vil kalle en vestlig, mer minimalistisk tilnærming til popmusikken.
Mer avansert
Slipmats skriver tracksene alene, men samarbeider med to eller tre andre om melodiene. Til Ballade omtaler han det japanske lydbildet som mer avansert enn det en finner i en norsk eller amerikansk hitlåt. Dette har igjen innvirkning på måten han jobber på.
– Man må pushe seg selv. Gitar er mitt hovedinstrument, men når jeg skriver låter rettet mot Asia gjør jeg mer på piano. Når jeg skal skrive begynner jeg med akkorder og akkordprogresjoner med melodier, og så kommer produksjonen med overganger og lyder, dill dall og pynt etterpå.
– Når jeg skriver for Japan er det ellers ofte en større prosess enn når jeg skriver for noen i Norge. Her er det oftere slik at jeg skriver en låt, og så klaffer den så mye at det blir selve låten, mens i Japan blir det mange flere runder før låten blir ferdig.
– Du sa tidligere at det er viktig at låten ikke blir kjedelig, hva defineres som kjedelig?
– Det handler om å holde på oppmerksomheten til lytteren. Du kan ikke bare loope en sekvens eller dvele ved et riff for lenge, det må skje ting i låta. Men samtidig, jeg skal ikke bestemme hva som er kjedelig eller ikke.
Nettverk
Fra scenen ble det nevnt at ”har man en god låt så er man et stykke på vei”. Samtidig ble det understreket at nettverk er mer enn en fordel for at låten skal finne veien. Jenssen og Wik trekker frem Trondheim Expo, låtskrivercampen de startet i 2011 som et godt sted å begynne. Men det kan like gjerne være andre låtskrivercamper, understreker de.
– For oss var Trondheim Expo helt avgjørende. Vi har fått knyttet til oss veldig mange mennesker, flinke talenter. Vi inviterer A&Rs som går fra rom til rom. Denne kontakten har gjort at vårt selskap har fått solgt inn over to hundre låter til det asiatiske markedet. Flere av dem har fått topplasseringer, sier Wik, og fortsetter;
– Det er veldig bra for alle låtskrivere å dra på camper. Du møter mennesker, og selv om dere ikke får mulighet til å skrive på campen, så har dere fått kontakt og kan møtes senere. Det samme gjelder kontakten med A&Rene. Det er like viktig med nettverking som med låtene som faktisk blir laget.
Trondheim Expo kan vise til 50 solgte låter. Mange av dem til Asia.
Les også: Låtskriving på plakaten
Vil bli kontaktet
I tillegg til nettverk er det nok en ting låtskrivere og andre i musikkbransjen bør være oppmerksomme på. Fjeld fortalte flere anekdoter om hva som fungerer eller ikke i møte med japansk bransje. Det viktigste er profesjonalitet og å ikke stille uflidd i møter.
Samtidig uttrykte han overraskelse over at ingen har tatt kontakt for å benytte hans nettverk i Japan etter flere suksesshistorier, helt fra Trine Rein slo gjennom på midten av 90-tallet til to av låtskriverne han arbeider med i dag; Magnus Bertelsen og Erik Fjeld. De to er kanskje mest kjent for å skrive for Marcus og Martinus, men har også gjort en rekke hits for store japanske navn.
– Folk er dårlig til å ta kontakt. Jeg vet ikke hvorfor. Men det finnes to type bakmenn, slike som meg som helst ikke vil bli gjenkjent, eller slike som står foran artisten. Det er kanskje derfor folk ikke tar kontakt. Men det er litt rart at ingen sender inn en demo, sier Fjeld til Ballade.
Han benytter anledningen til å oppfordre låtskrivere til å ta kontakt. Skulle noen ta oppfordringen, bør materialet imidlertid være ferdigprodusert, eller ”radioklart” som Jenssen kalte det fra scenen.
– God popmusikk har selvfølgelig et marked over hele verden. Jeg ønsker at noen kan sende meg noe som likner på en låt som har slått gjennom i Japan eller i Korea. Klarer de det, så klarer de å jobbe på bestilling. Det er omtrent sånn en brief, altså bestilling, ser ut. Det er en kakeoppskrift.
Les også: Lytter for å lykkes som låtskriver
Selger skiver
Og lurer noen på hvorfor dette markedet er interessant, ble også dét besvart i Music Norways åpne hus. I både Japan og Korea selges det fysisk musikk. Får du en nummer én hit selger denne i minst 100 000 eksemplarer. I tillegg gis det ut en rekke EPer, hvor hiten ofte får et forlenget liv.
Foreningen Ballade er eier og utgiver av redaksjonelt uavhengige Ballade.no. Pr i dag er NOPA, NKF, MFO og NMFF medlemmer i Foreningen Ballade.
Ledige stillinger
Kunstnerisk leder Trondheim Voices
Stiftelsen Midtnorsk jazzsenterSøknadsfrist:15/01/2025
Produsent
Stiftelsen Ungdomssymfonikerne Søknadsfrist:05/12/2024