Musikk i NRK og KORK blir én enhet: Ønsker å styrke musikkens plass i samfunnet

Ansatte i de to sammenslåtte funksjonene hadde første dag på jobb sammen i dag. Orkestersjef i KORK, Rolf Lennart Stensø, forteller til Ballade at ledergruppa i NRKs kulturavdeling har jobbet med forslaget siden før jul, og at prosessen har skjedd i tett dialog med tillitsvalgte og verneombud, med arbeidsmiljøvurdering og drøfting i slutten av januar.

Bakgrunnen for sammenslåingen er å styrke arbeidet fagmiljøene innenfor kulturavdelingens sjangre gjør, fortsetter Stensø.
– Vi ser for oss at ved å slå sammen redaksjonene skal vi få større effekt ut av programinnholdet. Og få større synlighet ute blant publikum ved å tenke og jobbe sammen. «Sammen blir vi sterkere» er en ønsket effekt.

For eksempel ser vi at interessen for klassisk musikk er større blant publikum, enn lytter- og seertallene skulle tilsi. Dette ønsker vi å gjøre noe med.

– Hva vil sammenslåingen bety for de ansatte i Musikkenheten og KORK?
– To sterke fagmiljøer skal jobbe sammen som en enhet. Det vil de ansatte merke gjennom flere felles prosjekt, men også gjennom de prosjektene som allerede er felles. Med én ledelse er målet å oppnå sterkere samarbeid om de musikksjangrene som vi har ansvaret for, og som nå har et uutnyttet potensial blant publikum og i samfunnet for øvrig.

– For eksempel ser vi at interessen for klassisk musikk er større blant publikum enn lytter- og seertallene skulle tilsi. Dette ønsker vi å gjøre noe med, og da er felles store satsinger og målsettinger et virkemiddel.

– Og hva vil sammenslåingen bety for musikklivet i Norge, og for lytterne?
– Forhåpentligvis skal vi klare å kommunisere bedre med det eksterne musikklivet, bli en tydeligere stemme på vegne av NRK, sier Stensø, og utdyper:
– Hver for seg representerer KORK og Musikkredaksjonen sterke fagmiljøer og viktige lagspillere for musikklivet i Norge. I noen tilfeller er det dobbel kontakt mellom NRK og eksterne aktører. Nå kan vi snakke sammen, der NRK snakker med én stemme. Som for eksempel innhold til Jungeltelegrafen (radioprogram på NRK P2, red. mrk.). Her vil vi i større grad kunne kommunisere helhetlig og langsiktig.

Vår teori er at dagens lytter- og seertall ikke reflekterer den egentlige interessen for disse sjangrene i samfunnet.

Den nye redaksjonslederen forteller at det å «styrke musikkens plass i samfunnet» er en hovedambisjon for sammenslåingen, men at tre delmål også er førende for arbeidet: Å styrke innholdet til publikum, styrke internt samarbeid og samhandling og å styrke det eksterne samarbeidet.

– Det er viktig å understreke at alle målene ikke leveres med en fasit for utførelse. Dette er selvfølgelig noe vi skal finne ut av sammen, i den nye enheten.
– Når det er sagt, så ser vi at de sjangrene vi jobber med – klassisk/samtidsmusikk, jazz/blues, folkemusikk og global musikk – er marginale musikkformer i dagens mediebilde. Dette gjelder ikke bare i Norge. For å lykkes i arbeidet med å finne denne musikkens plass i dagens medieverden er det viktig at vi jobber på lag, både internt og eksternt. Vår teori er at dagens lytter- og seertall ikke reflekterer den egentlige interessen for disse sjangrene i samfunnet.

– NRKs musikkdekning og omlegginger de siste årene har møtt mye kritikk, blant annet for nedbemanning av musikk- og kulturjournalister, at nisjekanaler som NRK Klassisk, NRK Folkemusikk og NRK Jazz har vært preget av mer eller mindre kuraterte spillelister og færre dybde-, analyse- og kritikkinnslag, at norskandelen generelt er for lav i NRKs flater og at musikkens mangfold ikke er ivaretatt. I klagen Norsk Komponistforening med flere sendte til Kringkastingsrådet, og som ble behandlet for et års tid siden (mars 2021), hevder de at NRK ikke oppfyller sitt kulturelle oppdrag som allmennkringkaster i henhold til NRK-plakaten. På hvilken måte kan sammenslåingen være et ledd i å gjøre redaksjonelle endringer for å styrke musikkjournalistikk og analyse, to felt radiosjef Cathinka Rondan nevnte spesielt «hører naturlig til» i NRK (i rådets møte i mars 21)?
– Igjen mener jeg dette i all hovedsak handler om hvordan vi evner å treffe publikum med vårt innhold. Og da tenker jeg ikke bare på lytter- og seertall, men vel så mye på publikumsengasjement, sier Stensø.
– Jeg får ofte inntrykk av at det i vår bransje skapes større engasjement for fravær av noe, enn innholdet i seg selv. Dette gir seg utslag i den kritikken vi så for en tid tilbake. Kritikken gikk både på form og mengde, men samtidig må jeg jo si at det er første gang i min tid i NRK at Kringkastingsrådet har diskutert en slik sak. Selvfølgelig synd at det var et så negativt fokus, men vi fikk i alle fall belyst at dette feltet kan engasjere. Det ser vi dessverre ikke så ofte ellers, når ting går bra. Verken i publikumsoppslutning eller diskusjonen. Dette kan vi gjøre noe med, spesielt gjennom musikkjournalistikken.

Jeg ønsker meg at den nye enheten skal få til en bedre formidling av musikkopplevelser og musikkjournalistikken til publikum.

– Hva slags, og hvor mange, musikkjournalister vil den nye enheten ha? Vil NRK styrke spesialisert/faglig musikkjournalistikk?
– Dette spørsmålet får jeg komme tilbake til når jeg har bedre oversikt over program og redaksjoner, sier Stensø. – NRK har i dag en sterk spesialisert/faglig musikkjournalistikk. I fremtiden vil vi, som nå, styrke det som til enhver tid er riktig strategisk og publikumsmessig.

– Hva er dine ønsker for sammenslåingen, både som orkestersjef for KORK og som redaksjonsleder for hele denne nye enheten?
– Etter mer enn 12 år som orkestersjef i KORK, har jeg fått en god innsikt i det å produsere musikk for medieplattformene. Sett ut fra orkesterets ståsted. Samtidig har jeg vært sterkt involvert i selve programutviklingen og den strategiske tenkningen rundt programmering. Så det jeg ønsker meg er at den nye enheten, sammen med det eksterne musikkliv og musikkinstitusjoner, skal få til en bedre formidling av musikkopplevelser og musikkjournalistikken til publikum. Der vi tenker større og mer helhetlig, tilpasset de medieplattformene vi har i NRK. Altså styrke musikkens plass i samfunnet, intet mindre.