– NRK marginaliserer og overser norsk musikk

Musiker Hasse Farmen tar for seg noen sentrale punkter i NRK-plakaten i dette innlegget som Ballade.no publiserer:

Alderisme er ikke det største problemet med NRK. Selv om Bjørn Eidsvåg måtte mene det. Et større problem er at NRK radio ikke følger sin egen plakat. I følge denne instruksen skal NRK radio «etterstrebe høy kvalitet, mangfold og nyskaping». Som palmeoljen raserer mangfoldet i regnskogene, raserer monokulturen i NRK mangfold i eteren. Flere kanaler har gitt flerfold – ikke økt mangfold.

Av Hasse Farmen (musiker)

Monokultur
I NRK blir all musikk som ikke lar seg spilleliste, formateres til tung rotasjon, eller har stjernefaktor, marginalisert. NRK fortrenger alternative uttrykk til ytterst marginale programposter, sendeflater og sendetider. Gradvis endres eller legges disse ned, etter at de har blitt skjøvet så langt ut i radionatta at ingen lenger legger merke til at de forsvinner.

For eksempel er årets mest midtstrømske spetakkel MGP av NRK tidligere erklært som  . Jeg har hørt årets vinnermelodi (eller har vi det?), og jeg er uenig og utro til Dovre faller – det er ikke grunnfjellet i min musikk! Videre har programmet og personen Harald Are Lund gått av med pensjon – uten arvtakere. Den eneste programposten i NRK radio med levende uformatert musikk i studio, Spillerom, er avviklet. Det er MGP, formatering og spillelisting, ungt fullblods og gamle travere for alle lisenspenga. Så å si all musikk utenfor allfarvei er marginalisert eller utestengt fra folkets, ditt og mitt eget radiohjem. Av sånt blir det ikke nyskaping, mangfold eller radio av høy kvalitet.

Hvordan slår denne monokulturen ut i praksis?
Først: Bare for bevise at min musikk ikke bare kan avfeies som for smal. Mellom 2012 og 2019 ga jeg ut tre album og et halvt dusin singler. I forbindelse med de siste to utgivelsene var jeg blant annet gjest og spilte live i studio på Spillerom i P2, gjest i Kveldsåpent og Østlandssendingen og anmeldt i Norsk på norsk i NRK, nå omgjort til nok en lettbeint skravlepost. Albumet fra 2016 var ifølge Aftenpostens årsoppsummering blant det årets ti beste album. Albumet fra 2019 ble anmeldt over helsider i både Aftenposten og Dagsavisen til terningkast fem.

Alle tre albumene ble utgitt med statsstøtte, men i statskanalen er det lite eller ingen støtte å få i form av spillelisting eller formatering eller spilling i det hele tatt. I de 25 årene jeg har gitt ut soloplater har jeg systematisk blitt møtt med følgende kalde skuldre i de ulike kanalene: «For smalt» (P1 – målgruppe hele Norge). «Hører ikke en singel» «Passer ikke inn i profilen» (P13- målgruppe 30-44 år), «Faller ikke naturlig inn» og «For gammel» (P3). Dette er altså tilbakemeldinger jeg fikk på utgivelsene jeg beskrev over. For P1+ er selv jeg for ung.

Les også: Alderen på popen

Så hvorfor plager jeg leseren med denne navlebeskuende historien om mitt eget forhold til NRK? Om jeg er gjenstand for en sånn utsortering, så er jeg selvsagt alt annet enn alene. Jeg har kolleger med musikk i og utenfor allfarvei som har sluttet å sende musikk til NRK. De sender det til utlandet. Honningbarna hadde et times innslag i svensk P3. I en paneldebatt for noen år siden, mente Honningbarna-vokalisten at sånt kunne ikke ha skjedd i NRK.

Hvor ligger «etterstrebingen av høy kvalitet, mangfold og nyskaping» i disse sorteringskriteriene?

Musikken min passer – heldigvis – ikke inn i tvangstrøya av kriterier for å bli spilt i beste sendetid i NRK radio. Men jeg er bare en av mange. Det er verre at NRK ikke følger sin egen redaksjonelle plakat og ikke har annet enn helt marginale sendeflater for musikk som ikke representerer den store midtstrømmen, «grunnfjellet i norsk musikk» eller snuser på VG-lista.

§36 NRK skal formidle (hele) kulturarven i Norge (min parentes)
I løpet av 2012–2019 ble min musikk spilt 23 ganger i NRK radio. Eller i gjennomsnitt ca. tre ganger i året. Dette ifølge mine Gramoavregninger. Et kjapt ble spilt 3919 ganger fordelt på 61 låter i fem NRK-kanaler, P4 og Radio Norge – de to siste kanalene med mye lavere norskandel enn NRK. (Etter 2015/16 har ikke Gramo ført statistikk grunnet en overgang til et annet system.) Så mye for en påstått alderisme i NRK. Gamle folkekjære travere – som Eidsvåg – får beviselig snarere mye spilletid i NRK, slik flere påpekte da han dro opp debatten sist høst. Men det at selv poppresten i norsk popmusikk begynner å merke ensrettinga er kanskje en sterk indikator på noe mye større.

Hadde NRK vært en kommersiell kanal, hadde jeg ikke skrevet dette. Og det er ingen menneskerett å bli spilt i NRK. Men NRK er din og min kanal. Gjennom lisensbetaling har jeg som lytter krav på at NRK følger sin egen instruks og gir meg et mangfold av musikk å velge i, med høy kvalitet og som er nyskapende. Uavhengig av hvor du og jeg måtte komme fra genremessig, bredt eller smalt, burde jeg som utøver i utgangspunktet ha samme mulighet for å bli spilt i vår egen kanal som Bjørn Eidsvåg – om ikke like mye. I hvert fall dersom min musikk er av «høy kvalitet» eller er «nyskapende». Om ikke, så er «mangfold» bare et tomt honnørord.

Liste- og formateringsorientert tenking i redaksjonene er uforenlig med NRK-plakaten. Nedlegging eller utskvising av «alternative» programposter er nok en utvikling som forsterker monokulturen.

Hvilke andre unnskyldninger kan NRK ha for ikke å følge sine egne instrukser? Ifølge kulturredaktør Marius Hoel, har en omorganisering knyttet både til budsjettet, og til fornyelse av «innholdsproduksjonen» vært på gang lenge. På new public management nytale forkynner han at NRK gjennom flere år har «effektivisert og utvikla produksjonen». Nå er NRKs vurdering at de må «gå ned på innholdsproduksjon, og da redusere antall ansatte».

Dersom Norge hadde vunnet årets MGP, hadde NRK måttet punge ut med over 100 millioner for å arrangere neste års finale. Om den ulykken skulle ramme landet nok en gang, hadde ingen krevd at NRK skulle gå «ned på innholdsproduksjonen». Ingen hadde krevd at konfettikanonene skulle budsjetteres bort. Men NRKs eneste livespilling på en fast programpost som Spillerom, den blir «for dyr innholdsproduksjon». Og en programpost som tar opp arven etter Harald Are Lund blir «for dyr innholdsproduksjon».

§17 NRK skal formidle norsk kultur og en bred variasjon av norske kunstuttrykk fra mange ulike kunstnere, uavhengige miljøer og kulturinstitusjoner. NRK skal (…) stimulere norske produksjonsmiljøer.
Monokulturen er rådende også i andre sjangre. NRK Jazz-kanalen sa i et møte med FONO i høst at de fortsetter å spille hovedsakelig standardlåter og annet lett fordøyelig og kjent jazzaktig-repertoar (som flere timer i døgnet uke inn og uke ut går på loop – absolutt uten innholdsproduksjon), for å få opp lytterantallet før de vil prøve seg på mer «alternativt materiale». Og dette melder de etter at NRK Jazz har vært på lufta i snart 13 år! Hadde jeg vært norsk (nyskapende) jazzmusiker hadde jeg vært dypt fornærmet og drit forbanna. Mye av den samme kritikken av innhold kan rettes mot Alltid Klassisk-kanalen.

Etterhvert som radiolytting i befolkningen fortsetter å synke  og blir mindre lineær, ser det ut til at «smal» musikk marginaliseres ytterligere. 1,6 millioner nordmenn zappa innom MGP-finalen i år. Selv om det er på TV, sier det en del om ledelsens prioriteringer i hele folkets kringkasting.

Paradokset med flere radiokanaler i NRK er at det har blitt mindre mangfold. Kanskje folk er lei av å høre det NRK tror folk vil høre? Kanskje NRK radio har noe å lære av sakte-TV. Svalbard-sendingene var publikumsmessig en braksuksess, og det eneste som ikke var smalt med de sendingene var breddeformatet. Og musikken. Men først og fremst må NRK begynne å følge sin egen plakat og sitt samfunnsoppdrag. De kunne jo begynne med å stable på beina nye kanaler for de nesten 4 millioner som ikke zapper innom MGP?

Red. anm: I denne kommentaren fra før jul finner du lenker til innlegg fra flere parter i den såkalte «P1-debatten» som ble satt i gang av Bjørn Eidsvåg.
På Bylarm 2020 arrangerer Ballade egen paneldebatt om kårene for musikk som sendes inn og vurderes av NRK P1. Les mer her.