Harpreet Bansal om et medmenneske i musikken: Javid Afsari Rad

– Han tar initiativ, og han er alltid veldig opptatt av å spørre de forskjellige musikerne om hvordan de har det. Han ser på dem som sine venner, rett og slett. Det er alltid mer enn at det er noen han skal spille med. Det blir et sterkere forhold enn det å bare være musiker. I følge Harpreet Bansal vil Javid Afsari Rad at alle skal ha det bra.

I serien «Inspirasjoner» inviterer Ballade norske musikkskapere og artister til å trekke fram andre som har betydd mye for dem i deres egne karrierer. Denne gangen kommer intervjuet med Harpreet Bansal om hennes beundring for Javid Afsari Rad om igjen på ballade.no. Les alle «Inspirasjoner»-intervjuene journalist Erik Valebrokk har gjort på denne samlesiden.

• Harpreet Bansal, fiolinist og komponist. Norsk-indisk ragafiolinist og den første til å ta mastergrad i indisk musikk ved Norges musikkhøgskole. Hun har gitt ut plater med Bansal Trio, Harpreet Bansal Band og som soloartist, i tillegg til forskjellige samarbeid som Ragatronic med Knut Bjørnar Asphol og det ferske albumet Parvat der hun spiller med Kringkastingsorkesteret. Hun bidrar også på andres plater, som den massivt omtalte «Baraf/Fairuz» med Karpe – og opptreden med duoen på deres store konsertserie i Spektrum. Hun ble nominert til en Spellemannpris i åpen klasse for albumet Samaya (2018), fikk NOPAs tekst- og musikkpris i åpen klasse 2020 for albumet Movements og Gammleng-prisen i klassen musiker 2021. Født 12. mai 1980, Oslo.
• Javid Afsari Rad, musiker med santur som hovedinstrument og komponist. Spiller i en rekke forskjellige konstellasjoner, blant annet i sine prosjekter Javid Afsari Rad Ensemble, Rumi Ensemble, ComboNations og Norwegian World Orchestra. Han lager musikk inspirert av klassiske persiske tradisjoner, der også poesi er en bærebjelke og ofte kan være utgangspunkt for komposisjonene. Han har bodd i Norge siden 1986, og ble utnevnt til statsstipendiat i 2017. I 2007 fikk han Kringkastingsorkesterets pris, han fikk Oslo bys kunstnerpris for 2007, og Gammleng-prisen i klassen musiker 2018. Født 23. oktober 1965, Isfahan i Iran.

– Hvorfor Javid Afsari Rad?
– Jeg har alltid latt meg inspirere av de jeg jobber med, og det er noe med at Javid og jeg har jobbet sammen i veldig mange år, sier Harpreet Bansal og forteller om bestillinga fra Melafestivalen – som startet samarbeidet dem i mellom.
– Det må ha vært i 2010, da Ingrid Kindem hadde fått i oppdrag å skrive et verk, Indigo X, der hun satte sammen en del musikere. Da var både Javid og jeg der, og jeg tror det var første gangen vi snakket sammen, i hvert fall i voksen alder. Det var da han spurte om jeg ville være med i ensemblet hans. Da var jeg med på en lengre turné med hans prosjekt rundt i Europa, så har vi egentlig jobba sammen siden, i hans ensemble og i forskjellige konstellasjoner, og han ble med i mitt band i 2012.

– Husker du første gang du hørte musikken hans?
– Det er ganske lenge siden. Foreldrene mine pleide å ta meg med på forskjellige kulturkvelder, konserter og arrangementer, hvor det var musikere fra forskjellige land som spilte eller noen som leste dikt og sånne ting, og jeg hørte Javid spille ved flere anledninger. Jeg var nok ganske ung da jeg hørte ham første gang, men han var også ung, ha-ha-ha, selv om han er litt eldre enn meg. Det må ha vært på 90-tallet en gang, minnes Harpreet.

Åpningskonsert på Drammen Sacred Festival med Javid Afsari Rads Norwegian World Orchestra på Union Scene i Drammen, 2020. (Foto: Nina Holtan)

Det er 15 år mellom dem i alder, og Harpreet og Javid har forskjellig bakgrunn og kommer fra to forskjellige musikalske tradisjoner. Hun er født i Norge til indiske foreldre, han i Isfahan i Iran, men han kom til Norge i 1986 og har vært bosatt her siden.

Harpreet er fiolinist og utdannet innen raga som er melodireglene som benyttes i klassisk indisk musikk. Hun hadde sin far Harbhajan Singh Bansal som guru, og gikk på Norges musikkhøgskole der hun var den første som tok mastergrad i indisk musikk. Javid studerte det persiske strengeinstrumentet santur under mentoren Saeed Naeemi Manesh, og ble senere introdusert for radif, klassisk persisk musikk, av mestrene Parviz Meshkatian og Faramarz Payvar.

– Hans persiske tradisjon, og den indiske tradisjonen jeg kommer fra, er to systemer som ligner litt på hverandre, forteller Harpreet.
– Selv om det er forskjellige tonerekker og moduser, er systemene bygd opp litt på samme måte. Det finnes en del likheter, så vi kan forstå hverandres musikalske språk. I persisk musikk bruker de en god del noter, ikke på scenen nødvendigvis, men de har en tradisjon for å skrive ned musikken på vestlig måte, med vestlige noter. I raga går det på gehør, der må man lære alt på øret. Det er kanskje en litt tyngre prosess, på en måte, når det gjelder innøving av materiale. Vi må memorere ganske mye.

– Din far er en guru, men hva er egentlig forskjellen på en guru og en mentor?
– Det er nok mye av det samme. En guru er en du har valgt som en læremester over lengre tid, over flere år, du går i lære og du lærer stilen, og du er veldig tro mot guruen. Hvis jeg går hos én guru så tar jeg ikke masse timer her og der, da går man inn for å fordype seg i den stilen. Så kan man gå videre etter en stund og lære et annet sted.

– Men det guruen, i dette tilfellet din far, har lært deg, er altså ikke så dogmatisk at du ikke kan gå i mange andre retninger? Det er akseptert?
– Det er jo forskjellige meninger om hva som er akseptabelt. Faren min forstår jo at vi lever i Norge og at vi må være med i tiden og at musikken utvikler seg ut ifra hvem man er. Jeg har kanskje funnet min egen retning innen ragaen, tror Harpreet.

Fiolinist Harpreet Bansal er utdannet innen raga, det melodiske rammeverket innen indisk klassisk musikk. Hun var den første som tok mastergrad i indisk musikk ved Norges musikkhøgskole. (Foto: Erik Valebrokk)

Selv om mye musikk har klare dogmatiske trekk, trenger den ikke være det. Å bryte ut av rammene, å utfordre etablerte sannheter og regler ligger på mange måter i musikkens natur, og samarbeidet mellom Harpreet og Javid er det beste eksempel på nettopp det.
– Javid er en sånn musikertype som lever seg veldig inn i musikken. Det går veldig mye på følelser, der og da. Han spiller det han føler, og det er kanskje litt sånn som jeg også gjør. Det har vi kanskje felles.

I miljøene man er i er det veldig mange fine musikere med hver sin bakgrunn, og det er så inspirerende. Man må bare ta det til seg og la seg inspirere.

– Hva synes du at du og Javid tilfører hverandre?
– Jeg synes vi er ganske flinke til å gjøre hverandre bedre, å gi plass til den andre, være en god medmusiker på scenen. Jeg har opplevd veldig mye forskjellig med indiske musikere på scenen, at det er veldig mye ego, at det blir sånn «nei, nå skal jeg spille», og at man kanskje ikke vil gi hverandre nok plass. Det handler om å se litt an, å gi og ta, og å være en god medmusiker.

– Det virker som dere har et litt intuitivt samarbeid?
– Ja, det vil jeg absolutt si.

– Jeg har inntrykk av at dere begge er musikalske brobyggere. Du forener raga, vestlig klassisk musikk og forskjellige typer folkemusikk, du har vært involvert i et samisk prosjekt og andre ting, og Javid fører også kulturer og musikkformer sammen i det han gjør. Er det viktig for deg å være grenseløs i tilnærmingen til musikk?
– Jeg synes man skal være åpen, det er veldig viktig. I miljøene man er i er det veldig mange fine musikere med hver sin bakgrunn, og det er så inspirerende. Man må bare ta det til seg og la seg inspirere. Det gir meg masse, for eksempel som inspirasjon til å skrive musikk. Jeg blir rett og slett glad av det.

Skal vi først snakke om musikalsk brobygging, vil et godt eksempel være Harpreets komposisjon «Vishnu på kaia» basert på D.D.E.s eviggrønne «Vinsjan på kaia». Den ble fremført med Harpreet Bansal Band – med Javid, Andreas Bratlie og Adrian Fiskum Myhr – i tillegg til skuespiller Bjørn Skagestad og flere kor fra forskjellige steder i landet, for å hylle D.D.E. da de fikk æresprisen under Spellemannprisshowet i 2019.
– Harpreet Bansal Band var nominert til Spellemann samme år, og vi ble spurt om å gjøre en «ragaversjon» av «Vinsjan på kaia» i forbindelse med hyllesten til D.D.E. I og med at en raga kan vare i opptil en time lå utfordringen for oss i å lage en drastisk komprimert raga på under tre minutter. Vi tok utfordringen, og Andreas Bratlie, tablaspilleren vår, lagde et utgangspunkt for et arrangement av låta. Form og struktur fant vi fram til sammen på øving, og så valgte vi å kalle låta for «Vishnu på kaia», forteller Harpreet.

Harpreet Bansal Band, her med Harpreet Bansal, Javid Afsari-Rad på santur (ytterst til høyre), Adrian Fiskum Myhr på kontrabass (bak til venstre), Andreas Bratlie på tablas (bak til høyre) og Vojtech Prochazka på harmonium (ytterst til venstre). (Foto: Jazzland Recordings)

– Jeg antar at du føler et slektskap til jazzen?
– Ja, absolutt, og jeg har jo jobbet med veldig mange jazzmusikere. Det er veldig naturlig med tanke på at det innen jazzen er veldig mye improvisasjon, det er en veldig viktig del av musikken, og det er det også innen indisk klassisk musikk.

Bortsett fra det musikalske, og det å gjøre hverandre bedre og være en god medmusiker, så synes jeg kanskje det aller viktigste med Javid er at han er et godt medmenneske også.

– Du og Javid spiller to forskjellige instrumenter. Han spiller santur og du fiolin, men hvordan påvirker inspirasjonen fra Javid måten du selv spiller på?
– Du kan si at han har et hav av strenger å spille på, at santuren på en måte blir som et klaver. Han kan spille noen akkorder som kan utløse ting i meg. Jeg ville kanskje gjort noe annet om ikke den og den akkorden hadde kommet, så jeg lar meg selvfølgelig påvirke av det han gjør.

– Du finner klanger i det han spiller som trigger ting i deg?
– Ja, klanger, og jeg finner forskjellige rom.

– Hva har du lært av ham?
– Bortsett fra det musikalske, og det å gjøre hverandre bedre og være en god medmusiker, så synes jeg kanskje det aller viktigste med Javid er at han er et godt medmenneske også. Han leder jo mange prosjekter, ikke sant, og tar initiativ, og han er alltid veldig opptatt av å spørre de forskjellige musikerne om hvordan de har det. Han ser på dem som sine venner, rett og slett. Det er alltid mer enn at det er noen han skal spille med. Det blir et sterkere forhold enn det å bare være musiker. Han vil at alle skal ha det bra.

– Det Javid er veldig god på komposisjonsmessig, er at han lager veldig, veldig fine melodier. De er imponerende. Når det gjelder det musikalske er han fantastisk når det gjelder improvisasjon, sier musikerkollega og bandleder Harpreet Bansal. (Foto: Erik Valebrokk)

– Forstår jeg deg rett er nettopp dette også en viktig del av det å være musiker for deg?
– Absolutt, at man kan ha det hyggelig sammen og at man fungerer sosialt er utrolig viktig.

– Og da spiller man også bedre?
– Det vil jeg tro, ja. Eller, ja, jeg mener jo det, ha-ha-ha. Jeg har det i hvert fall sånn, sier Harpreet med en beskjeden latter.

Javid Afsari Rad er kanskje er den mest sentrale musikeren i Norge når det gjelder å være brobygger og samle forskjellige musikere.

– Hva setter du høyest av det Javid gjør rent musikalsk, er det måten han spiller på, eller er det komposisjonene hans?
– Å, det er et litt vanskelig spørsmål. Jeg kan ikke helt si det ene eller det andre. Det Javid er veldig god på komposisjonsmessig, er at han lager veldig, veldig fine melodier. De er imponerende. Når det gjelder det musikalske er han fantastisk når det gjelder improvisasjon. Han kan gå inn i hva som helst, i hvilken som helst musikalsk verden og finne sin vei, så han er absolutt veldig, veldig god der.

– Og det passer jo deg godt som kommer fra en sånn tradisjon?
– Det passer veldig godt, ja.

– Hva synes du er det fineste han har laget?
– Det er flere stykker han har laget som er favoritter, men kanskje en veldig søt liten melodi som han lagde som heter «Alma»? Den liker jeg veldig godt.

– Hvilken betydning har Javid Afsari Rad hatt for norsk musikkliv?
– Jeg vil si han kanskje er den mest sentrale musikeren i Norge når det gjelder å være brobygger og samle forskjellige musikere. Vi har musikere som kommer fra Vest-Afrika, musikere fra Marokko, India, Iran, Syria, veldig mange steder i verden, og Javid klarer å samle disse. Han lager sånne store prosjekter. Det er litt galskap, synes jeg, og jeg skjønner ikke helt hvordan han får det til, men at han faktisk klarer å samle så mange musikere har vært veldig viktig, og har hatt veldig stor betydning for den delen av musikkmiljøet i Norge. Og det har han gjort lenge. Han har jo bodd i Norge i over 30 år, konkluderer Harpreet Bansal.

Dette er en balladereprise – Inpirasjoner med Harpreet Bansal ble først publisert i april 2022.