Frykter at norske orkestermusikere blir utkonkurrert

– Vi ser at mange norske orkestre ansetter utenlandske musikere. De vinner på orkestererfaring og evner innen orkesterlitteraturen. Norge har mange veldig gode musikere og gode talentprogrammer, men mange av dem er rettet mot solistvirksomhet. Norge er nok litt bakpå der, sier Erling Dahl Jr.

Han er styreleder i talentprogrammet KonstKnekt på Røros, som kobler unge norske musikere med musikere fra selveste Berlin-Filharmonien. Målet er å styrke norske orkestermusikere – både i møte med utlandet, og her hjemme.

For nordmenn sliter i konkurransen med utenlandske orkestermusikere, skal vi tro tallene. Ifølge Talent Norge har enkelte norske orkestre mindre enn 50 prosent nordmenn på podiet. Årsakene kan være sammensatte, men i et stadig mer globalt marked for musikere, er det klart at konkurransen fra utlandet blir både større og hardere.

– Om vi bare steller for oss selv og ikke søker utover så kan vi miste følelsen av hvor det internasjonale nivået ligger. Vi må stille samme krav som resten av verden og bevisstgjøre unge musikere om hva som kreves. Det er lettere å bli verdensmester i Bergen enn i internasjonal konkurranse, sier Dahl, som også understreker at dette likevel ikke er programmets eneste fokus.

– Med dette knytter vi oss opp mot de aller beste utøverne i orkesterverden i dag. Det er en enestående kontakt som vi er veldige heldige som har, sier han.

Henter inn millioner i støtte
Og KonstKnekt har fått vind i seilene etter kun få måneder i drift. Etter at Berlin-Filharmonien spilte i Røros kirke 1. mai i fjor, har Vinterfestspillene jobbet frem avtalen som gir fem unge norske musikere muligheten til å spille sammen med et utvalg musikere fra det anerkjente orkesteret.

To samlinger har allerede funnet sted, og de fem utvalgte norske musikerne har hatt et opphold ved Filharmonien i Berlin. Slik får deltagerne både verdifull samspilltrening og kontakter i det internasjonale toppnivået.

Ideen har også fått sponsorene til å åpne lommebøkene. Kavlifondet har gått inn med 2,4 millioner kroner til prosjektet. Sparebankstiftelsen stiller med 300 000 i 2017. Og i begynnelsen av februar ble det klart at også statlige Talent Norge går inn med 990 000 kroner over tre år. Totalt har KonstKnekt hentet inn nesten 3,7 millioner kroner.

Sterk satsing på institusjoner og etablerte miljøer
– Det er et veldig fint tilbud i det at det retter seg mot orkestermusikere. Vi trenger gode orkestermusikere også – ikke bare solister. Vi har tro på at dette vil bidra til å motivere og løfte unge norske musikere i tiden fremover, sier Maria Mediaas Jørstad, daglig leder i Talent Norge.

Talent Norge støtter programmer rettet mot dem som satser – typisk personer rett før eller rett etter endt utdanning, som står på terskelen til en profesjonell karriere. Konstknekts internasjonale kontakt, at det fyller et tomrom i norsk talentsatsing, samt støtte fra de andre, private støttespillerne Kavlifondet og Sparebankstiftelsen, gjør at det passer Talent Norges profil.

– Konstknekt er enda et prosjekt som styrker musikere som skal inn i de store institusjonene, slik også Bergen Filharmoniske Ungdomsorkester, Barratt Dues Senter for talentutvikling, Crescendo, og selv til en viss grad Jiri Hlinkas klaverakademi er. Hva med de friere, klassiske talentene? Samtidsmusikere eller komponister? Er det riktig å målrette ressursene så tydelig mot de tradisjonelle musikerne?

– Konstknekt har et helt spesielt program for orkestermusikere, med en unik kobling til Berlinerfilharmonikerne. Dette ønsket vi å bidra til å løfte, og vi ser et godt potensiale i det og et stort behov for. Vi vet at orkesterplassene er ekstremt konkurranseutsatt på et globalt marked, og vi må legge tilrette for at norske utøvere kan hevde seg i dette markedet, sier Jørstad.

Hun understreker at Talent Norge har som mål å treffe bredt i hele kulturfeltet, ikke bare musikk, og satser i samarbeid med sentrale institusjoner og «toneangivende» miljøer.

– Vi støtter prosjekter og miljøer, og deler ikke ut enkeltstipender. De andre programmene du nevner er også veldig ulike. Crescendo inneholder solistprogram og kammermusikkprogram, i tillegg til Ung Filharmoni-delen. Senter for talentutvikling skal bidra til bedre regional talentutvikling og Jiri Hlinka har et solistprogram. Så forhåpentligvis vil vi treffe disse musikerne i mange roller i norsk musikkliv i årene fremover, sier Jørstad.

Har dyrket tett kontakt med Berlinfilharmonien
Dahl forteller at det er Vinterfestspillene som har dyrket en tett kontakt med musikere i Berlin-filharmonien gjennom flere år. Oboisten Christoph Hartmann har flere ganger spilt på festivalen, og hatt med seg kolleger fra miljøet i Berlin til bergstaden. Samarbeidet kulminerte med Europa-konserten i fjor vår, som med Vilde Frang som solist ble nærmest udelt positivt mottatt.

– Det beste med KonstKnekt er at det fungerer så godt. Organiseringen fra Røros sin side går helt knirkefritt, og det er faktisk utrolig sjelden. Det gjør at vi får et veldig flott samarbeid med deltagerne, sier Hartmann.

Han sier det er viktig for ham som etablert musiker å stadig være i kontakt med dyktige, unge musikere med friske blikk på musikken.

– Vi prøver selvfølgelig å dele av våre erfaringer og gi råd, men vi får også veldig mye ut av å spille sammen med de unge, sier han.

– En del av bakgrunnen for prosjektet er også at det ikke finnes så mange orkestertreningsprogrammer på høyt nivå i Norge. Hva tenker du om det?

– Det gjelder nok ikke bare Norge. På de fleste utdanningsinstitusjoner handler det mye om solospill. Men det vi gjør her er annerledes, fordi vi spiller sammen og lærer av hverandre. Det blir en slags time med spillende lærer. Når vi som lærere kommer fra orkesterverden er vår måte å spille på også påvirket av orkesteret. Det er noe vi kan gi videre til studentene.

– Synes du det burde være mer fokus på orkesterspill i utdanningsinstitusjonene?

– Ja, det er veldig viktig. Men du kan ikke skille klart mellom solospill og samspill. Orkesterspill er kammermusikk i stort format, og da er det solistiske også vesentlig, sier han.

– En enorm inspirasjon
Ragnhild Kyvik Bauge er fiolinist og student ved Norges musikkhøgskole, og en av de fem utvalgte musikerne som får være med på dette første året.

– Det er en enorm inspirasjon som jeg tror jeg vil ha med meg resten av livet. Vi har flere uker hvor vi øver intenst sammen med disse som kanskje er noen av verdens fremste orkestermusikere. Jeg prøver bare å ta til meg så mye som mulig når vi er sammen, sier hun.

Programmet skal stimulere til orkesterspill, men for å lære spiller de utvalgte musikerne kammermusikk sammen med mentorene fra Berlin-Filharmonien.

– For å bli bedre må man spille med folk som er bedre. Å spille kammermusikk ligger veldig nære orkesterspill – det handler om å lytte og tilpasse seg det som skjer rundt. Vi «knektene» forbereder oss veldig mye til samlingene, sånn at vi er på topp når vi møtes. Da kan vi bare jobbe med å strekke oss enda lenger, sier hun.

– Noe av bakgrunnen for dette er å sette mer fokus på orkesteret som en attraktiv arbeidsplass. Hvordan opplever du som student at man jobber med orkesterspill?

– På NMH synes jeg ikke det er så verst. Vi har obligatoriske prøvespillsuker hvor vi må prøvespille for konsertmestere, og orkesterprosjekter som blir tatt ganske seriøst. Mye av egenøvingen er nok mest på solistrepertoar, men samtidig er kammermusikk også veldig populært. Og der lærer man jo mye om nettopp samspill, sier Bauge.

– Å få en orkesterjobb er utrolig vanskelig!
Valdres Sommersymfoni er et av de andre kursprogrammene som også trener unge i samspill gjennom kammermusikk og orkesterspill. Kunstnerisk leder og fiolinist Guro Kleven Hagen er ikke i tvil om at internasjonale kontakter er viktige for å inspirere og motivere. Festivalen består både av en kursdel og en festivaldel, og i år kommer den verdensberømte fiolinisten Janine Jansen til festivalen.

– Det er kanskje nettopp dette som har gjort Valdres Sommersymfoni så bra. Vi knytter festivaldelen og kursdelen sammen – Janine Jansen skal, i tillegg til å være festivalartist, blant annet spille kammermusikk og være solist med barneorkesteret, sier hun.

– Etter din erfaring, er det riktig at vi trenger mer fokus på orkestertrening i Norge for ikke å bli utkonkurrert av utenlandske musikere?

– Jeg tror i hvert fall at det er bra å sette fokus på det tidlig. Å få en orkesterjobb er utrolig vanskelig! Og det blir bare vanskeligere. Det viktige er at man tidlig i livet blir glad i å spille sammen med andre, og at man ikke kun dyrker det solistiske aspektet ved musikerlivet, sier Hagen.

– Men du får ikke en jobb bare fordi du er en god orkestermusiker – det er også ekstremt mye fokus på de individuelle ferdighetene, understreker hun.