Yngvar Kjus, Larry Bringsjord, Anja Nylund Hagen – alle ønsker nye modeller for å nå igjennom de massive volumene av strømmet musikk velkommen, men advarer hvis musikkskaperes rettigheter spises opp. (Foto: Uio/MTG/UiO)

Ny Spotify-funksjon tar enda mer fra artistene

Spotify sier de vil hjelpe artister med å bli oppdaget. Det må artistene selv betale for, i strømmeplattformens nye Discovery-tjeneste. Bransje og forskere advarer artistene mot å kutte i vederlag.

Kalender

Spotify-planer vekker bekymring hos ekspertene:
– Genialt sett fra Spotify sitt perspektiv. Artistene sender selv inn musikken sin gratis, og nå vil Spotify dessuten betale mindre for bruken av det.
Spotify som streamingtjeneste har vært under lupen i mange år. De har blitt kritisert for sine lave royalty-utbetalinger og potensielle huller i personvernet. Senest for analysepatenter de har kjøpt for å kartlegge brukernes lyttevaner.

Aftenposten skrev tidligere i måneden at Spotify har skaffet seg et patent som skisserer å analysere stemmen din og bakgrunnsstøy. Hensikten er å identifisere kjønn, alder, aksent og humør – alt for å anbefale musikk til hver og en bruker.

Milliarder blant milliarder
En annen lansering fra streaminggiganten vekker nå bekymring. I november kunngjorde Spotify, uten at mange fikk det med seg, tjenesten Discovery Mode.

Spotify ønsker å bidra til at deres brukere skal oppdage ny musikk og hevder i pressemeldingen sin at de bidrar til at unike brukere lytter til 16 milliarder artister de aldri har hørt før, hver måned. 16 milliarder nye artistoppdagelser. For å hjelpe i oppdagelsen lanserte Spotify «Discovery Mode» for å gi artisten mer de skulle sagt i hvordan musikken deres blir oppdaget.

Discovery Mode: I korte trekk vil Spotify gjøre det slik at artister, rettighetshavere og labels kan «merke» musikk som de ønsker skal være en prioritet. En merkeutgivelse, et album eller en singel de ønsker skal nå flere. Den merkede musikken vil bli matet til algoritmen som regner ut de personlige anbefalingene til lytterne.

For å sikre at ikke bare er etablerte artister med kontroll på økonomien som bruker denne tjenesten, sier Spotify at tjenesten ikke koster noe – ikke direkte. De som gir ut musikken inngår en avtale hvor de går med på å bli betalt en såkalt promotional recording royalty rate. Kuttet berettiges ved at at musikken skal bli mer målrettet plassert i relevante lytteflater hos Spotify.
Tjenesten vil i første omgang brukes i Spotify Radio og Autoplay-funksjonen til Spotify. Dette er de to områdene hvor mange lyttere allerede oppdager mye ny musikk. Foreløpig skal funksjonen ikke brukes på spillelister. Tanken er at den potensielle rekkevidden du som artist kan tjene, veier opp for lavere royalty-utbetalinger.

– Må være transparent
En av de som reagerer på Spotifys manøver er førsteamanuensis i musikk og medier ved Universitetet i Oslo, Yngvar Kjus.
– Dette er jo genialt sett fra Spotify sitt perspektiv. Artistene sender selv inn musikken sin gratis, og nå vil Spotify dessuten betale mindre for bruken av det, sier Kjus og fortsetter.

Yngvar Kjus (Foto: Siri Narverud Moen)

– Dette er en utveksling av penger for en tjeneste, forskjellen er at man trekker det fra utbetalingene (royalties. journ. anm.)
– Hva må gjøres for at tjenesten skal fungere?
– Det bør være en form for transparens. At man kan følge med på hva man får for pengene. Det nye EU-direktivet og artikkel 19 krever transparens i de kreative bransjene. Dette er jo en form for handel, markedsføring mot penger – i dette tilfelle å avstå fra utbetaling. De betaler i prinsippet for en tjeneste og da bør man ha krav på å se hva man får tilbake for det.
Kjus frykter at tjenesten kan føre til en form for ​«arms race» for artister og rettighetshavere.
– Hvis artister du kjenner til bruker denne tjenesten så vil du antagelig føle at du mister en fordel hvis du ikke gjør det samme.

Attention is everything
Anja Nylund Hagen er også forsker og arbeidet i likhet med Kjus med musikk, opphavsrett og økonomi – nå nyansatt i analyseavdelingen til Kulturrådet. Hagen mener en vesentlig faktor i Spotifys nye løsning blir det som andre før har omtalt som attention economy.
Hun mener royalties ikke bare er problematisk alene, men også fordi det sidestilles med behov for eksponering og plasseringer i tjenestene som kan skape volum.
– Uten eksponering og synlighet får du ikke bygget opp volum. De som klarer å oppnå mange strømmer klarer også å tjene ok eller godt på strømmetjenester til tross for lave royalty-betalinger per strøm, sier Hagen.

«Volum» er hvor mange strømmer utgivelsene klarer å oppnå, og oppnås gjerne når låter havner på flere spillelister med mange følgere, slik at strømmeantallet vokser som gir nytt grunnlag for nye spillelisteplasseringer. Det er her forskjellen mellom store og små artister blir skapt, hvertfall i et strømmetjenesteperspektiv, mener hun. Spotify selv mener «Discovery Mode» kan være med å løse problemet og Hagen er om bord på deres tankegang, men har også sin tvil.
– Lytterstudier viser at publikum går tilbake til få låter for gjentagende lytting. Spotify er rigget for å stadig søke framover, finne ny musikk, snarere enn å nøye seg med favorittalbumet. Så spørsmålet blir heller om den eksponeringen som «Discovery Mode» faktisk representerer vil føre til reelle oppdagelser og mer bevissthet hos publikum.

Hagen problematiserer hvordan oppdagelser blir definert.
– Hva ligger i en oppdagelse? Er det noe jeg har hørt mens jeg jogga? Er det en låt som strømmet forbi etter låta jeg faktisk valgte, mens headsetet dingla halvveis på og jeg surra rundt.
Hun mener man ikke kan vite hvor stor andel av lyttingen genuint kan defineres som en oppdagelse av en ny låt eller artist. En oppdagelse som senere vil bli strømmet på ny eller oppsøke på andre måter som skaper inntekter.

Anja Nylund Hagen (Foto: Alf Tore Øksdal)

Hun er også skeptisk til konkurransen som kan komme ut av målrettede plasseringer og bruker Finn.no som metafor:
– Du kan betale for å få salgsannonsen din høyere opp og mer synlig der også, men hvis alle gjør det så betaler du enda mer til tjenesten samtidig som at effekten av det blir svakere.
– Sånn Spotify operer nå vil det være naivt å tro noe annet enn at de kommer til å tjene på dette.

Usikkert i praksis
Hagen har intervjuet plateselskap, management og forleggere – det store flertallet blant dem sier de jobber for størst mulig synlighet.

To av de tre store plateselskapene; Sony Music Entertainment og Universal Music Group har eierandeler i Spotify selv, med henholdsvis 3.5% og 2.85% eierandeler. De to selskapene har betydelige artiststaller og økonomisk interesse i disses inntekter. Ballade kontaktet Sony og Universal for å høre hvordan de forholder seg problematikken rundt «Discovery Mode», men hverken Universal eller Sony ville uttale seg i denne saken.

– En veldig spesiell ordning jeg ikke synes noe om
Larry Bringsjord

På utøversiden vekker tjenesten uro. Larry Bringsjord er styreleder i FONO – interesseorganisasjonen for uavhengige norske plateselskaper. Han mener Spotifys avgjørelser smaker dårlig, om tanken skulle være god.
– Det kommer ut sånn rundt 44 000 låter på Spotify per dag og det å finne frem til relevant musikk for den enkelte lytter blir bare mer og mer komplisert, faktisk. Så det å kunne gå inn som artist eller label å merke musikk som skal bli prioritert er en interessant ide – og det kan også være en god ide.
– Men, legger Bringsjord til; – det å gå med på kutte i royalties for å bruke denne tjenesten er en veldig spesiell ordning jeg ikke syns noe om i det hele tatt. Jeg syns Spotify burde kunne tilby dette uten å måtte ta bort royalty.

Bringsjord stiller spørsmål ved Spotifys intensjoner.
– Jeg tror det handler om at Spotify gjør dette for å tjene mer penger. Jeg tror ikke det er noen edle hensikter bak; «nå skal vi hjelpe indies og ukjente artister».

Illustrasjonsbilde fra Spotfiy (Foto: Spotify)

Ballade.no har kontaktet Spotify om videre planer for tjenesten og kritikken. De sier de ikke har noe å tilføye om Discovery Mode per nå.

Ballade skrev om andre framstøt fra strømmetjenesten for å tilby verktøy for å synes i det enorme volumet av musikk som enkeltutgivere kan drukne i, tilbake i 2019.

 

Vederlag på strømmeplattformen Spotify

Royalties er vederlag som betales ut til rettighetshaverne, i dette tilfelle dem som skaper musikken og har registrert seg som opphavere av musikken.

I følge en oversikt fra sommeren 2020, mottar norske rettighetshavere i snitt 0.005479273262 $ = 0,046 kroner per stream.
Spotify utbetaler penger etter et «pro-rata»-system. Det betyr at betaling for hver enkelt avspilling er basert på hvor mye sangen blir streamet i forhold til plattformens mest populære låter.

 

Red. anm.: Denne artikkelen er revidert med oppdaterte tall etter at den første versjonen hadde upresis verdi av vederlag.

For å kommentere her må du ha en Facebook-konto. Dersom du har en mening du ikke får postet her kan du sende oss en e-post.
Digitale festivaler og konserter

Stillinger

Kirkemusiker

Aurskog-Høland kirkelige fellesråd

Salgs- og markedsansvarlig

Festspillene i Bergen

Daglig leder

Balansekunst

Hold deg oppdatert

Meld deg på vårt nyhetsbrev