Norsk lydinstitutt får digitaliseringshjelp fra Nasjonalbiblioteket

Denne uka ble det klart at Norsk lydinstitutt i Stavanger skal få hjelp til å digitalisere det norske materialet sitt. Initiativet kommer på bakgrunn av at Kulturdepartementet i 2018 ga Nasjonalbiblioteket i oppgave å kartlegge og digitalisere alt som finnes av audiovisuelt kulturhistorisk materiale i private og offentlige arkiv i Norge, skriver Lydinstituttet i en pressemelding.

Nasjonalbiblioteket skal bidra i digitaliseringen av norsk materiale i lydbåndsamlingen til Lydinstituttet, som består av 10 000 spolebånd og 5000 video- og musikkassetter.

Iselin Grayston, daglig leder i Norsk lydinstitutt, er svært glad for hjelpen de skal få:
– Norsk lydinstitutt er allerede godt i gang med digitalisering av samlingen, men grunnet manglende finansiering skulle prosjektet blitt midlertidig avsluttet 31. oktober 2020. Så dette kunne ikke ha kommet på et bedre tidspunkt, sier hun.
– At lydinstituttet blir tatt ut så tidlig i prosessen er en god indikasjon på at Nasjonalbiblioteket er innforstått med at lydinstituttet sitter på nasjonale verdier som må sikres for fremtiden.

Norsk lydinstitutt Stavanger forvalter en av verdens største private samlinger av klassisk musikk, som omfatter store deler av 1900-tallets lydfestinger. Samlingen har et naturlig tyngdepunkt innen vokalmusikken i første halvdel av 1900-tallet, men har også et betydelig innslag av norsk musikk og norske musikeres lydfestinger, forteller de i meldingen.

– Samlerne våre foretok store deler av sine innkjøp fra utlandet, derfor har vi en spennende andel innspillinger som ikke er distribuert i Norge, men som likevel inneholder norsk musikk og/eller opptak med norske musikere (såkalt Norvegica extraena-materiale), forteller Grayston.
– Samlingen inneholder blant annet opptak av norske utøvere fra italiensk radio (RAI) og sveitsisk radio (DRS, RSR). Når vi i dag vet at radiostasjonene slettet eller gjenbrukte spolebåndene, er disse opptakene trolig eneste gjenværende innspillinger. Norvegica extranea-materialet representerer en unik tilgang til kunnskap om norsk identitet og norske kulturuttrykk. Innspillingene gir oss også interessante opplysninger både om vår plass i det kulturelle hierarki samt norske musikeres bidrag til ulike fortolkningstradisjoner, sier hun.

Digitaliseringen av opptakene er essensielt for å unngå at lydfestingene går tapt, forteller Grayston, og forklarer:
– Magnetiske bånd er laget av et skjørt materiale, som står i fare for å forvitre grunnet eksponering av fukt, støv og lys. Digitalisering vil være den eneste måten å bevare samlingen ut over dens nåværende fysiske levetid. Ved å digitalisere samlingen vil den kunne sikres for fremtiden, samtidig som den vil kunne tilgjengeliggjøres for publikum.