Fair pay?

Tidlig i november kom nyheten mange i musikkbransjen visste skulle komme. I alle fall i en eller annen form – detaljene rigges nærmest mens vi prater og skriver. Og i alle fall siden majorselskapene i musikken flagget at nok var nok. Nok av fuglesang og generisk pianopjatt‚ noe må skje med mengdene musikk på 31 sekunder som lastes opp til plattformene, for å sette det på spissen.

Balladekommentaren: Spotify innfører nedre grense for hvem som får betalt for musikken de laster opp.

Spotify avslørte altså nedre grense for hvilke spor som skal gi avsenderne betaling for strømming av et lydspor. 1000 strømminger/år = utbetaling. Det skal medføre at en tredel av opplastingene genererer penger, og at dem som tjener mindre enn 30 kroner per år ikke kommer til å få noe utbetalt.

Siri Narverud Moen er journalist i Ballade og skriver her om endringer på strømmeplattformene. (Foto: Nina Holtan)

Først etablerer vi termen funksjonell lyd. Det som brukes som avslapningsmuikk, ambientlyder, lydeffekter, hvit støy og andre kilder til tilstander denne gir lytteren, eller … rett og slett bare lyd som befinner seg på grensa av hva som kan kalles opphavsrettslig skapt, har blitt stort. Ikke minst i antall opplastede spor. Hvor grensa for hva som regnes som funksjonell lyd skal gå, kan bli vanskelig. Og hva med «funksjonell musikk»?  Tenk på koblingene mellom heismusikk, flyplasser og en av forrige århundres mest banebrytende elektroniske komponister og produsenter, Brian Eno, for eksempel. Men dette er mye av bakgrunnen for at Spotify, som den største plattform i vårt hjørne av musikkverden, setter grenser for utløste royalty-penger.

Haugen med funksjonelle og dysfunksjonelle lydspor har kommet høyere og høyere opp på dagsorden i 2023. Bedre med en etablert «slush pile» enn å bli stedet der musikken går for å dø, si. Eller ser vi først og fremst posisjoneringer, mens juristene løper i gangene i EU og i de store selskapene?

Samtidig, og dette har mange norske bransjeaktører krevd – dem som driver legit, da – innfører Spotify bøter for falske strømminger (om du ikke har fått med deg sakene, start gjerne med avsløringene i Dagens Nyheter). Spotify skal også planlegge ny «kick-in»-tidsgrense for utbetalinger. Så da gjenstår det å se hvor mye «funksjonell lyd» som øker fra 31 sekunder i lengde. Ingen tvinger låtskriveren til å lage lengre låter, men betalt får du kun etter [sett inn gjeldende antall sekunder]. Endringene skal settes i gang neste år. Det kan bety januar.

Noen i heiagjengen sier at den nye årlige strømmetallgrensa uansett er så lav at i mange distribusjonsledd får musikkskaperen, ofte artisten (eller opphaveren, som det heter i disse sammenhengene) ikke utbetalt så små summer uansett. Og at det er bra det kommer en viss sortering inn.

Diskriminerende?
Kritikere peker på dette: Dette definerer to nivåer av musikkavsendere. Definert av gigantene i bransjen – og hvor gjennomsiktig, for hvem? Professor Amelia Fletcher er rådgiver for britisk konkurranselovgivning rundt strømmeplattformene. Hun protesterer mot hvem musikkplattformen omtaler som «ekte artister», i brev til Spotify – adressert rett til toppsjef Daniel Ek om tolagssystemet: «It will reward real artists with real fanbases for the platform engagement they drive.» This is bordering on offensive, skriver Fletcher.

Musiker, plateutgiver og professor i konkurranselovgivning Amelia Fletcher. (Foto: Privat)

Fletcher mener mange under 0,5%-grensa sår viktige musikalske frø som kan vokse til småbedrifter. Hun har flere ankepunkter om at de to sjiktene vil være diskriminerende. Ett går på at låtskrivere og utgivere fortsatt kan få betalt – mens musikerne som framfører på det samme sporet kan sitte igjen med 0,- Når grenser settes er det uansett en risiko for interessekonflikter.

Særlig Universal Music Group (UMG) har flagget at endringer måtte komme.

Ett ankepunkt går på at låtskrivere og utgivere kan fortsatt få betalt – mens musikerne som framfører på det samme sporet kan sitte igjen med 0,-

Blant de store internasjonale plattformene er det hittil Deezer som har flagget ansvar for sporenes levedyktighet sterkest, som en prøvekanin for noe av det som kommer hos storebror Spotify? Nesten samtidig med nyhetene om Spotify-grensene, kom detaljer om planene for Deezers såkalte artistsentrerte modell, som UMG også er støttespillere for.

Alle plattformene har utvikla forskjellige særtrekk, og dyrker forholdet de har til sine brukere. De andre plattformene har nok også modeller og tester liggende på skrivebordene sine. At de sitter på store tall som sier hvor forbrukerne går, både uavhengig og som følge av, rigging på plattformene, er noe av deres største kapital.

*Se mer om planer for den såkalte «artistsentriske» utbetalingsmodellen hos Deezer nedenfor.

Men ønsker flere å betale for en tjeneste når de vet at pengene går til de artistene de faktisk velger seg? Kanskje, kanskje ikke, for å sitere et nå ganske voksent pønkeband. Som vel nettopp har den type fanbase som ville valgt den lyttekanalen som gagnet bandet, men å regne med at den store hopen av forbrukere velger «etisk» med sine tech-vaner er nok å tiltro dem vel mye bevisste valg. For ikke å snakke om informerte valg, i en hverdag der informasjonen hagler i de stadig breiere digitale strømmene som treffer hvert sett med ører. Og kommer de nye grensene til å nettopp gjøre dette; sikre at pengene går til de artistene en lytter faktisk velger seg.

Jørn Dalchow, forlegger og uavhengig musikkutgiver, skrev om endringene hos lytterne – og hvordan pengene ikke nødvendigvis følger deres vaner – i Dagens Næringsliv i høst. Og trakk fram modeller i emning: Modeller der pengene abonnenten betaler, går mer til de artistene den enkelte faktisk lytter til. Ikke ulikt slik det var da vi før kjøpte en fysisk plate, som han skriver. Spørsmålet er om de nye grepene vil få modellene til å føles mer relevante, gjennomsiktige, og ikke minst, et yndet ord blant dem som vil tjene penger på musikken mennesker skaper; fair.

Uansett svar, vil enhver modell som presenteres ha manges øyne (for ikke å snakke om ører) rettet mot seg.

2024 kan bli et spennende år rundt de digitale bord. Det er bare å håpe følgene blir tydelige, og da mener jeg gjennomsiktige.

Og da har vi ikke engang tatt for oss X-faktoren kunstig intelligens, med eller uten opphavsrett. Det er garantert noen blant aktørene som sitter klare for å gjøre nettopp det: Slenge inn en stor X-faktor. Den som abonnerer får se – om vi får se.

Kilder: SR.se / Consequence of Sound / CMU / MBW / Musikindustrin.se

Teksten er en kommentar fra Ballades medarbeider, som gir uttrykk for sine refleksjoner. Spotifys pressekontakter er forelagt spørsmål om hvordan de kommende endringene kommer til å se ut. Ballade kommer tilbake med mer dersom de velger å uttale seg.