Fire forslag som vil redde strømmebransjen

Innlegget er først publisert i Dagens Næringsliv (abo.). Det er gjengitt med forfatternes tillatelse.

Tirsdag 3. april i år ble Spotify endelig notert på New York-børsen. Spotify har nærmest blitt synonymt med strømme-formatet, og strømming har på mange måter blitt synonymt med en platebransje i vekst. Men for svært mange er strømming også synonymt med økonomiske modeller som føles urettferdige, og som favoriserer de største internasjonale aktørene på bekostning av bredde og kvalitet. Dette er mulig å endre, og vi vil peke på noen grep som kan og bør tas.

Digitalisering har vært vanskelig for musikkbransjen. For bare ti år siden var det få utsikter til en modell som innebar betaling for innspilt musikk på nett, og som skulle bli så populær som strømmemodellen har blitt. Det var i virkeligheten kun få alternativer på bordet, og ingen av disse innebar en økonomisk transaksjon fra publikum. Fremtidens musikkbransje skulle bygge på såkalte ”feels-like-free” modeller hvor det var andre ting (reklame eller telefonabonnement) som skulle betale for innholdet, og hvor publikum opplevde musikk som gratis og tilgjengelig. Sånn sett representerer strømmeformatet en viktig endring: Publikum betaler for digitalt innhold, og disse pengene kan igjen investeres i å lage ny musikk og nye artistkarrierer. Spotify har vært svært viktig i denne snuoperasjonen.

Men det er noen utfordringer knyttet til den nye strømmeøkonomien som er nødt til å adresseres. Dagens økonomi bygger på en såkalt pro-rata modell, noe som innebærer at pengene fordeles basert på markedsandeler – ikke basert på abonnement eller bruker. Kort fortalt betyr det at det ikke er noen sammenheng mellom en Spotify-abonnents lytting og fordelingen av den samme abonnentens betaling. Alle penger havner i samme pott, for deretter å fordeles basert på andeler. I tillegg fordeles pengene basert på én 30-sekunders enhet. Det vil si: Man får registrert én strømming ved avspilt 30 sekunder, uten noe skille på om låten totalt teller to minutter eller seks minutter. Til sammen tror vi at dette har ført til en økende konsentrasjon i toppen av kurven og vanskeligere økonomiske rammer for et flertall av artister, komponister, tekstforfattere, musikkforleggere og uavhengige plateselskap. Disse utfordringene har blitt pekt på av en rekke aktører i norsk musikkbransje i flere år, uten at det er gjort nødvendige endringer.

Dagens modell har klare forbedringspotensial og vi har lyst til å benytte anledningen til å fremme fire forslag som direkte eller indirekte vil rette opp noe av denne skjevheten. Dette vil etablere en mulighet for et bærekraftig og selvfinansierende mangfold i den innspilte musikken.

1. Brukersentrert utbetaling. Beløpet som betales for strømmeabonnement går til de artistene det høres på. Hører man kun på én lokal artist en måned, vil vedkommende få hele månedens bidrag. Vi oppfatter at strømmemodellen innebærer et brudd mellom hvem man betaler til og hva man faktisk lytter til, og vi tror at en større bevissthet rundt hvem publikum betaler til vil bidra til økt betalingsvilje for musikk på nett.

2. Flere tellepunkt. En avspilling telles i dag kun når den passerer 30 sekunder. Dvs. at lengre musikkstykker, f.eks. et klassisk musikkverk på 35 minutter, får det samme per avspilling som en poplåt. En lytting på 30 sekunder, eller ett minutt, teller altså det samme som en lytting på fire minutter. Igjen er det snakk om et brudd mellom økonomi og faktisk lytting. En bedre modell ville vært om det var tellepunkter for hvert minutt eller for hvert 30. sekund. Musikk som blir hørt helt ferdig, vil ikke da “tape” mot musikk som skippes etter første refreng.

3. Kreditering av medvirkende. De medvirkende på en innspilling bør oppgis på en måte som er søkbar. Musikkinteresserte har alltid sett en merverdi i slik info, og en kan følge sporene til sin favorittprodusent, en låtskriver eller en strålende musiker. Det vil være en annen måte å oppdage musikk på enn gjennom ferdige spillelister og algoritme-genererte forslag. Kreditering av åndsverk er dessuten et lovpålagt krav i de fleste territorier, noe strømmetjenestene nok er svært klar over selv. Her ser vi at det gjøres en innsats hos enkelte tjenester, men dette arbeidet bør fremskyndes.

4. Prispunktet. Musikkstrømmetjenestene har stått på stedet hvil hva angår pris siden de ble introdusert. Dvs. at det i realiteten er en prisnedgang, og med det svekker det bidraget inn til ny musikk. En framtidig differensiering av hva disse tjenestene koster vil kunne gi muligheter for konkurranse på kvalitet, f.eks. gjennom nasjonale redaksjoner, mer info som nevnt i punktet over, og høyere lydkvalitet. Også her ser vi at blant annet Spotify har hevet prisen i enkelte markeder. Her tror vi at man kan gå lengre og eksperimenterer med forskjellige prisnivå for forskjellige tjenester.

Et viktig poeng med tanke på de to første tiltakene er at disse også vil bidra kraftig til økt transparens og tillit i en sektor som den siste tiden har fått demonstrert hvordan økonomi og tall kan manipuleres og trikses med. Dagens Næringsliv har gjennom langvarig arbeid avdekket det som virker å være ren svindel i forhold til TIDALs strømmetall og utbetalinger. Det ble også avdekket i vår hvordan østeuropeiske aktører hadde utnyttet 30-sekunders modellen hos Spotify og svindlet til seg millioner av kroner gjennom konstruerte spillelister. Noe slik ville være en umulighet med en brukersentrert modell som hadde flere tellepunkt enn kun 30 sekunder.

Vi tror det er fullt mulig å applaudere suksessen med strømming samtidig som vi tar til orde for forbedringer i de økonomiske modeller strømmingen bygger på. Spotify og strømming representerer både en frelse og en trussel for en sektor som prøver å finne økonomisk balanse så vel som bærekraft. Disse fire forslagene vil bidra til dette.

For FONO: Erling Andersen og Larry Bringsjord
For Musikkforleggerne: Kai Robøle og Cathrine Ruud
For GramArt: Marius Øvrebø-Engemoen og Daniel Nordgård
For NOPA: Ingrid Kindem og Jon Rydningen

Foreningen Ballade er eier og utgiver av redaksjonelt uavhengige Ballade.no. Pr i dag er NOPA, NKF, MFO og NMFF medlemmer i Foreningen Ballade.