Topp- og bunnsjikt blant avsendere på plattformen – som ett av tiltakene mot strømmeforfalskning.
Det har lenge vært kjent at Spotify og andre strømmeplattformer arbeider med nye rigg for mengdene opplastinger og utgående pengestrømmer.
I slutten av oktober skrev musikkbransjenettstedet Music Business Worldwide at Spotify innfører et skille mellom de sporene som generer mest og færrest strømminger – og lar de minste ligge uten å betale ut vederlagspenger til avsenderne. Tidligere i november skrev Musikindustrin.se at denne grensen er satt til å stå ved 1000 avspillinger per år. Dette følger lignende grep hos den franske strømmeplattformen Deezers endringer.
Spotifys nye modell for topp- og bunnsjiktet er angivelig ment å skulle skille ut mer av det som har blitt hetende «funksjonell lyd» eller «ikke-musikk» fra utbetalingene knyttet til opphavsrettsarbeid i musikk. I januar tok styrelederen i Universal Music Group til orde for dette. Funksjonell lyd kan beskrive naturlyder, hvit støy, generisk bakgrunnsmusikk og lyd som grenser til å være musikk.
– I dag legger noen plattformer til 100 000 spor per dag. Og med et så stort og unavigerbart antall spor som oversvømmer plattformene, blir forbrukere i økende grad veiledet av algoritmer til funksjonelt innhold av lavere kvalitet som i noen tilfeller knapt kan passere som «musikk», skrev UMG-topp Lucian Grainge ned nyttår.
Spotify, med flere strømmeplattformer, varsler også økt innsats mot forfalskning av strømmetall. I Deezers tilfelle skal det være å ta ned opplastinger, Spotify skal ha en ordning med bøter mot falske strømminger på gang. I dag går grensen for når et spor kan utløse vederlagspenger ved 31 avspilte sekunder, og Spotify skal også planlegge å forlenge dette. Det skriver Sveriges Radios P3, om endringene som er planlagt å rulles ut i 2024.
