– ­Det var som en stille enighet mellom oss om at kunsten og stemmene våre er livsviktige

– Det har vært et kjempevanskelig år. Jeg finner ikke ord for det som skjer. I år har vi vært vitne til en brutalitet der vi tenker at det ikke kan bli verre, så blir det verre, sier musiker, aktivist og helsearbeider Marthe Valle til Ballade.

Hun har reist til Gaza og Vestbredden flere ganger siden 2007, hatt samarbeid med palestinske kunstnere og bidratt i ulike prosjekter. Hun har jobbet som solidaritetsarbeider i 15 år, både gjennom musikken og som sykepleier i felt i Midtøsten og de greske øynene under flyktningskrisen.

Som aktivist roper hun høyt i gatene sammen med tusenvis av andre demonstranter eller fremfører sanger for barna i Gaza.

Sammen med kunstner, fotograf og nære venn Jannik Abel har hun vært på utallige demonstrasjoner mot krigen i Palestina det siste året.

– Det betyr enormt mye å ha et fellesskap, for vi styrker hverandre og gjør hverandre modigere, sier Valle.

De har begge sett palestinske områder med egne øyne og er ikke i tvil om hvor de står:

– ­­Siden 1948 og frem til i dag har Israel gjentatt brukt militærmakt, vold, frihetsberøvelse og kolonialisme mot palestinerne. Dette er ikke en konflikt, men en okkupasjon, sier Valle.

Et sjeldent felles bilde av Marthe Valle (til venstre) og Jannik Abel fra reisene deres. Dette er fra deres siste tur sammen tidligere i år, hvor de befinner seg i den palestinske flyktningleiren Aida Camp, Betlehem. (Foto: Privat)

Valle og Abel mener begge at kunstens politiske kraft er enorm.

– Kunst mobiliserer folket, den har kraften i seg til å kunne fortelle sannheten. Og mobiliseres folket, skapes det press fra mange kanter, som igjen fører til at politikere må lytte, sier Valle.

Etter angrepene i oktober 2023 initierte Valle og Abel et opprop mot Israels bombing av Gaza, som fikk støtte fra 4000 norske kulturarbeidere.

Senere lanserte Valle og Marte Wulff  Eurovision-oppropet, som samlet over 21.000 underskrifter mot Israels deltakelse i Eurovision.

Et vitnesbyrd fra Vestbredden
I februar 2024 dro Valle og Abel til Vestbredden sammen med artistene Pål Moddi Lue og Knut Reiersrud, biskopen i Oslo, Kari Veiteberg, samt nye og tidligere daglige ledere i Kirkelig Kulturverksted, Hans Olav Baden og Erik Hillestad. Sistnevnte har hatt en sentral rolle i kulturutvekslingen mellom musikere i Norge og Midtøsten i flere tiår, og han har hatt samarbeidsprosjekter med palestinske musikere i over 30 år.

På Vestbredden reiste nordmennene rundt og besøkte kunstneriske organisasjoner og arrangementer sammen med leder for Yabos-kultursenteret i Jerusalem. I møte med palestinske kunstnere og kulturarbeidere erfarte de at deres tilstedeværelse og solidaritet betydde mye for et folk som følte seg forlatt av resten av verden.

Marthe Valle synger under demonstrasjonen «Ingen skolestart i Gaza. Skolene er bomba» i Oslo 17. august 2024, arrangert av Palestinakomiteen i Oslo, Aksjonsgruppa for Palestina, Studenter for Palestina og Den palestinske-norske forening i Norge. – Det betyr enormt mye å ha et fellesskap, for vi styrker hverandre og gjør hverandre modigere, sier Valle. (Foto: Jannik Abel)

De spilte med palestinske musikere, og lyttet til deres historier.

– ­Det ga veldig sterke inntrykk å snakke med kulturarbeiderne som sa at vi var de første som kom på besøk fra Europa siden oktober. Å ta innover seg at palestinerne føler seg overlatt til seg selv, var fortvilende, sier Valle.

Den israelske journalisten og kommentatoren Gideon Levy og Marthe Valle i februar 2024. Levy skriver i den israelske avisen Haaretz, og er en skarp kritiker av israelsk politikk og særskilt av «Israels okkupasjon av palestinske territorier,» som det står i omatlen av ham på Wikipedia. Han har vunnet flere priser for sitt journalistiske arbeid, blant dem den israelske Sokolov-prisen, som omtales som Israels Pulitzer. (Foto: Jannik Abel)

Det var bare et år siden Abel og Valle hadde vært på Vestbredden sist, og de så de store endringene som skjedde på den korte tiden: Gatene var tomme og menneskene anspente.

Abel beskriver gamlebyen på Vestbredden, som året tidligere hadde vært levende og pulserende. Nå var den helt stille, og Abel så stort sett bare duer i gatene. Hun tok bilder.

– ­Når vi ikke klarer å stoppe en krig, er det nest beste vi kan gjøre å være vitne og dokumentere det som skjer. Være sannhetsvitner. Da blir det ikke bedre enn å sende en musiker som er trent til å lytte og en fotograf som er trent til å se, sier Abel.

– Kultur er et våpen
Valle beskriver det palestinske kunst- og kulturlivet som sterkt undertrykt og truet under både krig og okkupasjon. Hun ser med bekymring på den systematiske ødeleggelsen av palestinsk kulturarv, som bombingen av kulturminner, universiteter og kulturinstitusjoner.

Valle avbildet i Aida-flyktningleiren i Betlehem i februar 2024. Hun har reist til de okkuperte områdene i Palestina mange ganger, og sett dets virkelighet med egne øyne. – Så uendelig mange ganger det siste året har jeg tenkt at det vi ser akkurat nå er så grotesk og så brutalt at nå må det skje noe, og så skjer det absolutt ingenting, skrev Valle på sosiale medier i oktober 2024, og etterpurte mer politisk handling fra statsminister Jonas Gahr Støre. (Foto: Jannik Abel)

– Palestina har en enormt rik kultur, både i musikken, folkedansen, i den visuelle kunsten, i litteraturen og i kunsthåndverket. Og kulturen er et våpen, for den er et bevis på den palestinske identiteten og en trussel for den israelske okkupasjonen, sier Valle.

Møtene med palestinske musikere og kunstnere har vært blant de mest meningsfulle for Valle. Og å se hvordan stoltheten over den palestinske identiteten kommer frem i kunsten deres og gir menneskene håp og styrke. For Valle er målet til Israel ikke bare å kontrollere territorium, men også å svekke den palestinske identiteten gjennom frihetsberøvelse.

– Palestinerne har drevet motstandskamp gjennom kunst og kultur i alle år. Kunsten deres handler om overlevelse. For så lenge kunsten og kulturen deres eksisterer, så eksisterer folket også. Gjennom kunsten kan man lære om historien deres og om den 76 år lange israelske okkupasjonen.

Et liv i solidaritet
Gjennom oppveksten lærte Valle om Palestina fra morens bestevenninne, som hadde jobbet der som solidaritetsarbeider i en årrekke, og som student deltok hun i demonstrasjoner og engasjerte seg.

Første gangen Valle opplevde Gazas virkelighet med egne øyne, var da hun dro dit for å jobbe med musikk i et helseprosjekt i 2007.

– Det var et sjokk å se hvor ufattelig omfattende okkupasjonen er, og forferdelsen over at verden vet dette og allikevel lar all volden skje, sier Valle bestemt.

Tidligere i år utga Valle, sammen med journalist og lege Hanne Lossius, boken Håp er det du gjør. De har begge i en årrekke jobbet i felt i Gaza, på Vestbredden og i de greske flyktningleirene. Boken gir et nært innblikk i livet til vanlige palestinere som lever i en brutal hverdag.

Valle mener musikk og kunst kan være en brobygger mellom Israel og Palestina: – Jeg tror ikke noe kan måle seg med kunsten i det å kommunisere med mennesker. For kunst er veldig virkningsfullt når en skal forstå andres perspektiver. Det har vært uttalige samarbeid mellom palestinske og israelske kunstnere opp gjennom årene, men det er selvfølgelig ikke nok, sier hun. (Foto: Jannik Abel)

Til Ballade understreker Valle at det ikke holder å beskrive situasjonen i Palestina som en «konflikt», slik hun opplever at mange gjør. For henne er det eneste riktige begrepet å bruke “okkupasjon”, og gjerne å understreke at okkupasjon av land er forbudt i henhold til Folkeretten.

Les også Norsk kunstner arrestert i Berlin: – Engasjementet mitt kan påvirke karrieren

Abel, derimot, kommer ikke fra en spesielt politisk engasjert familie. Men faren, som også er fotograf, var FN-soldat i Gaza i 1958. Hun vokste opp med å se bilder fra Palestina, og hun lærte at dette var en komplisert konflikt. Første gangen hun var i palestinske områder var i begynnelsen av 2023 sammen med Valle. Da endret inntrykket seg. Abel oppsøkte stedene som faren hadde fotografert i Jerusalem og sier det var lett å se den enorme uretten som Palestinerne blir utsatt for, det skjer åpent og daglig.

– Det var ingen tvil – dette er en okkupasjon. Å se det sammen med Marthe, som har vært engasjert så lenge, var som en åpenbaring. Marthes engasjement er så rent at du ikke kan unngå å ønske å være mer på det. Hun er en kultivator. Så etter 7. oktober var det tydelig for oss at her måtte vi bidra med å fortelle historiene, mobilisere mennesker, og balansere det som kommer ut i mediene. For jeg er ikke så opptatt av hvem som har makta, men hvem som er mektige. Og det er kunstnere, sier Abel.

Også for Valle har vennskapet med Abel vært en ny kilde til styrke og inspirasjon. Da de ble kjent i 2021, var Valle i ferd med å bli en «totalt utbrent aktivist», sier hun.

– Den første turen sammen til Palestina ble veldig viktig i min relasjon med Jannik, og gjorde at vi gikk oktober 2023 i møte på en veldig spesiell måte. Det var som en stille enighet mellom oss om at stemmene våre, og kunsten, er viktig. At vi hadde en jobb å gjøre, sier Valle.

Sammen med skuespiller Vibeke Havre startet de et forprosjekt med bålsamtaler som skal bli til en forestilling om håp.

Marthe Valle er født og oppvokst i Harstad og bosatt i Bergen. Hun er en prisvinnende musiker med sju album bak seg og en solid turnékarriere i Norge siden 2004. Hun er kjent for å ha en sterk scenetilstedeværelse, og for sine konsertforedrag om menneskers indre følelser. (Foto: Jannik Abel)

Paralleller til Norge
Når Abel ikke fotograferer, lager hun kunst i tre og annet naturlig materiale. Hun skal snart vise sin utstilling «Back to the land» på Kunstnernes Hus som består av treinstallasjoner som med tiden skal bli en del av naturen igjen.

Forfedrene til Abel har drevet kunstgalleri siden 1864. Hennes besteforeldre opplevde selv nazistenes forsøk på å utslette norsk kunst og kultur under andre verdenskrig, ved å ødelegge bilder med norsk symbolikk som Stortinget, slottet, Nationaltheatret og kongefamilien.

– Det viser at de samme metodene som brukes mot Palestina i dag, også har skjedd her hjemme, sier Abel.

Jannik Abel i Silwan i Øst-Jerusalem i 2024. For Abel er kunst og politikk uadskillelig. Hun mener kunstnere bør trene opp refleksene sine til å engasjere seg når noe vanskelig skjer. – Det handler bare om bevissgjøring, å tenke at «nå har det skjedd noe forferdelig, så nå trengs jeg, nå må jeg på jobb», sier Abel. (Foto: Marthe Valle)

Gjennom det siste året har Abel også fotografert de mange pro-palestinske demonstrasjonene i Norge. Både Valle og Abel mener at det norske mediebildet gir et ufullstendig bilde av omfanget, og at Abel dermed gjør en viktig jobb med historisk dokumentasjon.

– Portrettene Jannik har tatt er ufattelig sterke, og de viser at dette er alle slags typer mennesker som har til felles at de sørger og markerer sin protest mot det som skjer, sier Valle.

Aldri tjent så lite
Samtidig som Valle har gitt alt i sin makt for å mobilisere kulturbransjen, opplever hun at mange norske kulturfolk, og særlig artister med stor suksess, vegrer seg for å uttale seg om Palestina i frykt for å bli stemplet som «kontroversielle».

– Jeg opplever at mange synes det er uproblematisk å si at det er forferdelig at så mange barn blir drept, men med en gang man skal snakke om hvem som har ansvaret for det, så er det mange som er redd for konsekvensene ytringene vil ha for egen karriere, sier Valle.

Hun merker det selv på lommeboken: Hun har aldri tjent så lite som dette året. Hun har heller aldri hatt så få oppdrag og jobbforespørsler, sier hun.

Valle peker også på en bredere problemstilling: ytringsfrihetens kår i dagens globaliserte og stadig mer polariserte verden. Hun mener ytringsfriheten er under press, både her hjemme og internasjonalt. Gjennom politivold mot demonstranter i europeiske storbyer, arrestasjoner av personer som bærer palestinaskjerf, og bannlysning av Palestina-flagget på festivaler, ser hun tegn på at det å uttrykke støtte for Palestina er blitt mer krevende og potensielt farlig.

Men Valle og Abel vil minne kunstnere og samfunnet om hvor avgjørende det er å kunne stå opp for sannheten, uansett hvilke konsekvenser det måtte få.

De poengterer at kunstens demokratiske rolle ofte undervurderes, men at den har en samfunnsbærende rolle.

Marthe Valle i en demonstrasjon utenfor Nasjonalmuseet 18. mai 2024. Hun har troa på at folkebevegelsen kan skape endringer og mobilisere, og hun setter pris på felleskapet hun har fått gjennom aktivismen. – Det har vært helt avgjørende, for jeg hadde ikke klart dette alene, sier hun. (Foto: Jannik Abel)

– En kunstner er en som kan speile samfunnet og ta pulsen på det som skjer. Hvis vi ikke tør å formidle sannheten, kan vi like gjerne drive med ren underholdning, sier Abel.

Kunst er politikk
Valle og Abel reflekterer over forskjellen mellom norske kunstnere og palestinske kunstnere, og hvordan kunstens røtter formes av de erfaringene kunstnerne bærer med seg. For palestinerne er det utenkelig å holde politikk og kunst adskilt, for de lever i undertrykkelse. I Norge er kunstneren privilegert og føler ikke nødvendigvis på frykt for egen eksistens. Men for Valle og Abel er kunst og politikk uløselig knyttet sammen.

– De som ønsker at kunst og politikk skal være adskilt, ønsker å ufarliggjøre kunsten. Folk responderer på kunst nettopp fordi de finner en sannhet i det. For meg henger de to helt sammen. Jeg er her for å uttrykke meg om noe, og hvis jeg ikke hadde hatt mot til det, kunne jeg begynt med noe annet. Tør man ikke å gå inn i sannheten, kan man kalle det for ren underholdning i stedet, sier Abel.

Skjermbilde fra intervju med artistduoen Marcus & Martinus på NRK Dagsrevyen 22. april 2024. Duoen var Sveriges bidrag til Eurovision Song Contest (ESC) i Malmø, og fikk i dette intervjuet spørsmål om blant annet Israels deltakelse og hvordan de to forholdt seg til det. Her kan du se innslaget, der intervjuet med tvillingduoen starter 27.50 minutter uti sendingen. Marcus & Martinus kom forøvrig på en niendeplass i ESC med låta «Unforgettable». (Foto: NRK Dagsrevyen)

Valle savner også engasjement fra norske organisasjoner og fra media om å løfte frem den engasjerte kunstneren i vårt samfunn.

– Jeg har følt meg som et utskudd i alle årene jeg har vært i bransjen, og har gjerne blitt omfattet som vanskelig eller kontroversiell. Det er fordi vi i Norge er så lite vant med at kunst og kultur brukes politisk. Men jeg mener det er et desperat behov for at de som setter agendaen, også løfter frem aktivismen i kunsten som noe livsviktig og høyner dens status, sier Valle.

Valle og Abel har i løpet av det siste året opplevd hvordan deres engasjement for Palestina har ført dem tettere sammen. De har samtidig blitt en del av et stort fellesskap som også fungerer som støtteapparat i vanskelige tider.

Jannik Abel og Marthe Valle i demonstrasjon utenfor Stortinget i mars 2024. Knut Bry, som har tatt bildet, er en av landets mest anerkjente fotografer gjennom mange tiår. Han er selv svært engasjert i arbeidet for et fritt Palestina, og har i flere år også vært en dedikert hjelpearbeider for flyktninger i Hellas. (Foto: Knut Bry)

– Det er næringsfolk, besteforeldre og folk fra alle samfunnslag som har til felles at de bryr seg, og de ønsker ikke støtte okkupasjonen. Vi står der sammen uten egen agenda, mens tårene renner og stemmene våre blir borte for vi har stått i timevis og ropt «La barna leve!». Jeg ønsker at flere kunstnere stopper opp litt og reflekterer over deres rolle. Tenk på hvorfor de er redde for å ytre seg, sier Valle.

Hun har nylig kjøpt en gård utenfor Bergen med et forsamlingshus som skal brukes til prosjekter med fokus på ytringsfrihet. Hun ser for seg at gården skal være en arena der kunstnere kan komme sammen og finne støtte i hverandre, en møteplass som kan styrke fellesskapet og gjøre flere trygge på å heve stemmen sin.

– Jeg tror at verden kommer til å bli verre, også for oss. Og da trenger vi å vite at vi ikke står alene, avslutter Valle.