ARRESTERT AV TYSK POLITI: DJ og lyd- og lyskunstner Veslemøy Rustad Holseter, opprinnelig fra Grinder i Grue kommune, har bygd seg en solid karriere i Berlins klubbmiljø de siste ti årene under artistnavnet Grinderteeth. Hun er urolig for kunstens og kunstneres situasjon i Tyskland. – Hvis dette her er nåtiden, hvordan vil fremtiden se ut? Jeg synes det er viktig å pushe tilbake, sier hun. (Foto: Thomas Kolbein Bjørk Olsen, Berlinkontoret)

Norsk kunstner arrestert i Berlin: – Engasjementet mitt kan påvirke karrieren

Lyd- og lyskunstner Veslemøy Rustad Holseter aka Grinderteeth har blitt arrestert av tysk politi to ganger for sin støtte til Palestina. – Jeg håper norske artister vil sette seg inn i hvordan situasjonen i Tyskland er akkurat nå, sier hun til Ballade.

Kalender

New York? New York?! Here we go again

25/05/2024 Kl. 17:00

Oslo

Operapub på Grønland Boulebar

25/05/2024 Kl. 19:00

Oslo

Roger Arve Vigulf og strykere

26/05/2024 Kl. 19

Vestfold og Telemark

Ensemble Ernst på Ridehuset

26/05/2024 Kl. 18.00

Oslo

Nylig ble det kjent at Berlins technoscene er ført opp på UNESCOs verdensarvliste. Samtidig må mange av byens DJ’er og artister se seg om etter jobb andre steder hvis man engasjerer seg i det som foregår i Midtøsten.

Veslemøy Rustad Holseter, opprinnelig fra Grinder i Grue kommune, har bygd seg en solid karriere i Berlins klubbmiljø de siste ti årene under artistnavnet Grinderteeth. Som DJ og lyd- og lydkunstner har hun vunnet priser og mottatt stipender i Tyskland. Når hun ikke opptrer selv, styrer hun lyset på en av verdens mest kjente og myteomspunne klubber, Berghain.

Men i det siste har det handlet mye om andre ting enn lyd, lys og kunst.

Veslemøy Rustad Holseter lenket fast til et gjerde ved Brandenburger Tor i Berlin i en demonstrasjon mot våpenprodusenten Rheinmetall, som i følge Rustad Holseter selger hvit fosfor og våpen til Israel. (Foto: Privat)

I desember publiserte hun videoer på Instagram som viser henne lenket fast til et gjerde ved Brandenburger Tor mens politiet prøver å få henne løs. I en annen video kan man se politiet føre henne bort mens folk rundt roper “Free, free Palestine”.

“Som frilans lys- og lydartist er jeg avhengig av at folk fortsatt ønsker å gi meg jobber. (…) Alle som har fulgt det politiske klimaet her med kanselleringer (…) ser i hvilken retning det går. (…) Å sitte timesvis i politiets varetekt er ikke noe jeg ønsker å gjøre – jeg vil bare holde på med lys og lyd. (…) Men folk dør, og det er grunn nok til å kjempe”, er noe av det Rustad Holseter skriver under de dramatiske videoklippene.

Også The New York Times har lagt merke til den nye politiske kursen Tyskland har tatt, og den negative påvirkningen den har hatt på musikere og kunstnere her de siste månedene.

I reportasjen “Berlin var et fyrtårn for kunstnerisk frihet. Gaza forandret alt” snakker de med blant andre Laurie Anderson, som søkte seg til Berlin på 70-tallet på grunn av den statsstøttede kunsten. Og om hvordan hun tidligere i år valgte å trekke seg fra en gjesteprofessoratstilling ved Folkwang-universitetet i Essen, fordi universitetet ikke kunne tåle at hun hadde skrevet under på et opprop for to år siden som fordømte apartheid i det okkuperte Palestina.

Electroclash-stjerna Peaches, som har bodd i Berlin i 24 år, forteller i den samme reportasjen i The New York Times om hvordan hun opplever at tidligere risikovillige institusjoner nå legger begrensninger på seg selv, i frykt for å miste statsstøtte.

Veslemøy Rustad Holseter synes situasjonen er så fortvilende at hun ikke kan la være å engasjere seg. Demonstrasjonen hvor hun ble arrestert rettet seg mot våpenprodusenten Rheinmetall.

– De har produsert våpen for Nazi-Tyskland med jødisk tvangsarbeid, og nå selger de hvit fosfor og våpen til Israel. Tysklands våpensalg har fordoblet seg flerfoldige ganger, forteller Rustad Holseter når Ballade møter henne på kafé i Berlin.

– Jeg har demonstrert mye, men aldri blitt arrestert tidligere. Det føles litt rart at man kan dra på en fredelig demonstrasjon og bruke ytringsfriheten sin, og så risikerer du å ende opp i fengsel over natta.

Veslemøy Rustad Holseter under demonstrasjon – og arrestasjon – i Berlin. (Foto: Privat)

– Tyske medier har konsekvent omtalt de som deltar i pro-palestinske demonstrasjoner for jødehatere. Hva tenker du om det?

– Det bryr jeg meg ikke noe om, for tyske medier har mistet all troverdighet. De kaller jo til og med mange tyske og israelske jøder som er kritiske til en høyreekstrem regjering for antisemitter. Axel Springer, som eier de store avisene her i Tyskland, har også interesser i de ulovlige bosetningene. Det stikker så dypt.

Hun har vært med på å arrangere pengeinnsamlinger for Palestina på Trauma Bar und Kino, en venue eid av en privat sponsor, og som ikke er avhengig av offentlig støtte, ifølge Rustad Holseter.

Hvis man er avhengig av staten kan støtte til Palestina nemlig bety kroken på døra i Tyskland i dag.

– Vi hadde konserter og danseopptredener, og samlet inn rundt 60 000 kroner til Røde Halvmåne og Verdens matvareprogram. Jeg ville egentlig sende penger til UNRWA, men noen av tyskerne som var involvert ønsket ikke å ha navnene sine knyttet til UNRWA på grunn av Israels terroristanklager. Det var jo bare tull, men de var veldig bekymra.

For å få de innsamlede pengene frem spilte Veslemøys norske bankkonto en avgjørende rolle.

– Jeg måtte sette kontantene inn på min tyske konto og overføre videre til min norske bank, så jeg kunne sende pengene til palestinske mottakere. Tyske banker har blokkert palestinske kontoer, og det er heller ikke mulig å donere penger til forskjellige foreninger, forklarer hun.

For et par uker siden stengte for eksempel Berliner Sparkasse bankkontoen til Jüdische Stimme, den tyske grenen av Jewish Voices for Peace, som står bak mange av demonstrasjonene som organiseres i Tyskland.

– Jeg sendte også en del donasjoner vi samlet inn via Anti-Fascist Art, Techno and Music Alliance i Berlin. Så jeg har sendt rundt 80 000 kroner fra min tyske konto til min norske. Jeg har måttet fylle ut skjemaer for å bevise at jeg ikke driver med hvitvasking, ler Rustad Holseter.

Veslemøy Rustad Holseter har vært med på å arrangere pengeinnsamlinger for Palestina på Trauma Bar und Kino, en venue eid av en privat sponsor, en som ikke er avhengig av offentlig støtte, forteller hun. (Foto: Yasmin Nebenführ)

Hun har vært engasjert i Palestinas situasjon lenge. Allerede for fem år siden deltok hun i møter med Musicboard Berlin, en statlig kulturinstitusjon som blant annet deler ut tilskudd til musikkprosjekter.

– Den gangen ba vi dem veldig høflig om å slutte å ta imot støtte fra den israelske staten. Det har vært mange kontroverser rundt Musicboard Berlins festival Pop-kultur siden de har samarbeidet med den israelske ambassaden og hatt deres logo på festivalens hjemmeside.

Rustad Holseter har selv mottatt støtte fra Musicboard Berlin flere ganger. Blant annet til arbeidet med et audio-visuelt album, og til å arrangere DJ-kurs for kvinner. Nå tror hun ikke lenger det vil være hensiktsmessig å bruke tid på å skrive søknader.

– Jeg hadde søkt igjen, hvis situasjonen ikke var som den er. Men nå tenker jeg at jeg heller tar noen andre jobber enn å bruke tid på å skrive søknad. Sjansen for å få støtte fra Musicboard igjen er nok veldig liten. Det er derfor så mange er stille, som egentlig skulle ønske de kunne uttale seg.

Ballade kontaktet Musicboard Berlin og spurte om pro-palestinske innlegg i sosiale medier ville sette en stopper for å få innvilget søknader hos dem.

Pressekontakt Alexandra Südkamp skriver på e-post at søkeres individuelle politiske meninger ikke har noen påvirkning på beslutningene som tas, så lenge man holder seg innenfor tysk lov.

– Innsendte søknader blir formelt sjekket av Musicboard Berlin før de sendes videre til en jury. Den formelle sjekken inkluderer ikke sjekk av søkernes sosiale medieaktiviteter, skriver Südkamp til Ballade.

Les hele svaret fra Musicboard Berlin her.

Men takhøyden om hva som er lov i dag er lav.

– Jeg er veldig skeptisk til at en tysk offentlig institusjon er nøytral til pro-palestinske politisk aktive kunstnere i det nåværende klimaet, sier Veslemøy.

Veslemøy Rustad Holseter har bodd og arbeidet som kunstner i Berlin i 10 år. Byen har i 50 år tiltrukket seg kunstnere fra hele verden. Nå er det mange kritiske røster mot det de opplever som et stadig trangere rom for ytringsfriheten. (Foto: Thomas Kolbein Bjørk Olsen, Berlinkontoret)

Bare for noen dager siden fikk en bekjent av henne et brev fra politiet, som hevdet at hun hadde utført en kriminell handling ved å poste en omskrevet versjon av slagordet “From the river to the sea” i en Instagram-story i fjor høst.

Forbrytelsen: Hun hadde skrevet “From Risa to the Spree”. Risa, et gatekjøkken i bydelen Neukölln, der mange palestinere bor, og Spree, elva som renner gjennom Berlin. Hovedpersonen selv postet en video hvor hun mener at dette er bortkastede penger for den tyske staten, og at hun gjerne møter i retten for å forsvare seg.

I januar avlyste Berghain et arrangement med den fransk-libanesiske DJ’en Arabian Panther på grunn av pro-palestinske ytringer i sosiale medier.

– Han gikk over streken. Postene hans kunne tolkes som støtte til Hamas. Men Berghains dreit seg også ut. De var ikke transparente på hvorfor de avlyste hele showcasen. Den offisielle grunnen var “renovasjon”, forteller Veslemøy, og sukker.

– Jeg fikk flere av mine lys-jobber kansellert i tiden som fulgte, fordi andre DJ’er avlyste sine spillejobber i solidaritet, forteller hun og legger til at det har vært pro-palestinske DJ’er som har spilt der i etterkant.

– Personlig skulle jeg ønske meg at de tok et sterkere standpunkt, spesielt siden de gikk ut og proklamerte “Stop the war” for Ukraina.

Berghain er hennes eneste faste jobb, og har vært viktig etter flere år med pandemi og et uforutsigbart liv som frilanser.

– Berghain er en stor og velorganisert maskin. Jeg prøver fortsatt å gi Berghain en sjanse, men håpet dør litt for hver dag som går. Hadde jeg hatt andre muligheter, hadde jeg nok slutta. Det føles ikke like bra å jobbe der i dag.

Den legendariske klubben Berghain i Berlin. (Foto: Thomas Kolbein Bjørk Olsen, Berlinkontoret)

Hun forteller at mange som jobber på Berghain har et tett forhold til Tel Aviv, med israelske DJ’er og bånd til samtidsdans-scenen i Israel. Det kan gjøre det vanskelig for klubben å ta side.

– Kan det få konsekvenser at du snakker om arbeidsplassen din på denne måten?

– Jeg tror ikke Berghain leser norske medier. Men jeg bryr meg kanskje ikke så mye heller på dette tidspunktet. Men at engasjementet mitt kan påvirke karrieren er absolutt noe jeg har tenkt på. Jeg opplevde det litt stressende da jeg publiserte innlegget om arrestasjonen på Brandenburger Tor. Jeg bruker Instagram først og fremst til jobb, for å promotere jobb. Nå kan jeg miste masse kontakter, men samtidig: hvor viktig er det i det lange løpet?

– Hva skjedde etter at du publiserte arrestasjonen på Instagram?

– Det var ikke så ille som jeg hadde forventet. Men jeg har mistet forhold til noen kolleger jeg likte godt. Men noen må ta de første stegene og si noe. Hvis flere sier noe, jo tryggere blir det å stå opp og si ifra for alle. Både jeg og kolleger har fått jobber kansellert, men det er vanskelig å si om det er relatert til dette. Det handler nok ikke alltid om at folk er anti-Palestina, men at det er noe de ikke vil røre ved.

Veslemøy forteller at hun egentlig ikke er overrasket over det som skjer i Tyskland om dagen. For dette er ikke nytt for henne.

– Room 4 Resistance, et skeivt rave-kollektiv, pleide å ha arrangementer på klubben ://about blank. Da de postet teksten “DJs for Palestine” i sosiale medier for fem år siden, fikk de en telefon fra klubben om at den måtte fjernes umiddelbart, hvis ikke ville de avlyse det neste arrangementet. Den ble ikke fjernet, og arrangementet ble avlyst. Klubben skrev en lang post på Facebook om hvor antisemittiske Room 4 Resistance var. Det ble en skikkelig shit storm, og jeg har ikke spilt der på fem år, forteller hun.

Men i dag er situasjonen blitt ekstrem. Rustad Holseter nevner noen eksempler.

Danske Mama Snake, som er et stort navn innenfor techno-industrien og ofte spiller på Berghain, fikk en festivaljobb avlyst fordi hun hadde postet pro-palestinske ting på Instagram. Managementet hennes fikk en mail hvor det sto at “på grunn av Mama Snakes Instagram-innlegg er vi ikke lenger interessert i å samarbeide”. Og festivalen Berlin Atonal var tidlig ute og delte en post hvor de skrev at de var bekymret for det Israel driver med. Men en uke senere var den borte. Det kan hende de ble truet med å bli fratatt offentlig støtte, noe som ville bety at festivalen ikke ville ha overlevd, spekulerer Rustad Holseter.

– Jeg føler ikke at det er min rolle å fortelle folk hva de skal gjøre. Men jeg tenker at det er greit å sette seg inn i hvordan situasjonen er her, og så ta informerte valg i forhold til det. Om man kommer hit for å jobbe, kanskje man kan bidra til å fortelle Tyskland at dette ikke er greit. Eller si hva man mener fra scenen. Det må press til for at ting skal endre seg, sier Veslemøy Rustad Holseter, aka Grinderteeth. (Foto: Thomas Kolbein Bjørk Olsen, Berlinkontoret)

Det nettdugnadsbaserte tyske arkivet Archive of Silence har samlet over 120 eksempler på tyske og internasjonale kulturarbeidere som har blitt kansellert i Tyskland siden oktober i fjor. En annen kampanje er Strike Germany, som oppfordrer internasjonale kunstnere til å styre unna Tyskland akkurat nå.

– Burde norske artister boikotte Tyskland nå?

– Alle må velge selv hva som føles riktig for dem. Jeg føler ikke at det er min rolle å fortelle folk hva de skal gjøre. Men jeg tenker at det er greit å sette seg inn i hvordan situasjonen er her, og så ta informerte valg i forhold til det. Om man kommer hit for å jobbe, kanskje man kan bidra til å fortelle Tyskland at dette ikke er greit. Eller si hva man mener fra scenen. Det må press til for at ting skal endre seg.

Den amerikanske musikeren, forfatteren, poeten og skuespilleren Saul Williams ble invitert til Berlin for å fremføre en konsertversjon av sin bok Said the Shotgun to the Head denne våren. Men han takket nei.

Da ble norske Taro Vestøl Cooper, nordisk mester i poesislam, kontaktet og fikk tilbud om å erstatte Williams.

I en epost som Williams har delt på Instagram forteller Vestøl Cooper at han også takket nei.
“De sa ikke så mye, bare at du boikotter Tyskland. Selv om jeg så gjerne ville ta utfordringen og muligheten til å opptre, spytte og streve etter å yte ordene dine rettferdighet sammen med et orkester og et kor, går jeg utifra at grunnen til at du boikotter Tyskland er deres rolle i det pågående folkemordet. Jeg vil bare at du skal vite at jeg støtter din avgjørelse og at jeg avviste dem”, skriver han.

Williams på sin side kommenterte: “På grunn av den tyske regjeringens spesifikke sensur av kunstnere og stemmer som er kritiske til Israel, sammen med deres medvirkning i Israels pågående folkemord, kunne jeg ikke akseptere dette tilbudet i god tro, jeg står i solidaritet med tyske og internasjonale kunstnere”, fulgt av en takk til Vestøl Cooper for støtten, og for at han ga tillatelse til å dele mailen med sine følgere på Instagram.

– Jeg håper norske artister kan engasjere seg og sette seg litt inn i hvordan situasjonen er her i Tyskland, og gjøre litt mer research enn å bare lese VG og Dagbladet. Norske musikere har flere muligheter til å si nei til oppdrag eller gjøre et politisk statement, mener Veslemøy Rustad Holseter.

Veslemøy Rustad Holseter aka Grinderteeth. (Foto: Thomas Kolbein Bjørk Olsen, Berlinkontoret)

– Hvis man er DJ eller musiker som har ytret støtte til Palestina i sosiale medier, kan man da risikere å miste spillejobber i Tyskland?

– Det kommer an på hvem du er og hvor du skal spille. Men jeg føler at når én dør lukker seg, så åpnes en annen. Jeg syns ikke norske kunstnere skal la være å poste om Palestina for å prøve å få et fotfeste i Tyskland. Da jobber man politisk imot alt det vi prøver å få til her. Så please, ikke gjør det!

– Men integriteten er viktigere enn å miste en jobb. Jeg kan finne meg en dagjobb om jeg må. Men jeg syns det tråkker over en grense for oss alle nå, man flytter på grensene til hva vi kan tolerere. Hvis dette her er nåtiden, hvordan vil fremtiden se ut? Jeg synes det er viktig å pushe tilbake!

LES OGSÅ kommentarer fra Music Norways direktør Tone Østerdal her, «– Bekymret for økende trussel mot ytringsfriheten».

 

For å kommentere og diskutere artikkelen må du være logget inn på Facebook. Dersom du har en mening du ikke får postet her kan du alltid sende oss en e-post.