Forslaget til ny åndsverklov innebærer en stor maktforskyvning mellom oppdragsgivere og opphavere i oppdragsgivernes favør, hevder Norsk Komponistforening.

Jørgen Karlstrøm Foto: Renate Madsen

Det nærmer seg oppgjør om den nye åndsverkloven i Stortinget. Niende mai holder kulturkomiteen høring om det nye lovforslaget, som etter planen skal vedtas før sommeren.

Protestene går i mange retninger. Mens noen vil rulle deler av loven tilbake til før forrige revisjon i 2005, advarer andre, på produksjon- og tv-siden mot at et strengt og tungvint særnorsk regelverk kan ødelegge markedet for både opphavere (det nye og nøytrale ordet for opphavsmenn) og de som sitter på andre siden av bordet.

Styreleder Jørgen Karlstrøm i Norsk Komponistforening mener at forslagets behandling av hvilke rettigheter som går over til arbeids- og oppdragsgiver representerer en “stor maktforskyvning mellom oppdragsgivere og opphavere”.

Karlstrøm sier at dagens praksis innebærer at noen rettigheter overdras til arbeidsgiver når man er ansatt.

– Men det gjelder ikke retten til videreoverdragelse og heller ikke ubetinget rett til endring av verk, i hvert fall ikke på alle områder, sier han.

Slår fast praksis?
Forslagets paragraf 71, “Åndsverk skapt i arbeidsforhold mv.” er ny, og skal lovfeste “gjeldende ulovfestede prinsipp om overgang av opphavsrett i arbeidsforhold”.

“Dette prinsippet går ut på at opphavsrett til verk skapt i arbeidsforhold, i mangel av annen avtale, vil kunne anses overgått til arbeidsgiveren i den utstrekning det er nødvendig for at arbeidsforholdet skal nå sitt formål,” står det i forslaget som er sendt over til Stortinget.

Når denne reglen nå eventuelt vedtas vil den i følge Karlstrøm få konsekvenser for hvordan maktbalansen i fremtidige forhandlinger ender opp med å være.

– Det vil være en stor maktforskyvning til arbeids- og oppdragsgiverne, sier han. For komponistenes del er det særlig alvorlig at paragrafen om arbeidsforhold er foreslått utvidet til å skulle gjelde også i oppdragsforhold og bestillingsverk.

– Dette er langt fra dagens praksis, og vil ha ringvirkninger langt utover områdene hvor dagens ulovfestede regel praktiseres.

Griper inn i pengestrømmen
Forslaget griper i følge Karlstrøm “rett inn i pengestrømmene” som kunstnerne i dag baserer sin virksomhet på.

I forslaget står det at “Omfanget av hvilke rettigheter som går over til arbeidsgiver vil avhenge av i hvilken utstrekning overgangen er nødvendig og rimelig for at arbeidsforholdet skal nå sitt formål”.

– Betyr ikke dette simpelt hen at overgang av rettigheter må avtales fra gang til gang? Det foreligger vel en avtale når en komponist skriver musikk for en oppdragsgiver?

Hvilken motivasjon vil arbeids- og oppdragsgivere ha til å forhandle med den enkelte opphaver om overdragelse av opphavsretten, når alle rettigheter uansett er overdratt om de forholder seg passivt eller nekter å forhandle?

– Dette besvares best med et motspørsmål: Hvilken motivasjon vil arbeids- og oppdragsgivere ha til å forhandle med den enkelte opphaver om overdragelse av opphavsretten, når alle rettigheter uansett er overdratt om de forholder seg passivt eller nekter å forhandle? Paragraf 71 gir arbeids- og oppdragsgivere en sterk motivasjon til å skrive korte og ikke-spesifiserte avtaler. Da vil alle rettigheter være overdratt.

Lovforslaget skriver om oppdragsforhold at: “Selv om vilkårene er de samme som for arbeidsforholdene, vil vurderingen av hva som er nødvendig og rimelig for at oppdragsforholdet skal nå sitt formål etter omstendighetene kunne avvike fra det som ville vært resultatet i arbeidsforhold.”

Presses fra tv og kringkastere
Karlstrøm frykter ikke at orkestrene vil benytte seg av disse utvidede mulighetene hvis de blir vedtatt.

– Det sterkeste presset har kommet fra tv-produksjonsselskaper, kringkastere, og distributører. Hvordan dette vil slå ut i fremtiden vet vi derimot ikke, men jeg har vanskelig for å se hvilke positive konsekvenser dette kan ha for de som skaper. Opphavsretten genererer i dag hundrevis av millioner for de som skaper. Det er ikke vanskelig å se for seg at spesielt økonomisk sterke selskaper vil forsøke å få tilgang til disse pengene om de får loven som hjelpemiddel.

Thorbjørn Urfjell Foto: Virke

– Vil skape usikkerhet
Direktør Torbjørn Urfjell i Virke Produsentforeningen, som organiserer norske film-, tv- og spillprodusenter, tror ikke det kommer til å bli flere automatiske overføringer av rettigheter til arbeids- eller oppdragsgivere dersom lovforslaget blir vedtatt, siden justeringene i loven kun innebærer en bekreftelse av eksisterende praksis.

– Vi tror ikke det blir mer automatisk overdragelse. Dette er en oppdatering av lovverket med noe som er eksisterende praksis, sier Urfjell.

Han advarer mot å ta reglene om overdragelse av rettigheter ved arbeids- og oppdragsforhold ut av loven. Det ville i så fall i følge Urfjell skape mer usikkerhet og gå ut over investeringsviljen i bransjen.

– Det ville bidratt til å undergrave rammene for egen virksomhet fordi viljen til å investere og ta risiko i produksjoner vil bli mindre, sier han.

Komponistforeningens styreleder mener på sin side at forslagets paragraf 71 bryter med både europeisk rett og bakgrunnen for selve gjennomgangen av loven.

– Hele begrunnelsen for gjennomgangen av loven var å styrke opphavernes stilling, og det lå det også an til i forslaget som ble sendt på høring i fjor. Slik det ligger an nå er lovforslaget er et knefall for sterke kommersielle interesser, sier Karlstrøm.

I følge regjeringens lovforslag vil ikke forslaget innebære noen faktisk endring:

“Etter departementets syn innebærer bestemmelsen kun en kodifisering av gjeldende rett. Bestemmelsen vil derfor ikke gi noen endret rettstilstand når det gjelder de arbeids- og oppdragsforhold der bestemmelsen er aktuell”, står det å lese i forslaget.

Foreningen Ballade er eier og utgiver av redaksjonelt uavhengige ballade.no. Pr i dag er NOPA, NKF, MFO og NMFF medlemmer i Foreningen Ballade.

Publisert:

Del: