Postrockbandet Spurv legger musikken sin i forskerhender for å bidra til utviklinga av nye konsertopplevelser. Resultatet kan kanskje påvirke gjengivelsen av musikk på framtidas stadionkonserter? Enn så lenge har forsøkene de er i gang med på Universitetet i Agder i alle fall gitt en annen form å motta musikk på for konsertgjengere.
Gustav Jørgen Pedersen i bandet Spurv griper en penn:
– Vanligvis har du stereo, dér og dér. Eller surround, med en sub, tilsammen fem høyttalere. Gitaristen tegner (faktisk! Han tegner helt bokstavelig for å forklare Ballade hva forskjellen på den omsluttende lyden de jobber med nå er, versus vanlig forsterket lyd på en konsertopplevelse. Det vanlige er enveis, der publikum står frontalt mot scenen: ) fire punkter + ett punkt for ekstra bass.
– Mens i omsluttende gjengivelse har du en sirkel, for eksempel, og i vårt tilfelle. I rommet som to lydforskere/kunstnere bygget til dem i Kristiansand, styrer Zack Bresler hvilke lyder som treffer publikum fra hvilken høyttaler. Og publikum kan altså bevege seg hvor de vil i konsertlokalet (se video for et inntrykk).
Eksperiment for nye konsertmøter
– Vel så viktig er det å bryte opp måten publikum kan møte oss i live-sammenheng, sier Spurv-Gustav.
Film: Didrik Ruud
Forsker og produsent Zack Breslers mål er å finne nye måter å produsere populærmusikk, både live og i studioproduksjon.
– Ta konsertproduksjon, er gjerne slik at det fordrer at man må stå på ett sted for at lyden skal være optimal. Slik er det sjelden, og opplevelsen av lyd avhenger veldig av hvor i rommet publikummeren er.
– Så kommer vi potensielt til å kunne høre resultatene dine i framtidige lydproduksjoner?
– Det er ganske dyrt. Så i første omgang ser jeg ikke for meg at dette kommer til å dukke opp i hvert hjem. Men for konsertproduksjoner kan det være deler å utvikle, innen store rockproduksjoner eller innen EDM, forteller Bresler. Han nevner gruppa Alt-J og den franske artisten/DJen Molecule som har gitt 3D-konserter tidligere.
Modellen hans for hvordan noe skal lyde mates inn i høyttaleroppsettet – så det som kommer ut gir deg følelsen av at du står i rommet det er spilt inn i. Det kan også manipuleres til at rommet var annerledes; slik – eller slik. I eksempelet i Kristiansand blir du da stående, eller gående, inne i lydrommet. I vanlig lydgjengivelse kan du tenke deg at avstand illuderes ved at det pannes – mens her «pannes» lyden og illusjonen av hvor kildene til den er, alle veier i 360 grader.
– Her gir vi opp kontrollen på mye. Dette er ganske annerledes enn å spille på Øyafestivalen, eller står på scenen på John Dee , beskriver Pedersen, like før han entrer scenen på nettopp John Dee torsdag. Dette for en sedvanlig avsender–mottaker-konsert.
Etter å ha framført for første gang i Zack Breslers hender, under Punktfestivalen forrige helg, merker gitaristen at når publikum går rundt ham, plutselig kan dukke opp bak, toner han gjerne resten av kroppsspråket sitt ned. Lyden får mer hovedrollen.
– Det hele blir mer nakent. Sårbart, beskriver Gustav.
I forskningsprosjektet inngår også samkomponering – og live remiksing av det som spilles. For initiativtaker for samarbeidet, Idunn Sem ved UiA, er det som oppstår der og da i samspill med det programmerte avgjørende:
– På den kommende Vivid-festivalen blir en del av eksperimentet at postrockfestivalgjengerne opplever å stå i sentrum omgitt av band og programmerte høyttalere. Vi snur opp-ned på scenerommet, beskriver hun.
– Den lyd-domen vi har ved UiA er et av de få av sitt slag i Norge, beskriver Sem videre. I domen har de 3D-lyd, mens i konsertprosjektet med Spurv, er det en omsluttende 360-lyd.
– Vi utforsker mulighetene som et slik oppsett gir, beskriver Sem.
Både band og prosjektleder startet tankeprosjektet med en refleksjon som ble publisert her på Ballade.no – om refleksjon; «Refleksjon i musikkutdanning bør dreie seg om å bevare det som skjer i musikkens indre rom. Møtet med musikk er esoterisk, det er ikke tilgjengelig for alle og enhver,» skrev professor Henrik Holm.
Første framføring med den omsluttende lyden er altså allerede forbi (under Punkt-festivalen, se bilder og video) for Spurv. Neste versjon av verket-som-også-er-et forskningsprosjekt blir å oppleve på VIVID Post-Rock Festival i helga. Begge festivalene samarbeider med Fakultet for Kunstfag- UIA .
Som «vanlig» band, skjønt de spiller låter uten tekster og ganske usedvanlige tepper av rockelyd, spiller også Spurv på Kvarteret i Bergen, Supersonic i Paris, Sonic i Lyon, Hear the Change Festival i Milano og på Bergmal Festival i Zürich denne høsten. De har også en kommende spillejobb i en norsk by til på trappene før oktober er omme.
Seks halvsannheter om Spotify
Det er mange som har meninger om musikkstrømmetjenester, og særlig om Spotify. Det skulle bare mangle. Det siste året har gründer Daniel Ek solgt aksjer og hentet ut noen milliarder, og i sosiale medier og diverse debattfora dominerer som vanlig kritikk og frustrasjon. Noe er bygd på kunnskap og analyse fra statistikk og data, annet på anekdotiske bevis og ad hoc-data fra egne erfaringer og nettverk, skriver musikkviter Audun Molde.
Ballade jazz: Bang Bang
Kan vi oppleve tid gjennom rytme? Kritikar Torkjell Hovland reflekterar rundt nye album frå Karl Bjorå, Telehiv, Building Instrument og Hulbækmo/Kalman i Ballade jazz.
Astrid Kvalbein gjenvalgt som rektor ved Norges musikkhøgskole
Kvalbein blir rektor i fire nye år, med musiker og professor Morten Qvenild som prorektor.
Kunstneropphold på Folkemusikksenteret i Buskerud
Åpent for alle musikere å søke, til øving, låtskriving og fordypning i norsk folkemusikk.
Bevar Musikkbiblioteket ved NTNU!
Et så viktig universitet som NTNU må ha et rikholdig bibliotek for musikkprofesjonsutdanningen, og med kvalifiserte ansatte. Norsk musikkbibliotekforening støtter innspill om musikkbiblioteket ved NTNU, skriver Tone Nøtvik Jakobsen.
Ballade video: I stua, i limbo
Med Marie Sahba, Adam Douglas, Iris Caltwait, Intertwine, Barren Womb og ARV. Samt en fem låters mini-konsert med Sweetheart.
