Gunn-Hilde Erstad Haugen spiller bass i bandet Rendezvous-Point. Her spiller bandet på Folken i Stavanger (Foto: Universitetet i Agder)

– Må bevise at vi er gode nok

Institutt for rytmisk musikk ved UiA har utdannet noen av de fremste musikerne i landet, men blant de uteksaminerte studentene er det få kvinner. Nå tar UiA grep for å utjevne kjønnsbalansen på kunststudiene.

Kalender

Operapub på Røverstaden

15/04/2020 Kl. 20:00

Oslo

JAZZ I SIKTE

17/04/2020 Kl. 20:00

Rogaland

Kroke

17/04/2020 Kl. 19:00

Oslo

Operapub på Røverstaden

22/04/2020 Kl. 20:00

Oslo

Legg til arrangement
Se alle

Artikkelen ble først publisert på Universitetet i Agders hjemmesider, 21. januar 2020.

Tekst: Kari Anne Røysland, rådgiver ved Universitetet i Agder

– Kvinner må ofte jobbe hardere for å vise at de er gode nok. Jeg opplever at mange blir overrasket når de ser at bandet mitt har en kvinnelig bassist, sier Gunn-Hilde Erstad Haugen.

UiAs tidligere bachelor- og masterstudent er et av unntakene i en musikkbransje med stor kjønnsskjevhet. Erstad Haugen spiller bass i bandet Rendezvous-Point. At hun blir vurdert annerledes fordi hun er kvinne har ofte kommet til uttrykk i musikkanmeldelser.

Heavymetal.no skrev i 2015 at de var imponert over «den utrolig habile snerteberta på bass». Nettstedet Time for metal opplevde på en konsert året etter at mange menn ikke kunne unngå å plystre da hun entret scenen.

Ble oppmuntret av læreren
Gunn-Hilde Erstad Haugen mener det må en holdningsendring til for å få flere jenter til å spille instrument, og man må begynne mens barna er små.

Erstad Haugen var heldig, og fikk en lærer som introduserte henne for bassgitaren og oppmuntret henne gjennom hele skolegangen på musikklinja.
– Jeg hadde egentlig ikke tenkt tanken på å begynne å spille bass. Jeg spilte tverrfløyte, men begynte etter hvert å interessere meg for mer rocka musikk, som for eksempel Metallica, sier Erstad Haugen.

Gunn-Hilde Erstad Haugen jobber aktivt for kjønnsbalanse i musikkbransjen (Foto: UiA)

Hun tror at holdninger må endres fra tidlig alder for at flere jenter skal begynne å spille rytmiske instrumenter.
– Helt fra barna er små velger gjerne foreldrene tradisjonelt sett maskuline instrumenter til gutter og feminine instrumenter til jenter, akkurat som jenter får rosa tøy og gutter blått. Det krever en bevisstgjøring for å snu dette.

Hun mener både skolen og kulturskolen bør ta ansvar når det gjelder å oppmuntre jenter til å velge utradisjonelt.
– Dessuten er de fleste lærerne, og dermed også forbildene, menn, sier Erstad Haugen, som i dag er doktorgradsstipendiat ved universitetet.

Frynsete bransjerykte
Øyvind Nypan er universitetslektor ved UiA, og er i tillegg musikklærer på Kulturskolen i Kristiansand. Selv har han spilt gitar i mange år, og kjenner seg igjen i mange av utfordringene Erstad nevner.

– Av gitarelevene mine på Kulturskolen er nå 40 prosent jenter. Mitt inntrykk er at det er økende interesse blant jenter for å spille gitar, men derfra er det langt til at de velger en karriere innen musikk, mener Nypan.

Øyvind Nypan er universitetslektor, musikklærer på kulturskolen og i talentutviklingsprogrammet TUP (Foto: UiA)

Han legger ikke skjul på at det profesjonelle livet som musiker er tøft, og at det kan være utfordrende å være eneste kvinne i et så mannsdominert miljø.
– Musikkbransjen har et litt frynsete rykte, så noen foreldre kan kanskje ha sperrer for å slippe døtrene sine inn i dette miljøet, sier Nypan.

Aksept blant medstudentene
Emilia Lindblom er finsk utvekslingsstudent ved UiA, og begynte å spille bass fordi faren spilte samme instrument.
– Jeg hadde en kvinnelig lærer som oppmuntret meg gjennom skoletiden, så jeg var nok heldig. I tillegg har jeg alltid opplevd å bli akseptert blant guttene i klassen og i miljøet jeg spiller i, men jeg forstår at det kan være utfordrende for mange kvinner å bevege seg inn i et så mannsdominert miljø, sier Lindblom.

Tar grep
– Det er altfor få jenter som spiller instrumenter. Unaturlig få, sier Hilde Nordbakken.

Hun er studieprogramleder ved bachelorprogrammet i utøvende rytmisk musikk ved Fakultet for kunstfag. Der gjennomføres det nå konkrete tiltak for å skape kjønnsbalanse i utdanningene.

I mars 2019 ble den første av tre GENUS-konferanser arrangert i Kristiansand. Konferansene samler musikkbransjen, og er et samarbeid mellom UiA, Musikkhøgskolen i Malmø og Jyske Musikkonservatorium i Danmark.
– Vi ønsker å se på egen organisering og profil for å få flere jenter til å ønske å studere hos oss. Dette krever konkrete tiltak, sier Nordbakken, som også involverer studentene selv i arbeidet.

Student Mathias Degnepoll Øren er en av dem som nå utvikler en verktøykasse med konkrete tiltak for å snu trenden. UiA må først og fremst ta tak i egne rekker, mener han.
– Lærerne må bli mer bevisste på hvordan de henvender seg til studentene. Talent og utvikling må vektlegges. I tillegg skulle vi gjerne hatt flere kvinnelige ansatte, sier Degnepoll Øren.

Mathias Degnepoll Øren er en av studentene som jobber med kjønnsbalanse (Foto: UiA)

UiA samarbeider også med AKKS, en idealistisk organisasjon som jobber for å få flere jenter inn i musikkbransjen. De arrangerer blant annet kurs for jenter i elektrisk gitar, trommer, bass og elektronisk musikk.

Mange kvinner på kunst og håndverk
Samtidig som det er overvekt av menn som spiller rytmiske instrumenter, er det overvekt av kvinner på kunst og håndverksstudiene. På års- og bachelorgradsstudiene i kunst og håndverk er kun hver femte student mann. Tre av fire masterstudenter i kunstfag er kvinner.
– Vi har satt i gang flere tiltak for å få flere mannlige søkere, sier instituttleder for visuelle og sceniske fag, Merete Elnan. Det første de har tatt tak i er markedsføringsmaterialet.
– Vi vektlegger mangfold i bildene våre, og snur oftere om på de tradisjonelle kjønnsrollene, sier Elnan.

Kjønnsbalanse i toppstillinger
Det er ikke bare blant studentene det finnes skjevheter. UiA fullførte i 2018 et treårig balanseprosjekt for økt kjønnsbalanse i toppstillinger og forskningsledelsen, som for eksempel har ført til at andelen kvinnelige professorer har steget fra 19 til 27 prosent. Men arbeidet med bedre kjønnsbalanse blant både ansatte og studenter fortsetter.

Hold deg oppdatert

Meld deg på vårt nyhetsbrev