Spellemann 2020: – Vi faller mellom stolene

På sosiale medier har flere innen det norske prog-miljøet reagert, etter at nominasjonene til Spellemannprisen ble klare sist fredag. En av dem er musikeren og produsenten Jacob Holm-Lupo, som driver sitt eget studio på Sandøystrand i Telemark.

– Atter en gang er norsk prog totalt fraværende. Dette er spesielt påfallende etter et år der norsk prog har gjort rent bord internasjonalt. Jeg tror knapt det finnes en Årsbeste-poll internasjonalt der ikke Wobblers Dwellers of the Deep kom på første plass, sier Holm-Lupo, og utdyper:

– Andre norske band, som Airbag og Arabs in Aspic, har også toppet de fleste lister. Over flere år har norsk prog bygget seg en posisjon som kanskje den aller mest spennende nasjonale scenen, noe også salgstall bekrefter. Jeg synes det er på tide at dette reflekteres i Spellemann-nominasjonene.

Jacob Holm-Lupo er musiker og produsent, og driver sitt eget studio på Sandøystrand i Telemark. (Foto: Dagfinn Hobæk)

Holm-Lupo understreker at den norske prog-scenen er stor internasjonalt, og drar noen historiske linjer.

– Helt siden nittitallet har jo Skandinavia hatt en helt spesiell posisjon innen progens renessanse. Mens det i begynnelsen kanskje var spesielt Sverige som sto for de viktigste bidragene, har Norge overtatt de siste årene, med svært innovative band og labeler med teft for talent.

LES OGSÅ: Prog i særklasse

– Ikke invitert til festen
Slike plateselskaper finner vi blant annet i Bergen, med Karisma Records og Apollon Records som noen av de fremste aktørene, med en jevn strøm av kritikerroste plater. I år meldte Apollon Records på syv av utgivelsene sine til Spellemannprisen, i tillegg til at to av selskapets artister også meldte seg på selv. Men det var så vidt det ble noe av.

– Vi hadde faktisk et særs bra år i 2020 på begge labeler, og en del av de påmeldte platene har solgt svært godt – også i Norge. Og likevel vurderte vi i forkant å droppe å melde opp noen til Spellemann overhodet. Men vi ble med til slutt – etter ønske fra våre artister, sier Robin Mortensen i Apollon Records til Ballade.

Robin Mortensen er labelmanager for både Karisma og Apollon Records. Bildet er fra en artikkel Ballade gjorde om norsk progrock i 2019 («Prog i særklasse»), og plata Mortensen holder er Swifan Eolh & The Mudra Choirs debutalbum The Key. (Foto: Thomas Kolbein Bjørk Olsen, Berlinkontoret)

Også Bjørnar Erevik Nilsen i Karisma Records er usikker på om påmeldingene er bryet verdt.

– I 2020 meldte vi i Karisma Records på fire plater. Vi har pleid å ha flere, men påmeldingsavgiften er tross alt på 600 kroner per plate, pluss mva. Det er jo ikke den helt store kostnaden isolert sett, men med 17 års drift og 200 plateslipp bak oss, hvorav brorparten med norske artister, begynner vi å gå litt lei. År etter år er vi med å spleise på en fest vi ikke blir invitert til, mener han.

Airbag er Bjørn Riis på gitar, Asle Tostrup på vokal og Henrik Fossum på trommer (Foto: Anne-Marie Forker)

– I tillegg har disse platene mottatt nær sagt unison hyllest verden over, sier Mortensen. – Prog-scenen kan nesten sammenlignes litt med den norske jazz- og black metal-scenen, også i volum. Airbag og Wobbler, våre to bestselgere på Karisma – som begge ble oppmeldt i kategorien Rock – har gjort det veldig bra.

Er kategoriene gode nok?
Bjørnar Erevik Nilsen mener at det kanskje er på tide å se på muligheten for nye kategorier.

– Den gjeldende sjangerinndelingen, og forståelsen av hva som hører til i hvilke sjangre, er sortert på en måte som gjør at viktige norske utgivelser ikke passer inn. For vår del gjør dette seg særlig gjeldende med mangelen på en klasse som bedre fanger opp progressiv rock.

– Norge har en høyt respektert scene for progressiv rock og metal, som er internasjonalt anerkjent både for kvalitet og innovasjon. Viktige band som Enslaved, Leprous og Motorpsycho blir fanget opp av de eksisterende kategoriene, da de kan plasseres i metal- eller rock-båsen. Mens band som Wobbler og Airbag, som selger fra 5 000 til 10 000 eksemplarer på fysisk format, i tillegg til gode streamingtall, faller mellom stoler, til tross for strålende kritikker.

– Samtidig er dette nok en scene som i mange år har blitt sett på som litt forgubbet, smal og utrendy her hjemme. Og med et fokus på musikken som ikke passer inn i dagens mediebilde, hvor storyen ofte er viktigere enn innholdet. Men prog-scenen blir stadig større, samtidig som det er et stort tilsig av nye spennende artister.

Fest for Oslo-folket
Robin Mortensen trekker frem Bergensbandet Slomosa på Apollon som et band som nærmest har blitt helt oversett av Oslo-pressen, men som kanskje er årets rockedebut i Norge – med over 1,3 millioner strømminger, solid fysisk salg og mye hype.

– Hele platebransjen er veldig Oslo-sentrert. Dette synes vi også kommer litt for klart frem i disse nominasjonene. De aner rett og slett ikke helt hva vi driver med, og virker ikke så veldig interesserte heller.

Bergensbandet Slomosa er et band som nærmest har blitt helt oversett av Oslo-pressen, men som kanskje er årets rockedebut i Norge – med over 1,3 millioner strømminger, solid fysisk salg og mye hype, mener Robin Mortensen fra Apollon/Karisma Records. (Foto: Yorick S. Gontarek)

– Litt satt på spissen er Spellemann blitt en litt intern feiring av musikkbransjen i Oslo, slik også Bylarm også har endt opp med, mens resten av plate-Norge får delta litt motvillig i utkanten, fortsetter Mortensen. – For øvrig er jo mange av våre artister faktisk basert i og rundt Oslo.

– Vi har nok inntrykk av at en hovedstadbasert bransje har en klar forrang fremfor oss vestlendinger, og ofte når igjennom med relativt smale utgivelser med lokalt nedslagsfelt, samtidig som vi har internasjonalt anerkjente slipp, med god salgshistorikk og merkbare ringvirkninger, som blir ignorert, bemerker Ervik Nilsen.

– Jeg tror ikke Apollon/Karismas geografiske posisjon har så mye med det å gjøre. Tvert i mot føler jeg at de er gode på å være synlige og nærmest allestedsnærværende, mener Holm-Lupo. – Norsk musikkpresse er derimot til en viss grad fortsatt preget av 80/90-tallstanken om at prog ikke er «ekte» rock, og at sjangeren liksom ikke bør tas på alvor.

Lyden av Norge i dag
Ballade spør hvilke grep Spellemann-arrangørene bør ta for at denne delen av musikkbransjen skal få komme bedre frem:

– Vi mener at det burde opprettes en ny kategori innen rocken hvor den progressive musikken har en mer naturlig plass, sier Robin Mortensen. – Hvert år i Norge kommer det ut mer enn 30 utgivelser av høy kvalitet som ville passet fint inn i denne kategorien. Da snakker jeg om artister og band som omfatter alt fra Motorpsycho, Ulver, Leprous, Elephant 9, Hedvig Mollestad, Airbag, Wobbler, Terje Rypdal, Enslaved – og mye mere til.

Hedvig Mollestad – her fra framføringen av tingingsverket Ekhidna under Vossa Jazz 2019 (Foto: Vossa Jazz/Runhild Heggem)

– Sjangerinndelingen, eller definisjonene av hva hver sjanger skal favne, bør revurderes, mener Bjørnar Erevik Nilsen. – Og det bør tas grep for å sikre at prisen favner bransjen i hele landet, og representerer lyden av Norge i dag.

– For det første må man vel bringe inn jurymedlemmer som har litt oversikt over feltet, og for det andre bør man kanskje vurdere å opprette en egen kategori, hvis det er sånn at de føler at det blir for lang avstand mellom prog-rock og mer mainstream-rock, sier Holm-Lupo.

– Jeg er ellers ikke generelt misfornøyd med årets nominasjoner – tvert i mot. Jeg vil spesielt trekke fram Hedvig Mollestad og Malin Pettersen som ekstremt velfortjente nominerte.