Kronikken ble først publisert på Peder Ebbesens blogg, flacfuss.com, den 7. juni 2020. Ballade har fått tillatelse til å republisere kronikken.
Peder Ebbesen (Foto: Helge Brekke)
Tilbake i 2013 fjernet Spellemannprisen hip-hop som sjanger og erstattet det med fellesbetegnelsen urban. Spellemannkomiteen begrunnet valget med at det var for få artister påmeldte i hip-hop-kategorien, og at det ikke lot seg forsvare lenger som egen kategori. Reaksjonene på dette valget var mange. En rekke artister og journalister problematiserte det å samle så store individuelle sjangre under en paraply.
«Hva er urban? Er det musikk fra byen?», sa Lars Vaular til Dagsavisen den gangen.
Historisk har sjangeren hatt flere navn og vært utsatt for en rekke språkendringer. Dagens urbansjanger ble først kalt dette i 2013, og har før det hett:
Dance/techno: 1996–1997
Dance: 1998–1999
Dance/hip-hop: 2000
Hip-hop/RnB: 2004–2006
Hip-hop: 2001-2003, 2007–2012.
Urban, slik Spellemannkategorien er nå, dekker sjangrene hip-hop, rap, R&B, soul, reggae og dancehall.
Debatten rundt begrepet urban som sjanger har vært tema for debatt siden sin introduksjon i 2013. Ja, omtrent hvert eneste år diskuteres det til det kjedsommelige! Men nå i lyset av økt samfunnsbevissthet rundt rasisme utløst av drapet på George Floyd har musikkbransjen begynt å granske betegnelsen på nytt, og denne gangen burde vi gripe muligheten til å gjøre ord til gjerning.
For i tillegg til å være et en altfor bred og reduksjonistisk betegnelse, er konnotasjonene rundt begrepet mange og den historiske konteksten rundt det intetsigende begrepet i beste fall uheldig.
I et Instagram-innlegg kunngjorde de at de med øyeblikkelig virkning ville fjerne begrepet «urban» fra deres vokabular i alle ledd det berørte.
Den politiske måten å omtale «svart musikk»
Aktivismen på sosiale medier og demonstrasjonene på gatene i USA og resten av verden har skapt engasjement i musikkbransjen. En av de mer subtile, men potensielt mest vesentlige reaksjonene var uttalelsen fra Republic Records, plateselskapet som er eid av Universal Music Group (UMG), som igjen er verdens største musikkdistributør.
I et Instagram-innlegg kunngjorde de at de med øyeblikkelig virkning ville fjerne begrepet «urban» fra deres vokabular i alle ledd det berørte. De oppfordret samtidig resten av musikkbransjen til å følge etter og ikke lenger fasilitere utdaterte begreper med rasistiske undertoner som reduserer flere musikksjangre til en hendig kommersiell pakke.
Urban blir definert av Det Norske Akademis Ordbok (NAOB) som noe som har med byer og bykultur å gjøre; som er typisk, særegent for byen og dens kultur; bymessig motsatt landlig, rural. I seg selv ikke et problematisk begrep. I musikkbransjen har dog ordet en negativ klang. Ordet er opprinnelig et radiobegrep, et begrep som beskriver et sjangerformat brukt i amerikansk radio – en mer kommersiell måte å omtale «svart musikk» på. «Svart musikk» som begrep var noe som hadde dårlig crossover appeal, og som var vanskeligere å få folk til å høre på, mens urban var mer stuerent – mer politisk korrekt.
Hvordan artister som Musti, Cezinando, Charlotte dos Santos, Isah, Tøyen Holding og Neon Ion potensielt kan konkurrere for samme pris neste år virker for meg ulogisk og naivt.
Majoriteten av etniske majoriteter og afro-amerikanere bor sentralt i store byer. West coast – east coast-konflikten på 90-tallet handlet like mye om LA vs. New York som det handlet om 2Pac og Biggie. Ved at urban ble forbundet med svart kultur og var geografisk betinget, begrenset man hva musikken kunne være og opprettholdt «oss og dem»-tematikken.
Urban smurban!
Jeg skal komme haterne i forkjøpet her. «Hvorfor tar du opp dette akkurat nå?» «Veldig beleilig at folk plutselig blir aktivister fordi en fyr blir drept i USA». Jeg tenker at timingen for all slags endring er best når alles øyne følger med. Vi er i en sjelden situasjon som verdenssamfunn hvor en voldsom majoritet av oss er bevisste på rasismen som foregår og hvor ødeleggende et samfunnsproblem det er. Derfor tenker jeg at vi selvsagt prøver å fikse alt som kan fikses mens vi har oppmerksomheten til folk – en sjeldenhet.
Det gir null mening, hverken etisk eller logisk, å beholde urban som paraplybegrep i denne bransjen. Se på dere selv, Spellemannprisen! Hvordan kan dere fortsatt mene at det er en god ide å beholde Urban-kategorien? Ikke bare er begrepet med på å fasilitere en utdatert form for segregering mellom svart og hvit musikk, men den undergraver all den fantastiske musikken innenfor alle kategoriene urban omfatter. Kategorier som fortjener å skinne for seg selv. Enhver bygdetulling stusser over at rap ikke er sin egen kategori! Dere har tidligere uttalt at det har vært for få påmeldte. Noe som neppe kan forsvares hvis man skummer hitlistene eller har hørt på norsk musikk det siste året. Her er det klart at norske artister har et ansvar også, de må melde seg på for å bli representert.
Hvordan artister som Musti, Cezinando, Charlotte dos Santos, Isah, Tøyen Holding og Neon Ion potensielt kan konkurrere for samme pris neste år virker for meg ulogisk og naivt.
Vedlagt er en liste med knallgode norske låter som per i dag vurderes til samme kategori. Hvis du som leser også hører en like stor bredde i uttrykk i sjanger som meg, så skjønner også du at urban som sjanger er klar for eldrehjemmet. Jeg tenker vi har en gylden mulighet til å pensjonere dette begrepet nå.
Mens hele verden følger med.
Jørgen Karlstrøm til svenske Bonus Copyright Access
Karlstrøm blir administrerende direktør i svensk opphavsrettsorganisasjon.
Salt i Oslo kan bli nødt til å stenge dørene
Myndighetene varsler full stopp av aktivitet innen 1. juli.
Derfor bør vi lære norsk folkemusikk og folkedans på voksenopplæringen
Det burde være flere arenaer for formidling av norsk folkemusikk og -dans i voksenopplæringen. Det er en super inngang til å lære språk, historie, kroppsspråk og sosiale koder – samtidig som det bygger fellesskap, skriver Ely Navarro i Stiftinga Hilmar Alexandersen.
Ballade video: Pyramider på Månen
Vi har det greit med Beharie, BLKSTD, Mayflower Madame, Din Våte Drøm, Vidar Furholt, Paulin Voss, Roar Dons og Naeon Teardrops.
Hvordan løfte kunstnerisk forskning fra marginalisering til vitenskapsdiskurs?
Er kunstnerisk forskning moden og klar for å tre inn i en vitenskapelig diskurs? Hvis ikke, er jeg redd den er på vei inn i en (muligens noe selvforskyldt) marginaliseringsprosess, skriver Henrik Holm.
Storsatsing på kultur i hele Norge: – Har du en god idé, vil vi høre fra deg, sier daglig leder i Kulturrom
Regjeringen styrker Kulturrom med hele 21 millioner kroner – det største tilskuddet siden oppstarten.
