Hopp til innhald
Stillbilde fra Klagesanger til fuglefjellet som mista stemmen / Arme låddebávtijda ma lij sjávvunam

(Foto: Elin Már Øyen Vister)

Fuglefjellet som mista stemmen

Et stilnet fuglefjell åpner festival.

Klagesanger til fuglefjellet som mista stemmen: Årets Borealisfestival åpner med en musikk- og scenekunstforestilling, der bilder og lydlandskap lar publikum oppleve historien til det urgamle fuglefjellet, Vedøya (Røst). Onsdagens urpremiere er utsolgt, men tirsdag åpner de for noen publikummere på generalprøven. Det opplyser festivalen til Ballade.

Forestillingen er et minnesverk over Vedøya på Røst i Nordland.

Fuglefjellet Vedøya var en gang en av Nord-Europas mest tallrike hekkekolonier for sjøfugl. I fjellets storhetstid ble landskapet fylt med øredøvende kakofoni fra hundretusener av krykkjer, lundefugler, lomvier, polarlomvier og alker. At dette unike stedet en dag skulle stilne, var utenkelig,  skriver Borealis på sine nettsider. Likevel skjedde det – våren 2019 hekket krykkjene for aller siste gang, og det larmende livet tok slutt for alltid. Siden har stillheten sakte spredd seg over hele Røst-øylandskapet.

Elin Már Øyen Vister har jobba med feltopptak til verket om fuglefjellet på Røst. (Foto: Sigurd Fandango)

Multikunstner Elin Már Øyen Visters mangeårige kunstneriske forskningsprosjekt Soundscape Røst bringer lyden av det stille fuglefjellet. Vister har jobba med denne økologiske katastrofen siden 2010, og er kunstnerisk ansvarlig for en rekke bidragsytere inn i produksjonen. Onsdag er urpremieren på Cornerteatret.

Borealis starter tirsdag tiende mars, og er en årlig norsk festival for eksperimentell musikk i Bergen. En lang rekke kulturinstitusjoner i Bergen står bak festivalen.

Programmet inkluderer også navn som Camille Norment, Benedicte Maurseth/Håkon Mørch Stene, Tøyen Fil & Klafferi samt en rekke andre. Flere av forestillingene er skrevet til eller blir å oppleve for første gang på festivalen, og noen av dem har dessuten temaarrengement med undertittel «varmere våtere villere».

 

Ledige stillinger

Flere saker

Å tenke kan tidvis forstyrre den kunstneriske kreativiteten. Men i beste fall kan det berike praksisen med uante høyder og dybder.

«Jeg forsker over meg selv.»

Hvordan kan kunstnerisk forskning og utviklingsarbeid unngå (språklige) fallgruver?

Lars Klevstrand AHG

– Fordi jeg fortjener det, liksom. Sånne slagord er ganske ille

Lars Klevstrand fortsetter å synge for fellesskapet. Da må det bli Halldis Moren Vesaas og Rudolf Nilsen.

Kronos, Maurseth og Tjøgersen øver på Blå i Oslo

Kronos Quartet, Maurseth og Tjøgersen utforsket hardinggrensene i Carnegie Hall

Fra vidda til 57th Street i New York.