Lars Klevstrand ga nylig ut sin første plate på atten år. I sommer spiller han konserter, med tekster av «høvdinger» som Evert Taube og Rudolf Nilsen. (Foto: Anne Helene Gjelstad)

– Fordi jeg fortjener det, liksom. Sånne slagord er ganske ille

Lars Klevstrand fortsetter å synge for fellesskapet. Da må det bli Halldis Moren Vesaas og Rudolf Nilsen.

Kalender

Västanå Sessions

02/08/2024 Kl. 18:00

Hopalong AKA i bakgården på Folk

03/08/2024 Kl. 19:00

Oslo

Féile Oslo 2024

15/08/2024 Kl. 19:00

Oslo

Féile Oslo 2024 åpningskonsert

15/08/2024 Kl. 19:00

Oslo

Da Lars Klevstrand ga ut ny plate i vår, synger han nok en gang hovedsaklig andres tekster: Rudolf Nilsen, Harald Sverdrup, Torstein Bugge Høverstad, Bodil Magdalena Dyb. Og selve antigkrigs-, solidaritetsdiktet for nordmenn på 1900-tallet av Halldis Moren Vesaas. For det heiter ikkje eg, det heiter vi.

– Siden det er så mye velskrevet visemateriale der ute, er jeg glad i å holde det varmt. Dét er en kommentar til meg selv når jeg sier at jeg ikke har skrevet så mye tekst selv. Jeg fant meg selv etter å ha vaklet en del, jeg lurte på hvem jeg var som kunstner, og publikum lurte vel også da jeg kom med nytt materiale stadig, fra konsert til konsert: Jeg har vært tolkeren, sier han til Ballade.no.

Klevstrand slo igjennom som tenåring i 1967 og har vært med å definere norsk visemiljø slik vi kjenner det i dag.

– Det har blitt en og annen egen tekst, men her har selvtilliten vært mindre, så lite har kommet på plate. Skrivebordsskuffen rommer derimot både oversettelser og egenprodusert, og jeg har fått tiltro til at noe av dette kunne tåle dagens eller nettets lys.

Når Klevstrand helst har tolket andres tekster er det todelt, sier han. Først og fremst vil han holde den rike skatten skapt av andre før ham, levende. Med ny musikk og nye tolkinger.

– Du har mange tekster liggende i skuffen? Har du en ambivalens til egne tekster?
– Altså, jeg har lett for å formulere meg med referanser, og har for eksempel fått lov til å dikte videre på Alf Prøysens «Slipsteinsvalsen» og den har blitt «Smeltevalsen», med setting fra arktiske strøk. Mikael Wiehe har jeg oversatt … og det hender jeg bruker de tekstene. Men igjen, jeg har i alle år hatt veldig respekt for det å skrive, og funnet veien gjennom å tolke andre. På et tidlig tidspunkt ble jeg oppmuntret til å holde på med det jeg gjør.

Rudolf Nilsens tekster var der hos gymnasiasten på seint 60-tall, midt i den røde visebølgen, og de er hos ham fortsatt. Han røper at det skal komme en tredie plate med Rudolf Nilsen-dikt, femti år etter at de gjorde det første gangen.

– Den politiske sangteksten har kanskje flytta seg over i andre sjangre? Jeg skal ikke pårope meg full oversikt, jeg fulgte enda bedre med da jeg var med og drev [den rennomerte viseklubben i Oslo] Josefine. Men Jørn Simen Øverli har alltid vært opptatt av dette, og sett etter politiske uttrykk. Og Pål Moddi Knutsen er et eksempel, bevares.

I helga var han på nettopp Pål Moddis festival Kråkeslottet på Senja. Med På Stengrunn, et samarbeid som har holdt det gående med Rudolf Nilsens tekster helt siden 1973, mange år før det yngste medlemmet Pål ble født.

Skjærgårdssommer
Den nye plata hans heter Fralandsvind og vi er enige om at viser i friluft hører sommeren til. Etter ei helg i Rudolf Nilsens tegn på Senja, fortsetter sommeren som utøver i en skjærgård mye lenger sør: med Evert Taube-viser i Fredrikstad, nærmere bestemt Taube i Engelsviken fra 4. juli sammen med Hege Elisabeth Klevås Johannessen, Teodor Jansson, Rino Johannessen, Terje Norum og Hermund Nygård.

– Det er materiale som skal forvaltes. Jeg er veldig glad i å synge Erik Bye, for eksempel, og hver sommer synger jeg Evert Taube. Det er det neste som står på programmet nå.
– De du nevner er jo avsendere som har en særlig plass i nordmenns bevissthet, de har en egen posisjon til å minne oss på viktige ting ..?
– Absolutt. Jeg synger høvdingene.

Det handler om å se de strukturelle tilstandene, som Rudolf Nilsen så på 20-tallet, mener Klevstrand. Selv om utfordringene er nye, er det de samme gjennomgripende strukturene. På LO-kongressen ba de ham og de andre musikerne bak På stengrunn om å spille Nilsens «Revolusjonens røst».

– Hvordan kjennes det å gi ut «Tung Tids Tale» i 2022?
– Den var jo myntet på tilstanden vi var i i høst, det var da plata ble til – myntet på det som kreves av oss mer og mer, med hvordan vi forholder oss til kloden: det kreves samhold og solidaritet med kloden. Vi lever i en veldig jeg-tid; «fordi du har fortjent det,» liksom. Sånn type slagord er ganske ille, mener Klevstrand.
– Derfor sier vi det med Halldis; Det heiter ikkje eg nå lenger, heretter heiter det vi. Hun skrev det jo på bakgrunn i okkupasjonstida – og det var da samholdet, som dura og gikk i flere år etter krigen, kom. Gjenreising, gjenbygging, gode tanker om kollektive løsninger.

I det hele tatt etterlyser Klevstrand gode kollektive løsninger. Og han spilte altså inn Halldis Moren Vesaas sitt berømte dikt om fellesskap med tanke på klima, ikke den nye, skremmende krigen som kom like før plata hans ble sluppet.
– Ja. Den ble uhyggelig mye mer aktuell, rett og slett.
Men det var altså ikke Ukraina og det nye trusselbildet han manet til solidaritet mot.

Vi kommer inn på hans gamle sanger-supergruppe tilbake fra 70-tallet, den han hadde med Birgitte Grimstad, Lillebjørn Nilsen og Åse Kleveland. For den het jo Ballade.
– Birgitte Grimstad er en løvinne, hun er helt rå! Både hun og Åse og jeg har litt kontakt. Da sistemann i den gamle gruppa, Lillebjørn, fylte 70 år, bygget Lars videre på en ide av Åse:
– Hyllesten til Lillebjørn vi sang, den teksten er min, faktisk. Det forelå en fransk vals fra Lillebjørns side og så endte det opp med den visa, med en slags we are the world-setting med kollegaer og venner som synger hver sin strofe. Dét er min tekst!

Se det. En og annen gang kommer altså hans egne tekster opp av skuffen. Og blir til en hyllest av en kollega, her er hele Ballade pluss Finn Kalvik, Stian Carstensen, Steinar Ofsdal, Øystein Sunde, Halvdan Sivertsen, Kari Svendsen og Jan Eggum:

 

 

For å kommentere og diskutere artikkelen må du være logget inn på Facebook. Dersom du har en mening du ikke får postet her kan du alltid sende oss en e-post.