Solistkoret frikjennes i retten – begge partene vurderer å anke

Rettssaken mot Solistkoret foregikk i Oslo tingrett i starten av mars 2024. Sopran Ingeborg Dalheim saksøkte sin tidligere arbeidsgiver fordi hun mener hun er blitt feilklassifisert som selvstendig oppdragstaker i sine kontrakter med Solistkoret.

Oslo tingrett har nå avsagt dom i Solistkoret-saken, og Dalheim har ikke vunnet frem med sitt krav.

Sangerinnen har vært tilknyttet Solistkoret siden 2007 gjennom intensjonsavtaler. Inntekten har vært svært viktig for stabiliteten i hennes økonomi, sa hun i vitneboksen. I mai 2023 fikk hun ikke fornyet kontrakt, da ledelsen i Solistkoret mente hennes nivå ikke lenger var tilstrekkelig. Dalheim mener oppsigelsen er ugyldig.

Hun mener å være arbeidstaker i lovens forstand og dermed underrettet arbeidsmiljøloven. Målet med søksmålet var å få fast jobb i Solistkoret, samt erstatning for tapt arbeidsinntekt, etterbetaling av feriepenger, oppreisningserstatning og pensjonsrettigheter.

Ballade har tidligere omtalt rettssaken. Saken kan du lese her.

Her kan du lese hele dommen (lenken går til et pdf-dokument).

Anses ikke som arbeidstaker
Et av hovedspørsmålene retten måtte ta stilling til, er hvorvidt arbeidsmiljøloven gjelder for Dalheim i dette tilfelle. I sin samlede vurdering kom retten frem til at Dalheim har vært oppdragstaker, og ikke arbeidstaker. Dette er utgangspunktet for at hun tapte rettssaken.

Retten har likevel vært i tvil på noen punkter, særlig under momentet om styring, ledelse og kontroll. I vitneboksen forklarte Dalheim at hun opplevde at kunstnerisk leder Grete Pedersen er i praksis det øverste organet i Solistkoret, og at det er også hun som bestemte at Dalheim ikke skulle få fornyet sin kontrakt. Grete Pedersen har svart på kritikken i forrige sak, som Ballade skrev etter rettssaken.

I dommen står det at retten ikke er i tvil om at Pedersen utøver stor innflytelse over alle sider av korets kunstneriske prosjekter, men forsvarer det med at sangerne i koret har hatt et kunstnerisk råd der det har vært mulig å stemme over utskiftningen av den kunstneriske ledelsen. I og med at dette ikke skjedde, mener retten at flertallet av sangerne i koret har vært tilfreds med arbeidsvilkårene og den kunstneriske ledelsen. De påpeker dessuten at Dalheim selv har sittet i dette rådet.

Et punkt som veier tungt for at Dalheim er oppdragstaker er, ifølge rettens dom, at hun har hatt friheten til å takke nei til oppdrag fra Solistkoret og kunnet takket ja til andre prosjekter. De mener dette er avgjørende for avtaleforholdet. I dette ligger også at Dalheim som sanger i Solistkoret ikke har hatt tilstrekkelig behov for det vernet som følger med det å være arbeidstaker i arbeidsmiljølovens forstand.

Slipper sakskostnader
I og med at Solistkoret vant rettssaken, har de i utgangspunktet krav på erstatning for sine sakskostnader. Men det finnes unntak i loven som kan frita motparten erstatningsansvaret når det foreligger tungtveiende grunner, og retten har valgt å frita Dalheim for sakskostnadene nå. Begrunnelsen er at saken har fremstått som tvilsom, og at det derfor var gode grunner til å få den prøvd for rettssystemet, samt at styrkeforholdet mellom Solistkoret og sangerinnen tilsier at Dalheim bør slippe å betale.

Til Vårt Land uttaler Solistkorets advokat, Alf Kåre Knudsen fra advokatfirmaet Ræder Bing, at de har hatt sakskostnader på rundt 7-800 000 kroner, og at koret vurderer å anke den delen av dommen som gjelder dekning av sakskostnader. Til Ballade skriver han på tekstmelding at de ennå ikke har konkludert om de skal anke.

Creo mener på sin side at dommen er feil. Dalheims Creo-advokat Ingvild Andrea Tellmann sier til Ballade at de står fast på at sangerne i Solistkoret i realiteten har de samme forpliktelsene som en arbeidstaker. De vurderer også å anke, men dette kommer ikke til å bli avklart før om noen dager.

Arbeidsmiljøloven gjelder ikke alle
Tellmann sier hun opplever svært ofte at selvstendig næringsdrivende i kulturbransjen tar kontakt med Creo for å få hjelp til å få bedre arbeidskontrakter og -vilkår. Dette tyder på at det kan foreligge en del feilklassifiseringer i kulturbransjen generelt, altså oppdragstakere som i realiteten er arbeidstakere, sier hun.

– En stor del av våre medlemmer er selvstendig næringsdrivende fordi deres arbeid er av en slik art at de ikke faller inn under arbeidstakerbegrepet i loven. Konsekvensen av å være selvstendig næringsdrivende er at man mister trygderettigheter, står uten yrkesskadeforsikring og at arbeidsmiljøloven og fremforhandlede tariff- og normalavtaler ikke gjelder. Creo jobber aktivt for å bedre sosiale rettigheter og inntektssikring for selvstendig næringsdrivende, sier Tellmann.

Arbeidsmiljøloven gjelder for enhver som utfører arbeid for og underordnet en annen. Nettopp dette underordningsforholdet medfører en ubalanse i kontraktsforholdet som gjør at det er nødvendig med en lov som sikrer rettigheter for arbeidstaker, mener Tellmann.

I vitneboksen gikk Dalheim hardt ut mot ledelsen i Solistkoret. Hun beskrev blant annet en fryktkultur i koret og redsel for å ikke få forlenget intensjonsavtalene. Hun mente videre at stemmen hennes er uendret, og at dette ikke bør være en legitim grunn til å ikke få forlenget oppdragsavtale. Creos advokat er enig:
– Oppsigelse på grunn av «arbeidstakers forhold» vil normalt bygge på at arbeidstaker har begått pliktbrudd eller misligholdt sine forpliktelser etter arbeidsavtalen. Terskelen for å si opp en ansatt er høy, og arbeidsgiver må kunne vise til gode grunner. Dårlige sangprestasjoner kan sikkert i noen tilfeller gi grunnlag for oppsigelse, men det er altså ikke tilfellet i denne saken, sier Tellmann.