Det startet med et jule-nyhetsbrev med krutt om næringspolitikk og bransje både på og mellom linjene.
Østerdal skrev:
- Det er stort potensial, men bransjen må dra sammen.
- Vi er imidlertid avhengige av at flere vil være med og dra i samme retning.
- Kanskje har mulighetene globalt aldri vært større, men det gjelder også kompleksiteten.
- Eksport krever en robust næring, men både når det gjelder forhold internt og strukturene rundt har vi et stykke å gå.
- Mangel på næringspolitiske virkemidler, inkludert skatt (les: kulturmoms) fører til talent- og kapitallekkasje til utlandet.
- En fragmentert bransje greier ikke å mobilisere.
Siden 2022 ledes Music Norway av Tone Østerdal. Hun sitter også i Musikkindustriens næringsråd (MIR, et samarbeidsorgan for norsk musikkbransje som jobber for å styrke musikkindustriens næringsinteresser, red.mrk.), og i et eget utvalg som utreder musikkfeltet for regjeringen, Musikkutvalget, som i år skal levere musikkfeltets første NOU.
Stor interesse for støtteordning
Kan hun underbygge påstanden om at mulighetene ute aldri har vært større?
– I hverdagen vår ser vi helt konkret hvor stor etterspørselen etter norsk musikk er i utlandet. Mange Ballade-lesere kjenner til vår reisestøtte-ordning.
Tilskuddsordningen gjelder konsert/turné, låtskriving/komponering eller arbeidsopphold i utlandet. For å søke reisestøtte må man ha en booking eller dokumenterbare avtaler, for eksempel til en turné, en konsert eller et show ute i verden.
– Ordningen er i realiteten en temperaturmåler på etterspørselen etter norsk musikk. I fjor hadde vi søknader for cirka 38 millioner kroner. Det var 8,6 millioner kroner tilgjengelig i ordningen. Der ser du et konkret eksempel på et uutnyttet potensial. Vi vet jo at flere av de som får avslag, eller sterkt avkortede tilskudd, ikke får gjennomført reisen de søkte støtte til.
Fyrer opp gammel momsdebatt
I tillegg peker Østerdal på at prosjekter blir ekstra dyre når de får en smell på toppen av budsjettet sitt fordi den norske kronen er så svak i forhold til andre valutaer.
– Samtidig ser vi at både opphavere og selskaper i musikkbransjen flagger ut av landet rett og slett fordi det er dårlige vilkår knyttet til det å drive musikknæring i Norge.
– Hva er grunnen til det?
– Det er sammensatt, men handler ofte om moms. I vår bransje er det jo mange som opererer både innenfor og utenfor momssystemet. Det fører for mange til at de akkumulerer momskostnader som de ikke får kompensert.
– Vi har hatt bransjefolk inne hos oss i Musikkutvalget, hvor jeg er oppnevnt, og hvor mange aktører har kommet med innspill knyttet til moms. Det vi ville vite var hvor mye selskaper faktisk vinner på å flytte til for eksempel Sverige og forvaltningen av rettighetene sine over til Stim, det svenske Tono, eller til et annet land og dette landets forvaltningsselskap.
Musikkutvalget ble opprettet i 2023. NOU-en utvalget leverer denne våren er en gjennomgang av musikkfeltet som skal se både institusjoner, organisasjoner, frivillighet, skapere, utøvere og virkemiddelapparatet i sammenheng.
– Det er jo flere aktører og organisasjoner i musikklivet som tar til orde for at alle burde vært innenfor momssystemet. Men for at det skal hjelpe bransjen måtte vi i så fall ha en lav mva-sats, som de for eksempel har i Sverige, med seks prosent på kultur. Det ville ført til at Staten taper penger. Til gjengjeld vil det være en effektiv måte å støtte kulturen på, om enn på en annen måte enn det vår eksisterende kulturpolitikk gjør i dag.
Momsmotstand
Det har vært motstand mot ideen om å droppe mva-unntaket i bytte mot lavere sats, ikke minst fra arrangørsiden. Arrangører har sagt at moms på konsertbilletter, som ville bli en konsekvens av forslaget, ville skade konsertbransjen.
– Det som hevdes er en sannhet med modifikasjoner. Billettprisene øker jo over tid, i likhet med andre priser, og fortsatt er mange konserter og festivaler utsolgt. Bildet er sammensatt. Jeg tror det er lurt å heve blikket og ta en pause fra særinteressene for å komme videre som bransje. Vi har jo snakket om dette i 20 år snart, understreker Tone Østerdal.
Utflytting av rettighetsforvaltning kommer ifølge Østerdal på toppen av trenden der norske artister som vokser internasjonalt ender med å flytte hele eller deler av virksomheten ut.
– Det handler ikke bare om mva, men også om at internasjonalt gjennombrudd fører til at artisten må jobbe med systemer som befinner seg i andre land, som for eksempel en internasjonal avdeling i et plateselskap. Det har vi mange eksempler på.
Tono eller Stim?
– Man må vel ikke forlate Tono selv om man driver virksomheten fra utlandet?
– Det er sant. Men for mange er det mer praktisk også å flytte rettighetsforvaltningen til det landet de befinner seg i. Vi registrerer dessuten også misnøye med hvordan Tono fordeler penger.
Østerdal sikter her til omfordeling av midler i Tonos fordelingsmodell, et tema som har vært sterkt omdiskutert i organisasjonen det siste året.
Slapt veikart
– En annen viktig ting er at til tross for mye snakk om kreativ næring, så sliter vi med å komme oss videre. Veikartet for kreativ næring vi nylig fikk fra regjeringen er ikke i noen særlig grad egnet til å bringe oss framover. Her må vi være brutalt ærlige. Veikartet sier at vi skal gjøre mer av det vi allerede gjør. Det er ikke nok.
Det vi trenger er ifølge Østerdal en tydeligere kulturnæringspolitikk. Den må basere seg på næringspolitiske virkemidler og kunne samspille med de kulturpolitiske, som hun mener det er veldig viktig at vi opprettholder.
– Vi mener at det viktigste er å gi de kreative næringene en reell tilgang til det eksisterende virkemiddelapparatet for næringsutvikling. Med reell tilgang mener jeg at kompetanse om kreativ næring må styrkes betraktelig i virkemiddelapparatet, og at eksisterende ordninger i noen grad tilpasses bedre, sier Tone Østerdal. (Foto: Dev Dhunsi)
Østerdal tror potensialet for norsk musikkeksport aldri har vært større. Men en realisering av potensialet avhenger av at bransjen blir proffere, og ikke minst av at den likebehandles med utlandet.
– Jeg vil understreke at her er det ikke snakk om enten det ene eller det andre. Det handler om at vi har bygget opp en sterk kulturpolitikk gjennom mange år, som har gjort oss privilegerte på mange måter uten samtidig å utvikle en god politikk for de kreative næringene.
Heiser næringspolitikken
– Har Music Norway blitt talerør for musikkbransjen, det vil si en næringspolitisk forening, slik vi kjenner dem fra andre bransjer – eksempelvis de som er medlemmer i NHO?
– Music Norway er norsk musikklivs eksportorganisasjon. Det er helt naturlig for oss å bringe disse problemstillingene til torgs. Vi er jo en del av virkemiddelapparatet, så vi skal balansere hvordan vi jobber. Men det er også vår oppgave å gi råd til myndighetene, som vi gjør både direkte og indirekte, enten det er i vår dialog med departementene, eller som deltaker i Norwegian Arts Abroad og Musikkindustriens næringsråd.
Østerdal vil med andre ord heise den næringspolitiske delen av jobben hun gjør, som hun også varslet i et intervju med Ballade da hun startet i jobben.
– Vi skal være på banen i alle relevante sammenhenger, også som nå, da Venstre fremmet et representantforslag for Stortinget om nettopp kreativ næring. Vi prøver å bruke den posisjonen vi har som en aktør som jobber for å internasjonalisere norsk musikkliv, og som er tett på næringsaktørene og kjenner bransjen godt.
– Er det politisk gangbart i 2025 å be om en særskilt politikk overfor et felt som dette? Er ikke det politiske klimaet tvert imot sånn at næringspolitiske tiltak ikke skal rettes spesielt inn mot enkelte næringer?
– Vi mener at det viktigste er å gi de kreative næringene en reell tilgang til det eksisterende virkemiddelapparatet for næringsutvikling. Med reell tilgang mener jeg at kompetanse om kreativ næring må styrkes betraktelig i virkemiddelapparatet, og at eksisterende ordninger i noen grad tilpasses bedre. Ta for eksempel Innovasjon Norge. Når de vurderer innovasjonsgraden i prosjekter før de gir sin støtte, når i svært begrenset grad musikkbransjens selskaper opp. Vi har ment lenge at de må endre sin vurdering av innovasjon slik at også kreativ næring når opp og kan få støtte.
Mindre ENK, mer AS
En av manglene hun ser i bransjen handler om forretningsutvikling.
– Veldig mange norske musikkselskaper etablerer seg, får en eller to ansatte og som så akkurat så vidt får det til å gå rundt. Vi skulle gjerne sett at flere evnet å konsolidere og vokse, også for å kunne ta opp den konkurransen på et internasjonalt marked.
– Innebærer dette en avgrensning, der dere ikke er talerør for enkeltpersonsforetakene i bransjen – det vil si selskaper uten ansatte – som er til for at musikere kan fakturere når de har gjort en jobb?
– Vi jobber tett med mange selvrepresenterende artister, utøvere og opphavere, og det skal vi selvsagt fortsette med. Men vi trenger sterkere bransjeledd. Og det er her jeg mener at musikknæringen må ta sin del av ansvaret og organisere seg klokere. Som jeg sier: Litt færre ENK-er og litt flere AS-er, takk.
– Vi er jo en liten og ganske fragmentert næring, og det opplever vi at enkelte politikere bruker som en unnskyldning til ikke å gjøre mer. Vi er liksom så små og fragmenterte at det blir en vanskelig næring å bygge noe på.
Østerdal har tidligere jobbet både med reiselivsnæringen og med de kreative næringene. Hun mener det er nyttig å studere hvordan reiselivet har utviklet seg de siste 20 årene, i tett samarbeid med virkemiddelapparatet for næringsutvikling, både regionalt og gjennom Innovasjon Norge.
– Også reiselivet har og har hatt mange små virksomheter. Så gikk man inn og hjalp næringen systematisk og over tid, med egne virkemidler. Det er noe av det vi savner. Det er ikke engang først og fremst snakk om mer penger, men en forståelse for hva vi er og hvordan vi fungerer, i tillegg til noen spesialtilpassede ordninger. Det gjelder lettere tilgang til investorkapital, og fondsstrukturer etter mønster av filmfondene, for eksempel.
Hun tror det ville hjulpet godt hvis vi hadde fått til fått til en kombinasjon av at Innovasjon Norge justerer vurderingen av innovasjonsgrad, med den nevnte forståelsen, noen målrettede tiltak og en løsning på mva-problemet.
Ballade og Ny Musikks visuelle historie: Kunstner Terje Roalkvams plakater og tidsskrift på utstilling
Sjelden anledning til å se norsk musikk- og magasinhistorie i grafisk form! Siste helg med utstilling av kunstner Terje Roalkvams plakat- og tidsskriftdesign 25. og 26. oktober.
NRKs musikkdekning: – Det handler ikke om nostalgi, det handler om ansvar
For mange har det vært sårt å se sentrale sjangerprogrammer forsvinne fra NRK, inkludert for programlederne selv. Etter en heftig debatt prøver radioprofilene selv å forstå hva som ligger bak – og hva som skjer videre.
En æra går mot slutten: Norske albumklassikere legges ned
11. januar 2026 tar Norske albumklassikere pause på ubestemt tid. På fem år har de gitt ut mer enn 1000 album og bøker.
Årets solistpris 2025 til sopran Victoria Randem
– Victoria Randem er et strålende eksempel på det utrolig høye nivået på norske sangere for tiden, sier Peter Herresthal, styreleder i Den norske solistpris.
Hilmarprisen 2025 til koreograf og danser Sigurd Johan Heide
Heide får prisen for "enestående arbeid med å fornye og løfte norsk folkedans – både som kunstform og som levende kulturarv", sier juryen.
– Jeg skriver meg litt fri fra alt
Hun spiller trommer med hele kroppen, rapper med lavmælt autoritet og skriver låter som er klokere enn henne selv. Øyunn har funnet ny kunstnerisk frihet i Danmark – og nå slipper hun sitt mest ærlige album så langt.
