Utvalget som legger mye av rammen for norsk musikkpolitikk inviterte til temamøte om rettigheter på sitt første møte i januar. Da hadde allerede leder Sigrid Røyseng, sammen med sekretariatsleder Anja Nylund Hagen, skrevet kritisk om rettigheter på strømmeplattformer i Norden: Spotify-sjefen Daniel Ek talte til næringslivet i Oslo. Mens store deler av norsk musikkbransje diskuterer modeller for utbetaling fra strømming, var gründing og lederstil i fokus da NHO inviterte Ek som Nordens største strømmesuksess i forrige uke. «En smule umusikalsk», skrev utvalgslederen i dette innlegget.
Til utvalget kom norsk musikkliv med hverdagsbeskrivelser om norskandel hos lytterne. Om sammenlignbare forhold i musikklandene Sverige og Norge – kulturmoms – samt store, raske endringer i landskapet for alle som driver med musikk – til diskusjon for utvalget.
Sigrid Røyseng er professor ved Norges Musikkhøgskole og leder Musikkutvalget. (Foto: BI)
– Rettigheter er et eget tema å beskrive, men griper også inn i mye annet, derfor ville vi starte året med dette, sier Sigrid Røyseng til Ballade.
– Det er komplekst hvordan rettighetshavere blir berørt av teknologiutviklinga, og uansett er det viktigste nå at vi har fått opp noen sentrale problemstillinger og fått snakka med noen av aktørene. Det er mange hensyn som skal balanseres i dette bildet, beskriver professoren.
Mange i norsk kulturliv og i musikknæringene er enige med regjeringa i at det trengtes en egen utredning for at politikken for norsk musikk skal passe til raske samfunns- og teknologiendringer. Det er arbeidet med denne utredninga Sigrid Røyseng leder. Røyseng er professor i kultursosiologi.
Hva er en NOU og hvem skal forberede musikk-NOUen? Se faktaboks nederst!
– For eksempel utfordrer kunstig intelligens rettighetshaverne, og det utfordrer hvordan musikknæringene kommer til å se ut. Mange er opptatt av det nå, sier Røyseng.
I fjor kritiserte Nopa – organisasjonen som skal ivareta rettighetene til populærskaperne, først og fremst – sammensettinga av utvalget.
– Mandatet er ekstremt omfattende, men bra – det dekker det meste. Men det mangler soleklart et overordna blikk – organisasjonserfaring som opphaver, som plateselskap eller som artist. Organisasjonene som jobber for disse burde vært representert inn i utvalget, sa Ole Henrik Antonsen til Ballade. Etter dette ble Nopas nestleder Samsaya Sharma bedt om å sitte i utvalget.
Det ér en lang rekke utfordringer dette utvalget skal beskrive – for aktører som til og med kan ha motstridende interesser. I mellomtida er det dessuten en rekke spørsmål som toppolitikerne på området kan vente på utvalget for å svare for: Da en gammel konflikt mellom folkemusikere og Tonos hovedmasse av medlemmer nylig kom opp igjen, kunne statssekretær Even Alexander Hagen «nevne at musikkutvalget som ble nedsatt tidligere i år, skal ta for seg musikkfeltet i full bredde. Dette vil omfatte folkemusikk,» skrev AP-politikeren til Ballade.
Mål med utredninga er å bedre vilkårene for musikkvirksomhet, effektiv bruk av ressurser og et fortsatt levende musikkliv i hele landet.
Næring versus felt
– Burde det vært to forskjellige utvalg? Et for dem som driver musikknæring, og ett for dem i kulturfeltet?
Professoren ler.
– Det synes jeg er vanskelig å svare på. Det er jo et bredt felt, og det finnes rapporter som peker på den motsetninga, at det som oppfattes som kulturfeltet trenger andre rammeverk enn dem som driver næring.
Aktørene som har vært gjester på møtene deres til nå beskriver den samme virkeligheten, sier hun: Om man driver musikknæring blir man ofte sortert under Kulturdepartementet åkkesom, og der er det en annen logikk enn hos Næringsdepartementet. Med andre politiske mål, offentlige virkemidler og støtteordninger.
– Dette er det viktig for utvalget å lytte til, og vi må finne måter å snakke om den næringsretta delen av musikklivet på næringsspråket. At vi omtaler de ulike delene av musikklivet slik at vi får fram de ulike logikkene de jobber utfra.
– NHO stoppa ikke opp ved innvendingene deres, mens i musikkbransja resonnerte innlegget deres om rettighetsproblematikk veldig. Hva lærte du av det, når bransjen og NHO diskuterer vidt forskjellige sider ved strømmeproblematikken?
– Jeg synes det er et tankekors: De som skaper innholdet på plattformene opplever usikkerhet og manglende transparens om hvordan rettighetene deres behandles i tida framover. Så skjønner jeg at ledelsesperspektivet var ramma for Daniel Eks tale hos NHO. Men her har jo musikkbransjen en utfordring, når rettighetsspørsmålene og dynamikken i en hel musikkbransje ikke er på dagsorden i samtale med viktige premissleverandører.
– Hva er aktørene mest opptatt av nå?
– Techgigantenes makt, samt internasjonale erfaringer som flere kan lære noe av. EU-rett er tematikk som mange er opptatt av. Blant mange stikkord var temaene norskandel, kulturmoms og kunstig intelligens de som flest er opptatt av nå, sier Røyseng etter årets første møte i NOU-utvalget. Like etter at de lukket døra, kom EU-parlamentet med innvendinger til strømmerne om at opphavsretthaverne må få bedre betalt (les for eksempel om hvordan denne rapporten tas i mot blant norske opphavere hos interesseorganisasjonen Tono).
– Er opphavsretten tilstrekkelig for de veldig kompliserte utfordringene som står i kø, med tanke på plattformenes definisjons- og utøvermakt, kunstig intelligens, mye katalog som forvaltes av noen store?
– Alle ser at det er kompliserte spørsmål som dukker opp knytta til opphavsrett, men hva de ulike aktørene vektlegger, avhenger litt av rolle og interesser. Noen vektlegger jusen og styrkingen av rettighetene til norske opphavere, mens andre vektlegger andre deler av virkemiddelapparatet, næringsforhold, forvaltningen av rettigheter og hva som skal til for å sikre at selskapene i musikknæringen er konkurransedyktige og forhandlingsdyktige.
Sier utvalgslederen som altså vil treffe målretta – men må balansere.
Utvalget er ventet å levere sin rapport våren 2025.
Red. anm.: Foreningen Ballade eier og gir ut ballade.no. Nopa, Norsk Komponistforening og Musikkforleggerne er medlemmer i Foreningen Ballade. ballade.no er redaksjonelt uavhengig.
Tid og kunstnerliv: Korpsbevegelser
Det er like før det vil kry av uniformer, marsjhefter og bandolærer. Korpsbevegelser er å gjenta seg selv, år etter år. Gjentakelsene er tradisjon. Tradisjon er kultur. Kultur er musikk. Og musikk er korpsbevegelse.
Vossa Jazz-sjefen slutter
Daglig leder i Vossa Jazz, Roger Urhaug, har sagt opp etter knapt et år.
Hvor brenner det, Egon Holstad og Sigurd Elgenes?
Hvor er musikkjournalistikken på vei? Hvordan imøtekommer vi en stadig mer uforutsigbar fremtid? Hva kjennetegner god anmelderkunst? Her er spalten for deg som vil høre mer om de store spørsmålene i musikkbransjen.
Fest i klangfargerike med forstyrrande ubehag og lågfrekvent stille
Ballade jazz: Superspreder har naila det på si andre plate, Geir Sundstøl feirer ti år som soloartist, vi får klangleg skulptur frå Sofa, og orkestrert stille frå Bristol.
Norsk premiere på "Elja" med Kronos Quartet og Benedicte Maurseth
Verdenskjente Kronos Quartet inntar Oslo for norsk premiere på verket "Elja" under årets Ultima.
Jazzfest Trondheim: Festivalens høydepunkt og alltid overraskende
– Det som særpreger Trondheim Jazzorkester, er at du aldri vet hva du får. Og det er jo det jazz handler om, å bli overrasket, skriver Trygve Lundemo etter siste ukes Jazzfest i Trondheim.
