
(Foto: Anne Valeur)
Nopa-styreleder er skuffa og mener kulturministeren burde bestilt arbeid om musikkens kår med bedre forståelse for dem som driver næring innen musikk.
Kunstnermeldinga – om blant annet arbeidsforholdene for utøvende kunstnere – ble lagt fram nylig. Ballade.no beskreiv blant annet hvordan kulutrminister Anette Trettebergstuen (Ap) vil utarbeide verdiprinsipp for rimelig betaling for kunstnerisk arbeid. Hun lanserte samtidig arbeidet med å beskrive ståa i musikken: Musikkfeltet skal få en egen såkalt NOU, som mange mener trengs for at politikken skal passe til raske samfunns- og teknologiendringer.
Fra scenen på Kulturytring denne uka, kom styrelederen i Norsk forening for komponister og tekstforfattere (Nopa) med kritikk av startskuddet for musikk-NOUen. Som talsmann for komponister og tekstforfattere i pop, mener Ole Henrik Antonsen at Kulturdepartementet kunne vært tøffere på temaer som kunstig intelligens og nye utfordringer som treffer kunstnerisk produksjon. Men han trekker særlig fram regjeringas utvalg som skal skrive situasjonsrapporten for musikken, som grunn til at han er skuffa over starten på arbeidet:
– Da pandemien smalt ble det veldig tydelig at mens politikere og bevilgende myndigheter har god oversikt over «sine egne» pengestrømmer, kan de lite om de i vår bransje som tjener penger på noe annet enn offentlig finansiering. DKS-oppdrag eller støtte fra Norsk Kulturfond – disse mottakerne kan de godt. Konserter som ikke er i regi av det offentlige, vederlag via Tono, alle små og store næringsaktører kan de derimot lite om, sier Antonsen til Ballade.no.
Torgny Amdam, Ole Henrik Antonsen og Samsaya Sharma på scenen i Drammen. (Foto: Frank Michaelsen)
Antonsen mener dette gjentas og synes når musikklivet skal få sin første offentlige utredning – og som skal beskrive ståa for alle som lever av kunstnerisk virke i musikk.
– Mandatet er ekstremt omfattende, men bra – det dekker det meste. Problemet er at blant utvalgets 16 personer, er de som kommer fra utafor den offentlige pengestrømmen enkeltpersoner. De representerer bare seg sjøl. Flotte folk. Men det mangler soleklart et overordna blikk – organisasjonserfaring som opphaver, som plateselskap eller som artist. Organisasjonene som jobber for disse burde vært representert inn i utvalget, mener Antonsen sterkt.
Særlig etterlyser han:– Kjennskap fra innsida av forvaltningsselskapene: Tono, Norwaco, Kopinor, Gramo. Disse selskapene administrerer de store store pengestrømmene, og det er ganske vilt at ingen av de som er med i utvalget har kunnskap fra innsiden om hvordan lisensiering gjøres. Vi skal sjølsagt fortsette å spille inn – men dette er 16 personer som til slutt har ansvaret for å skrive NOU-ent.
Innspill har ikke samme påvirkning som det utvalget har, etter at innspillene er levert inn, mener Antonsen. Og frykter dette gir det han kaller en oppsiktsvekkende skjevhet, der mange med institusjonstilknytning får siste ordet.
– Mer institusjonelt enn næringsfokusert tyngdepunkt?
– Ja, og det bør være begge deler. Institusjonelt ligger i kortene, men hele bransjen fortjener å høres. Og, som vi nylig fikk demonstrert: det er næringsaspektene de trenger mest kunnskap om.
I kunstnermeldinga beskrives det at av 24 000 selskap, er hele 21 000 enkeltpersonforetak. Med andre ord er mange av dem som skal tjene penger på musikk eller annen kunst små bedrifter.
Antonsen er varamedlem i Kopinors styre, og sitter i Tonos styre – i kraft av sin styrelederrolle for Nopa.
Red. anm.: Foreningen Ballade eier og gir ut ballade.no. Nopa, Norsk Komponistforening og Musikkforleggerne er medlemmer i Foreningen Ballade. ballade.no er redaksjonelt uavhengig.
















