Direktør i Oslo-filharmonien, Ingrid Røynesdal er glad for fullt medhold i saken. Advokater fra Bahr, inkludert Are Stenvik som førte saken for konsertarrangøren, på vei ut etter siste rettsmøte. (Foto: Siri Narverud Moen)

Tono tapte i Høyesterett mot Oslo-filharmonien

Tono ville regne vederlag basert på orkesterets statstilskudd. Høyesterett slår fast at de ikke har lov til å gjøre det på den måten de ville.

Kalender

Høyesterett vender tommelen ned for Tonos forsøk på å ta med statstilskudd som grunnlag for vederlagsberegning.

Tonos krav er dermed vurdert av de tre, norske rettsnivåene. Tonos plan var at statstilskuddet Oslo-filharmonien mottar må regnes inn i inntektene når det beregnes hvor mye orkesteret skal betale for å fremføre musikk Tono forvalter rettighetene til.

Nå har alle de fem dommerne i Høyesterett konkludert. Tonos krav bryter med Lov om kollektiv forvaltning, som kom fra EU til Norge i 2021, og som regulerer hvordan kollektive rettighetsorganisasjoner, som Tono, Gramo, Norwaco og Kopinor, driver sin virksomhet.

Dersom Tono hadde fått medhold ville Oslo-filharmonien måtte etterbetale 1,7 millioner kroner for perioden 1. januar 2018 til 31. desember 2020.

Willy Martinsen i Tono: – Høyesterett utelukker ikke at statstilskudd kan legges til grunn for vederlagsberegning. (Foto: Sverre Chr. Jarild)

Deretter skulle orkesteret betale 0,55 prosent av billettinntektene hvert år fremover, dersom årlige fremføringer inneholder 1800 minutter Tono-beskyttet musikk.

Det avgjørende for Høyesterett var imidlertid at kravet fra Tono «ikke oppfyller kravene til objektivitet og likebehandling i lov om kollektiv forvaltning av opphavsrett». Kravet til objektivitet innebærer at det skal være mulig for brukerne, eller TONOs «kunder», å etterprøve og verifisere hvordan vederlaget er beregnet.

Kravet til likebehandling innebærer at en eventuell forskjellsbehandling av brukere må være objektivt begrunnet.

Høyesterett har derfor vurdert om forskjellsbehandlingen Tono ber om rett til å gjøre er objektivt begrunnet.

Holder ikke for forskjellsbehandling
Konklusjonen er at Tonos argumenter for vederlagskravet mot Oslo-filharmonien er «for generelle og skjønnsmessige til at de kan begrunne en forskjellsbehandling».

Derfor sier dommen at Tonos krav «ikke oppfyller kravene til objektivitet og likebehandling i lov om kollektiv forvaltning av opphavsrett mv. § 28 første punktum. Anken må derfor forkastes».

Les mer om siste rettsrunde her: Viktig prinsippsak for Tono-medlemmers lommebok

Tono må betale Oslo-filharmonien 689 312 kroner i sakskostnader – i tillegg til det de allerede har måttet betale for de to første rettsprøvingene.

– Vi er glade for at saken nå har kommet til en ende, og at også Høyesterett, i likhet med både tingretten og lagmannsretten, har gitt oss fullt medhold i saken om at vi skal likebehandles med andre konsertarrangører, sier administrerende direktør i Oslo-filharmonien, Ingrid Røynesdal.

Tono har fortsatt statstilskuddene i siktet
Til tross for Høyesteretts-dommen gir ikke Tono opp sin plan om å regne statstilskudd inn i konserttariffen. Tonos kommunikasjonsdirektør sier at organisasjonen «ikke hatt noen intensjon om forskjellsbehandling».

– Oslo-filharmonien var tilfellet der vi ønsket å få prøvet prinsippene. Som representanter for komponistene er vi glade for at Høyesterett nå har fastslått at Tono, innenfor lovens rammer, har frihet til å bestemme hvordan vederlaget skal fastsettes og hvor høyt det skal være, sier Willy Martinsen.

Han skriver til Ballade at de ser det som statstilskuddet muligens kan «hensyntas», men at det er et spørsmål om måten det gjøres på.
– Vi kan nå gå inn i en prosess for å vurdere hvordan statstilskudd skal hensyntas i konserttariffen, slik at vi kan sikre rimelige vederlag til komponistene, sangtekstforfatterne og musikkforlagene.

– Slik vi ser det er det sentrale for komponistene at dommen i Høyesterett ikke utelukker at statstilskudd kan legges til grunn for vederlagsberegning, og at Tono innenfor lovens rammer har frihet til å bestemme hvordan vederlaget skal fastsettes og hvor høyt det skal være, skriver Martinsen.

Praksis rundt Tono, som dominerer vederlagsforvaltning på musikk i Norge, sine innkrevinger påvirkes ikke per nå.
– Dommen påvirker ikke innkrevingen på kort sikt, men tydeliggjøringen vi nå har fått fra Høyesterett tas med i videreutviklingen av våre konserttariffer, skriver Martinsen.

Oslo tingrett frifant Oslo-filharmonien i september 2021, og Borgarting lagmannsrett kom til samme konklusjon året etter.

 

Tono bestemte for åtte år siden å si opp avtalen de hadde med de såkalt «fire store» konsertarrangørene, deriblant Oslo-filharmonien. Særavtalen gikk ut på at disse skulle betale en fast andel av sine årlige inntekter til Tono. Andre konsertarrangører betaler det som kalles konserttariff.

For å kommentere og diskutere artikkelen må du være logget inn på Facebook. Dersom du har en mening du ikke får postet her kan du alltid sende oss en e-post.

Stillinger

Direktør

Nordland Musikkfestuke

Rektor kulturskolen

Hamarøy kommune

Prosjektmedarbeider Sør-Afrika

Norges Musikkorps Forbund

Kantor/ kirkemusiker

Midt-Telemark kyrkjelege fellesråd