Ny avregningsmodell i TONO: Mangfold eller tilpasning?

Det ble stort flertall for en ny linje i TONOs omlegging til den nye loven om kollektiv forvaltning på det ekstraordinære årsmøtet i forrige uke. Men signalene om hvor mye man kan gjøre for mer «musikalsk mangfold» varierer mellom aktørene.

11. juni ble prinsippene, eller «hovedgrepene», for TONOs nye avregningsmodell nedstemt på organisasjonens årsmøte. Siden det er styret i organisasjonen som vedtar avregningsmodellen, var det disse hovedgrepene som ble behandlet på møtet.

Da det ekstraordinære årsmøtet 28. august sluttet seg til «nye prinsipper» med stort flertall, fulgte det med løfter om at avregningsmodellen skal justeres for å bøte på de negative konsekvensene av de nye avregningsreglene.

Det er særlig lov om kollektiv forvaltning, som igjen bygger på et EU-direktiv fra 2014, som krever ny avregningspraksis. (TONO understreker selv at også åndsverksloven, TONOs egne vedtekter og reglene til den internasjonale sammenslutningen for TONO-selskaper, CISAC, er med på å danne grunnlag for prinsippene som styrer selve forvaltningen).

De nye prinsippene fikk 93 prosent av stemmene ved det ekstraordinære årsmøtet. Sittende styreleder i TONO, NOPAs Ole Henrik Antonsen, mener at organisasjonen nå «er tilbake til det loven sier».

– Det blir lettere å ha en diskusjon når vi har blitt enige om prinsippene. Det er prinsipper som det er vanskelig å være uenige i.

– Men det betyr ikke at det ikke fortsatt er bekymring for de negative utslagene den nye modellen kan få?

– Og det forstår vi. Men dette er jo kunnskap vi har hatt siden 2014, da CRM-direktivet kom (det vil si direktivet for kollektiv rettighetsforvaltning, som er det TONO og andre rettighetsorganisasjoner driver med på andre kulturområder, journ. mrk.).

– Da visste vi at dette kom til å bli norsk lov. TONOs søsterselskaper i Norden, som driver innenfor EU, har jo tilpasset seg de nye reglene for lenge siden. Og strengt tatt var det lite de nordiske selskapene måtte gjøre i forhold til CRM, for TONOs del handler det først og fremst om den såkalte bakgrunnsmusikken.

Bakgrunnspenger til andre
TONOs inntekter fra bakgrunnsmusikken har vært avregnet til andre områder. Det vil si at pengene TONO har fakturert og fått inn for bruk av bakgrunnsmusikk i for eksempel butikker og bakerier har blitt overført til andre områder, og blant annet bidratt til konsertområdet. Dette har ikke TONO lenger lov til å gjøre, ifølge den nye loven om kollektiv forvaltning – som igjen følger av EU-direktivet.

Nå skal bakgrunnsmusikk avregnes som bakgrunnsmusikk. TONO får inn rapporter om ca 30 prosent av bruken av bakgrunnsmusikk. Etter hvert som dataene gradvis blir bedre, forventer Antonsen at denne andelen stiger.

– Det TONO nå har vedtatt er prinsippene som ligger til grunn for fordelingen av vederlaget vi krever inn. Vederlaget som kreves inn der musikk spilles, også bakgrunnsområdet, skal gå til den musikken som faktisk blir spilt. Og der vi ikke har rapporter, skal det brukes statistisk grunnlag eller analogier som er så bra som overhodet mulig, slik at vi treffer de som spilles. Dette er helt essensielt for legitimiteten til kollektiv forvaltning, sier Antonsen.

Høye forventinger fra Komponistforeningen
Da Ballade tok kontakt med Norsk Komponistforening (NKF), ble det klart at foreningen har høye forventninger til den «justeringen av avregningsmodellen» som TONO nå skal inn i.

Knut Olaf Sunde ble styreleder i Norsk Komponistforening i juni 2024. Da ble han også styremedlem i TONO. (Foto: Renate Madsen/NKF)

NKFs styreleder, Knut Olaf Sunde, er veldig fornøyd med det ekstraordinære årsmøtet. Ikke minst fordi han mener at «modellen som ble lagt frem i juni er mye mer rigid enn det loven stiller krav om».

Mer mangfold
– Det var meget positivt at styrelederen og administrerende direktør var veldig klare på at prosessen skulle ta hensyn til det kulturelle mangfoldet, og ikke minst at det handlingsrommet som er til stede skal brukes for å skape en ordning som er god for alle medlemmer, sier Knut Olaf Sunde etter møtet.

Han er fornøyd med å ha fått det han formulerer som et løfte om at “man i prosessen framover må ta grep for å styrke det musikalske mangfoldet og ta hensyn til bredden av TONOs medlemmer”.

– Styreleder (i TONO, journ. mrk.) presiserte også at man kan undersøke bruk av faktorer i modellen, sier han.

– Hva betyr det?

– Det betyr å bruke kunnskap TONO har for å treffe ulike typer bruk, og så benytte deler av de ufordelbare midlene eller deler av de kulturelle midlene for å ivareta mangfoldet, svarer Sunde.

Opprydning
Komponistforeningens styreleder mener det er nødvendig at TONO nå gjennomgår både vedtekter og fordelingsplan.

– Blant annet mener vi at prinsippene årsmøtet vedtok er en naturlig del i en fordelingsplan. En opprydning vil gi medlemmene større mulighet til å forstå hva som bestemmes på årsmøtet. Resultatet av arbeidet skal selvfølgelig legges frem for årsmøtet neste år.

Det Sunde sikter til her er justeringer av modellen som ble stemt ned på det ordinære årsmøtet i juni.

– Nå er det vedtatt prinsipper. Modellen må justeres både i tråd med prinsippene og signaler som er gitt, sier han.

– Du sier at det er viktig for dere å få fram at det er «handlingsrom i modellen til nyansering mellom ulike typer faktisk bruk». Betyr det at penger fra et område kan brukes på et annet område motivert av kulturpolitikk?

– Nei, det betyr det ikke. Dette er ikke kulturpolitikk. Dette handler om at modellen som ble lagt frem i juni er mye mer rigid enn det loven stiller krav om. For å fordele nøyaktig må det nyanseres mellom ulike typer faktisk bruk, for eksempel på kringkastingsområdet, sier Sunde.

Sunde sier at Norsk Komponistforening ser fram til å arbeide konstruktivt i styret for at fordelingsplan og avregningsmodell skal bygge på og inkludere alle enkelthetene i de prinsippene som årsmøtet nå vedtok.

– Vi arbeider allerede med konkrete forslag til dette, og oppfordrer medlemmene til å bruke organisasjonene til å komme med innspill i prosessen.

Åpninger i direktivet?
Martin Torvik Langerød er på linje med Sunde. Komponist Langerød, som nettopp har startet på masterutdanningen i komposisjon på Norges musikkhøgskole, viser til det EU-direktivet som har gitt den norske loven om kollektiv forvaltning.

Han mener at direktivet er tydelig på at forvaltningsorganisasjoner fortsatt skal jobbe for det kulturelle mangfoldet. Det skal blant annet skje ved at det smalere repertoaret, som ikke har tilsvarende markedstilgang eller apparat som det mer kommersielle repertoaret, styrkes.

Martin Torvik Langerød er komponist med en rekke verk bak seg. Blant dem er bestillingsverket til Arendals byjubileum, Animae, urfremført under Canal Street i byen 29. juli i fjor, da bildet ble tatt. Her er han sammen med kommunalsjef for kultur og inkludering i Arendal kommune, Linda Sætra. (Foto: Guro Kleveland / Ballade)

– Det blir spennende å følge TONOs videre arbeid, og jeg er veldig glad for at styret sa at de skal jobbe videre med modellen og presentere fordelingsplan og vedtektsendringer for årsmøtet, og at de var tydelige på at de skal ivareta det kulturelle mangfoldet og være et TONO for alle – både de store og små aktørene, sier Langerød.

Folkesanger og uavhengig styremedlem i TONO, Camilla Granlien, har tro på at det er handlingsrom for å bruke de ufordelbare midlene framover.

– Dette skal det jobbes videre med til beste for alle medlemmene. Jeg håper på mange gode innspill og gode diskusjoner, og at vi vil lande på gode løsninger for medlemmene framover, sier hun.

Folkesanger og uavhengig styremedlem i TONO, Camilla Granlien. (Foto: BeckBack)

Red.mrk.: Foreningen Ballade er eier og utgiver av redaksjonelt uavhengige Ballade.no. Norsk Komponistforening, NOPA og Musikkforleggerne er medlemmer i Foreningen Ballade.