Mellom 16. og 20. november var rundt 30 unge nordiske kunstnere samlet i Reykjavik i forbindelse med Platform GÁTT. Med utgangspunkt i en idé og midler fra Nordisk ministerråd, og deres islandske formannskap, fikk Reykjavik Art Festival i 2019 i oppgave å samle nordiske festivaler og en ny generasjon kunstnere.
Festspillene i Bergen, Helsinki Festival, Nuuk Nordic Culture Festival og Nordens Hus på Færøyene ble vervet.
– Vi vil rive murene som er mellom de store festivalene og de unge kunstnerne. Vi vil invitere den nye generasjonen inn. Det må til for at festivalene skal klare å fornye seg, mener Gunnar Karel Másson, som selv er komponist, og prosjektleder for Platform GÁTT.
«Gátt» er norrønt for «døråpning», og prosjektet skal nettopp åpne dører for unge nordiske kunstnere.
53 kunstnere er med i nettverket i dag. Alle er under 35 år, og jobber med musikk, lydkunst, visuell kunst, teater, design, dans, performancekunst, litteratur eller film. Og de kommer fra hele Norden, inkludert Færøyene, Grønland, Åland og Sameland.
Målet var å skape et nettverk med opptil 200 kunstnere, hvor nye navn skulle inkluderes underveis. På grunn av pandemien havner antall medlemmer mest sannsynlig på en tredjedel når prosjektet rundes av i Reykjavik, ett år på overtid, neste sommer.
Kunstnerne styrer
TØNDRA, representert av to hemmelige medlemmer som skjuler seg bak samisk-inspirerte masker, ble invitert av prosjektleder Gunnar Karel Másson som fant dem via kollektivet Dáiddadállu i Kautokeino. Og Martin Langerød ble vervet til prosjektet av komponistkollega Jo David Meyer Lysne rett før koronaen slo til.
Mystiske TØNDRA fra Kautokeino opprtådte med vokalist Elina Ijäs i Reykjavik. (Foto: Thomas Kolbein Bjørk Olsen, Berlinkontoret)
Når Ballade er på besøk har gruppa workshops på dagtid og en showcase på kvelden i Iðnós festsal midt i Reykjavik. Vi huker tak i de norske komponistene og musikerne mellom en dansetime og lydsjekk.
– Tanken er at prosjektet skal vokse organisk, med utgangspunkt i medlemmene som var med fra starten av. Det er ingen klassisk sende-søknad-prosess, gruppa vokser ved at de som allerede er med foreslår og inviterer folk vi tror kan bidra positivt i gruppa. Det er vi som deltagere som styrer det meste. Vi sier at dette er en platform av kunstnere, ikke for kunstnere, forteller Langerød.
Komponist Martin Langerød deltar på Platform GÁTT for å utvide sitt nettverk i Norden. (Foto: Thomas Kolbein Bjørk Olsen, Berlinkontoret)
I løpet av uka får deltagerne anledning til å vise hva de jobber med gjennom workshops og foredrag, og diskutere alt fra hva det betyr å være kunstner til hvordan klimakrisen påvirker dem. Men det er også satt av tid til sosialt samvær, og felles kulturopplevelser.
Møtene som var planlagt i Reykjavik og Helsinki i fjor ble avlyst på grunn av pandemien. Samlingen i Tórshavn på Færøyene i oktober var første gang Langerød fikk møte de andre deltagerne utenfor dataskjermen.
Vil sette Finnmark på musikkartet
– Det var fint å møte dem, og få anledning til å spille en showcase. Jeg har ikke så stort nettverk utenfor landegrensene, og det var gøy å møte kunstnere som driver med andre ting enn meg, som visuell kunst og dans, hvor jeg overhode ikke har noe nettverk fra før.
– Blir det samarbeider ut av dette?
– Det er flere her det kunne være gøy å samarbeide med. Men jeg opplever ikke at GÁTT drar i snorer eller forventer noe, utover å fasilitere en møteplass for unge kunstnere. Og det er heller ikke noe jeg tenker kynisk på når vi blir kjent med hverandre. Det er nok noe som kommer naturlig når vi blir kjent og finner ut om vi interesserer oss for noen av de samme kunstneriske problemstillingene, forteller Langerød.
Martin Langerød (til høyre) under en danse-workshop, sammen med dansepartner Nayab Noor Ikram fra Åland. (Foto: Thomas Kolbein Bjørk Olsen, Berlinkontoret)
TØNDRA kan derimot røpe at de allerede har et samarbeid på gang med en visuell kunstner som deltar.
– Vi har søkt penger til å gjennomføre et større audiovisuelt prosjekt sammen. Og det kan vi takke GÁTT for. Vi vil også prøve å jobbe mer utenlands; Sette Finnmark på musikkartet og formidle at det samiske er mer enn reindrift og folk som bor i lavvo. Så det har vært veldig inspirerende å få mulighet til å spille på Færøyene og Island. Men vi har heller ikke følt noe press, alt som har skjedd føles veldig naturlig. Vi er her først og fremst for å knytte bånd med de andre deltagerne og bli kjent med menneskene bak kunsten, forteller de.
TØNDRA fra Kautokeino bak samisk-inspirerte masker, med maskeløse vokalist Elina Ijäs. (Foto: Thomas Kolbein Bjørk Olsen, Berlinkontoret)
Klimakrise gjør Norden viktigere
Gunn Hernes har rigget til sitt mobile kontor i Iðnós café for dagen. Hun er direktør på Nordens hus på Færøyene, men har også bakgrunn fra Bergen Live og Bergenfest. Før hun flyttet til Tórshavn var hun prosjektleder på Nordens hus i Reykjavik, rett på andre siden av Tjörnin-tjernet som vi kan speide utover fra caféen.
Hernes mener det ofte har vært fokus på «Norden i verden», og mindre fokus på Norden som våre naboland. Hun tror GÁTT kan være med på å endre det.
– Man skal stå på stand i USA og Tyskland, men jeg tror det er viktig å bygge nettverk og kjennskap til hverandre her i Norden også. Man hopper gjerne over sitt nærmeste naboland når man skal ut i verden. Det er viktig å beholde den nordiske nabolagsfølelsen, språkforståelsen, og bli kjent med hverandre.
Gunn Hernes har hatt Norden på agendaen i flere år, både som prosjektleder ved Nordens hus i Reykjavik, og nå som direktør ved Nordens hus på Færøyene. (Foto: Thomas Kolbein Bjørk Olsen, Berlinkontoret)
Hun tror også pandemi og klimakrise har gjort det enda mer aktuelt å jobbe tettere med våre naboer.
– Begge deler kan styrke Norden. Men vi har også sett utfordringer med at grensen har vært lukket under pandemien, at vi nesten har kommet enda lenger fra hverandre. Spesielt Norge og Sverige. Men når vi kommer over dette vil nok bæredyktighet i forhold til klima og reisevaner påvirke også musikere og kunstnere. Det blir vanskelig å forsvare en svipptur til Montreal. Det blir mer aktuelt å jobbe nært og lokalt. Jeg tror helt klart at GÁTT har blitt enda viktigere og riktigere enn det den kanskje var da de begynte å planlegge prosjektet i 2018, sier Hernes.
Startet en bølge
I utgangspunktet skulle prosjektet vare i tre år, og deltagerne skulle møtes i forbindelse med gjennomføringen av de ulike festivalene. Pandemien satte en stopper for det, med unntak av det første møtet under Festspillene i Bergen i 2019, og forhåpentligvis under avslutningen under Reykjavik Arts Festival neste sommer. Gunnar Karel Másson synes det har vært vrient å kombinere prosjektets målsetning med korona.
Rundt 30 av de 50 unge nordiske kunstnerne i GÁTT-nettverket møttes til workshops, diskusjoner og sosial omgang i Reykjavik forrige uke. Neste møte er planlagt i Hesinki i februar før prosjektet rundes av i Reykjavik i juni neste år. (Foto: Thomas Kolbein Bjørk Olsen, Berlinkontoret)
– Vi har prøvd ulike løsninger med et digitalt arrangement fra Island, men også arrangementer lokalt, med kun lokale deltagere fysisk tilstede. Men det har vært tungt. Det var helt vidunderlig å kunne møtes igjen på Færøyene for en måned siden, og her i Reykjavik nå. For å skape de relasjonene som dette prosjektet går ut på må vi møtes personlig, understreker han.
Gunnar Karel Másson synes det har vært vrient å kombinere prosjektets målsetning med korona. Másson i blå og hvit skjorte. (Foto: Thomas Kolbein Bjørk Olsen, Berlinkontoret)
– Hva tror dere blir Platform GÁTTs arv og ettermæle?
– Forhåpentlig at de som har deltatt, selv om det bare er noen få utvalgte, har laget sitt eget samfunn. At en kunstner som bor i Reykjavik har en bekjent på Grønland, i Norge eller Finland, man kan kontakte. I tillegg har hver enkelt sitt eget nettverk utover GÁTT, slik at man får tilgang til ett enda større nettverk i virkeligheten, er Gunnar Karel Mássons håp.
– Bølgen starter her, og vi vet ikke hvor stor den blir eller hvor den kommer til å ende. Om den tar slutt i det hele tatt. De som deltar har blitt «platform-gattere», det er en sammensveiset gjeng. Jeg tror deres veier kommer til å krysses i fremtiden, og flere av dem vil sikkert på sikt jobbe med festivalene som er involvert. Jeg tror også det blir ett tettere samarbeid mellom festivalene og institusjonene fremover, om samproduksjoner, programmering og turnéer, avslutter Gunn Hernes.
I tillegg til Martin Langerød og TØNDRA er Bendik Baksaas, Jo David Meyer Lysne og Koka Nikoladze norske representanter for musikken i GÁTT. I tillegg er Constance Tenvik (visuell kunst), Roza Moshtaghi (performance), Magnus Sparsaas (teater) og Sunniva Fliflet (teater) norske deltagere i nettverket.
Les mer om prosjektet og deltakerne på Platform GÁTTs hjemmeside.
SALT i Oslo kan bli nødt til å stenge dørene
Myndighetene varsler full stopp av aktivitet innen 1.juli.
Derfor bør vi lære norsk folkemusikk og folkedans på voksenopplæringen
Det burde være flere arenaer for formidling av norsk folkemusikk og -dans i voksenopplæringen. Det er en super inngang til å lære språk, historie, kroppsspråk og sosiale koder – samtidig som det bygger fellesskap, skriver Ely Navarro i Stiftinga Hilmar Alexandersen.
Ballade video: Pyramider på Månen
Vi har det greit med Beharie, BLKSTD, Mayflower Madame, Din Våte Drøm, Vidar Furholt, Paulin Voss, Roar Dons og Naeon Teardrops.
Hvordan løfte kunstnerisk forskning fra marginalisering til vitenskapsdiskurs?
Er kunstnerisk forskning moden og klar for å tre inn i en vitenskapelig diskurs? Hvis ikke, er jeg redd den er på vei inn i en (muligens noe selvforskyldt) marginaliseringsprosess, skriver Henrik Holm.
Storsatsing på kultur i hele Norge: – Har du en god idé, vil vi høre fra deg, sier daglig leder i Kulturrom
Regjeringen styrker Kulturrom med hele 21 millioner kroner – det største tilskuddet siden oppstarten.
Tid og kunstnerliv: Korpsbevegelser
Akkurat som i 1989 er det like før det vil kry av uniformer, marsjhefter og bandolærer. Korpsbevegelser er å gjenta seg selv, år etter år. Gjentakelsene er tradisjon. Tradisjon er kultur. Kultur er musikk. Og musikk er korpsbevegelse.
