Gaute Storaas vant Harpa-prisen mandag kveld. Her mottar han prisen på Nordische Botschaft i Berlin (Foto: Thomas Kolbein Bjørk Olsen, Berlinkontoret)

Harpa-pris til Gaute Storaas

«Elegant, god balanse, ikke for mye, helt riktig! Og luksuriøst!». Slik lød juryens begrunnelse da komponist Gaute Storaas ble tildelt Harpa-prisen i Berlin mandag kveld.

Kalender

Operapub på Røverstaden

15/04/2020 Kl. 20:00

Oslo

JAZZ I SIKTE

17/04/2020 Kl. 20:00

Rogaland

Kroke

17/04/2020 Kl. 19:00

Oslo

Operapub på Røverstaden

22/04/2020 Kl. 20:00

Oslo

Legg til arrangement
Se alle

Det var for musikken til tv-serien «Bryllup, begravelse og dåp» han vant sin andre Harpa-pris, etter at han også mottok trofeet i 2011 for musikken til «Elias og jakten på havets gull». I 2017 var han nominert til samme pris for «En mann ved navn Ove», men det året gikk prisen til Danmark.

– Dette var veldig overraskende. Jeg vant også i 2011 for en animasjonsfilm. Så holder vi dette tempoet blir det vel en ny pris i 2028? spøkte en glad og litt forfjamset Storaas.

– Det har blitt en del nominasjoner og priser opp igjennom årene?
– Ja det er helt fantastisk. Keep them coming, sier jeg bare!

Storaas ler. Han legger ikke skjul på at han syns det er mye morsommere å vinne, enn å måtte reise hjem tomhendt. Men i forkant var bergenseren ganske sikker på at Gyða Valtýsdóttir skulle ta med prisen til Island i år. Men slik ble det altså ikke.

De nordiske komponistene på Nordic Film Music Days i Berlin 2020 (Foto: )

– Siden jeg har vunnet tidligere, så tenkte jeg at jeg skulle sett meg fornøyd med det. Men komponistene har veldig ulike uttrykk, så man vet aldri hva som kan skje. Så det er alltid spennende, forteller årets vinner til Ballade.

For Storaas betydde den første Harpa-prisen i 2011 mye. Han tror den var med på bane vei, bokstavelig talt, over landegrensa.
– Da de lette etter komponist til Jan Troells film «Dom över död man», hadde de meg på radaren, og jeg endte opp med den. Siden da har jeg nesten jobbet mer i Sverige enn i Norge. Det er klart det er flere faktorer som bidrar, men Harpa var nok medvirkende da.

Gaute Storaas med Harpa-prisen (Foto: )

Nå er det regissør Colin Nutley, som de fleste forbinder med «Änglagård»-filmene, Storaas har funnet tonen med. I hans nye tv-serie «Bryllup, begravelse og dåp», som strømmes på C More og TV2 Sumo, har musikken fått god plass. Storaas beskriver Nutley som «the jazzman of directors».

– Han skriver ikke ut replikker, og scenene improviseres på settet. Han forteller ikke alltid hele historien til skuespillerne, bare det han syns de trenger å vite. Det samme opplevde jeg, og det var litt frustrerende i begynnelsen. Jeg tenker i historiebuer og å komme seg i mål med en riktig progresjon. Men drit i det, sa han og sendte meg en scene her og der, og så bygget vi arkitekturen sammen.

Nutley har blant annet uttalt at Storaas musikk har hevet dramaet i serien til et nytt nivå, og at musikken har blitt selve hjertet i prosjektet.
– Det virker som han mener det, og det er mange som har sagt at musikken er en veldig viktig del i den serien. Jeg blir selvfølgelig glad for å høre sånt.

Gaute Storaas er årets Harpa-vinner under Nordic Film Music Days i Berlin (Foto: )

Storaas skrev og produserte ca 65 minutter musikk til serien. Inkludert noe gjenbruk kan man høre ca 95 minutter av musikken hans i løpet av de fire episodene som varer i 44 minutter hver. I tillegg kommer sync-musikk. Nå jobber Harpa-vinneren med musikk til sesong nummer to.

– Du fikk et godt forhold til Nutley?
– Ja det kan se sånn ut. Han har ihvertfall sagt at han aldri vil jobbe med andre komponister. Det er jo veldig hyggelig, svarer Storaas beskjedent.

– Helt konkret, hvordan kom samarbeidet med Nutley til?
– De hadde opprinnelig tenkt å bare bruke sync-musikk i serien, men kom ikke helt i mål med det. Min svenske agent spilte musikken jeg hadde laget til «Halvdan Viking» for han, og Nutley tente med en gang. Han fløy meg over til Stockholm og vi hadde et veldig bra møte. Jeg laget en demo til en scene vi hadde snakket om, og den endte opp med å bli vignetten til serien.

Her forteller komponist Gaute Storaas om å lage musikken til Colin Nutleys tv-serie Bröllop, begravning och dop.

I tillegg til mer Nutley-drama i tv-format har regissøren også engasjert Storaas i sin kommende spillefilm, «Dancing Queens».

Harpa deles ut til en nordisk mediekomponist under Nordic Film Music Days som arrangeres årlig i Berlin, i forbindelse med den internasjonale filmfestivalen. Storaas synes det er en gyllen anledning til å møte kolleger, og potensielle samarbeidpartnere.

– For oss litt sjenerte nordboere er det av og til viktig å tvinge seg ut av hulene sine, tvinge seg til å snakke om hva vi holder på med, prøve å gjøre oss lekre for potensielle samarbeidspartnere. Det er faktisk viktig, selv om man glemmer det litt i det daglige, sier Storaas.

– Jeg har etterhvert lært at det er viktig å se mye film. Jeg har tidligere fått kritikk for å være overtydelig og pompøs, men jo mer film man ser, jo mer kontroll får man over nyansene. Man må se og analysere mye film for å holde seg orientert. Det anser jeg som vår plikt å gjøre, når vi jobber med dette, mener Storaas.

Komponisten har opplevd internasjonal suksess med flere av sine nordiske prosjekter, som allerede nevnte «Elias» og «En mann med navn Ove». Men han får også fanpost fra Dimmu Borgir-fans, som han har skrevet strykearrangementer for. Han skulle gjerne ha jobbet mer internasjonalt, og legger ikke skjul på at Hildur Guðnadottir, den store stjerna på årets Nordic Film Music Days, inspirerer han.

I seminarprogrammet mandag fortalte hun, foran et fullsatt auditorium, om sin internasjonale suksess. I vinter har hun blant annet vunnet Golden Globe for musikken til tv-serien «Chernobyl», og Oscar for musikken til «Joker».

– Jeg blir inspirert av at det er mulig å få til slike ting. Samtidig er musikken hennes så personlig at det ikke er noe du kan analysere for å kopiere. Men man kan prøve å lære noe av måten hun tenker på. Dessuten er musikken til «Chernobyl» og «Joker» veldig forskjellig, mener Storaas.

– Det sier kanskje litt om at Hollywood nå er åpen for nye uttrykk. Og mer åpne for å bruke utenlandske komponister som ikke er basert i Los Angeles. Hildur har såvidt jeg vet jobbet fra Berlin. Hvis det blir en «ting», så er det veldig kult. Og det er veldig tøft det hun har gjort.

– Du har ambisjoner om å jobbe utenfor Skandinavia?
– Ja absolutt! Men hva jeg skal gjøre for å få det til vet jeg ikke enda. Eller når man skal få tid, når man har sagt ja til å skrive så mye musikk som jeg har gjort, ler han.

Hold deg oppdatert

Meld deg på vårt nyhetsbrev