– Det vi ser nå er at privilegier faller. Det er derfor vi nå opplever at Norsk Komponistforening først stemmer for denne nye avregningsmodellen i TONOs styre, vedtaket var jo enstemmig, for så plutselig å snu 180 grader, å gå imot forslaget.
Det sier Dagfinn Koch. Han har vært medlem av Norsk Komponistforening (NKF) i 33 år og i NOPA i sju år, og er en godt kjent kritiker av foreningen han først meldte seg inn i.
– Dette kan bli veldig alvorlig for TONO, sier han.
– Hvordan?
– Det som kan skje nå er jo at hvis Cisac (den internasjonale organisasjonen for rettighetsforvaltere, journ.anm), eller Patentstyret (som fører tilsyn med lov om kollektiv forvaltning, journ.anm) kritiserer TONO for ikke å ha en oppdatert avregningsmodell, slik regelverket krever. Så kan de som forvalter store artister internasjonalt reagere, og da kan det oppstå store problemer. Dette vil jo fort dessuten gå ut over tilliten til TONO.
Stevnes for sommel?
Det første som kan skje er ifølge Koch at TONO blir stevnet fordi det har tatt så lang tid å tilpasse seg reglene i lov om kollektiv forvaltning, som kom i 2021. Det neste som kan skje, er at norske artister som tjener godt på rettighetene TONO forvalter flytter katalogen sin til en forvaltningsorganisasjon i et annet land.
Komponist Dagfinn Koch er medlem av både NOPA og Norsk Komponistforening. (Foto: Tellef Øgrim)
– Det er vel ikke nytt at man kan velge å flytte fra TONO til en annen forvalter?
– Det er riktig, det finnes flere eksempler på det, som går langt tilbake. A-ha er ett. Jeg tror flere kan følge nå, hvis utenlandske rettighetsforvaltere melder seg på banen. Dessuten kan man jo bli kastet ut av Cisac, noe som vil ha direkte økonomiske konsekvenser fordi man mister inntekter som blir samlet inn til norske rettighetshavere i andre land.
– Men i Norge driver vi kulturpolitikk for å verne kunst og kunstnere. Og direktivet som den nye avregningsmodellen blant annet er et svar på, understreker jo også forvaltningsorganisasjonenes ansvar for å fremme et mangfold av kulturelle uttrykksformer.
– Ikke TONOs oppgave
– Vi skal selvfølgelig drive aktiv kulturpolitikk, men det er ikke TONOs oppgave. Vi er pålagt å gå fra kollektiv til individuell avregning. Det er det som er kjernen her, fortsetter Koch.
– TONO driver vel allerede en slags kulturpolitikk gjennom de kulturelle midlene? (TONO setter hvert år av inntil 10 prosent av TONOs inntekter som kulturelle midler, for eksempel til stipendier, journ.anm.)
– Det er korrekt. Og det er ifølge vedtektene opp til TONOs styre hvordan det skal tolkes.
– Juristene som har vurdert saken for Komponistforeningen etterlyser en juridisk drøftelse av, som de skriver «det vi oppfatter er sakens kjerne, nemlig spørsmålet om hva individuell fordeling og likebehandling egentlig betyr, og hvilke krav direktiv og lov stiller i så måte». Den får vi kanskje endelig nå, når forslaget til ny avregningsmodell er nedstemt på årsmøtet.
Støtter sammenslåing
Koch har lenge ment at norske komponister hadde stått sterkere om NOPA og Norsk Komponistforening ble slått sammen. Han er en av 91 komponister som er medlem av begge foreninger, og mener at mange ville bli overrasket over hvor mange som er enige med ham med hensyn til en sammenslåing. Han er imidlertid den første til å innse at det ikke er klima for denne diskusjonen nå, når begge parter står tydelig plassert på hver sin side i spørsmålet om avregningsmodellen.
– Hva skjer i denne saken fremover nå, tror du?
– Nå tror jeg at styret, ved flertallet, kommer til å se på hva de såkalte kulturelle midlene går til. Det blir i hvert fall ikke mer velvilje overfor Komponistforeningen etter denne aksjonen.
Ulønnsomt
Samtidig innrømmer Koch at for ham personlig så vil ikke den nye avregningsmodellen være økonomisk gunstig.
– For meg er dette prinsipielt viktig, og dessuten mener jeg det er veldig viktig å opprettholde tilliten til TONO. Jeg syns ikke en gruppe skal drive med tyveri fra andre. Selv har jeg alltid levd på det jeg kaller studentøkonomi.
Ballade la Kochs uttalelser fram for NKF ved nestleder i styret, Martin Hirsti-Kvam. Han understreker at foreningens svar ikke kommer på foreningens initiativ, men som svar på Ballades spørsmål og imøtegåelse av Kochs påstander.
Ny runde til høsten?
NKFs nestleder legger innledningsvis også til at «vi ønsker at en effektiv prosess nå fremover i behandlingen av ny modell, og at vi også ønsker at denne skal bli lagt frem på et ekstraordinært årsmøte til høsten».
Mangel på åpenhet og informasjonen om effektene av forslaget til avregningsmodell forklarer i følge NKF motstanden mot forslaget i opptakten til årsmøtet, som var 11. juni.
– Vår forståelse er at tidligere styreleder i TONO la til grunn at konsekvensene man kjente til skulle gjøres tydelige for medlemmene, og at beslutningen reelt sett var gitt til årsmøtet i tråd med §12 i lov om kollektiv forvaltning, skriver nestleder Martin Hirsti-Kvam til Ballade.
Savnet åpenhet
Han benekter at informasjonen om konsekvensene av modellen har vært tilgjengelig lenge, slik Dagfinn Koch sier.
– Testavregningen, som virkelig viste de konkrete utfordringene knyttet til konsertområdet, har først foreligget de siste månedene. NKF-styret fikk i løpet av denne perioden gjengitt hovedtrekk i avregningene, men dette er ikke kunnskap vi har sittet med over tid, og heller ikke kunnskap som ble delt offentlig. Vi har dermed ikke hatt mulighet til å dele den, og heller ikke til å diskutere de konkrete konsekvensene med våre medlemmer — ei heller med bredden av norsk musikkliv. Vi ønsket at materialet skulle vises frem, skriver Hirsti-Kvam.
Martin Hirsti-Kvam, nestleder i Norsk Komponistforenings styre. (Foto: Dev Dhunsi)
NKF gir uttrykk for at organisasjonen anerkjenner prosessene i styret, kompleksiteten i arbeidet og at modellen skal være innenfor lovverket. Foreningen «verdsetter også at det nå arbeides med å innføre en konserttariff. Men på dette tidspunktet i prosessen opplevde vi ikke tilstrekkelig trygghet for at man ønsket å informere, og å undersøke hvordan man kan gjøre et tilfredsstillende arbeid for alle TONOs medlemmer».
– Vi har per nå ingen formening om hvorvidt konserttariffen vil virke, og ser at dette kan slå svært uheldig ut for alle som har konsertmarkedet som sitt fremste område, skriver Hirsti-Kvam.
Hensyn til bredde
NKFs bekymring for om det blir arbeidet godt nok for mangfoldet av musikalske uttrykk i TONO ble også fremmet ovenfor TONOs kontrollkomité.
NKF har også bedt om en juridisk vurdering av handlingsrommet TONO har i forhold til regelverket som har kommet inn i norsk lov fra EUs såkalte CRM-direktiv, som fastsatte nye regler for de kollektive forvaltningsorganisasjonene, og som i Norge ble til lov om kollektiv forvaltning.
– Fordi modellen opplagt svekker det levende musikklivet i Norge, fordi det lenge ikke fantes noen offentlig juridisk vurdering og fordi vurderingen som ble levert dagen før årsmøtet ikke svarte på alle spørsmålene vi hadde, ba vi om egne juridiske vurderinger. Juristen som vurderte saken for oss mente det var større handlingsrom, og på grunnlag av dette ba vi om å få saken utsatt. For oss er dette den eneste måten å få gjort denne endringen på en ryddig, transparent måte, som medlemmene kan ha tillit til, skriver Martin Hirsti-Kvam.
Leter etter handlingsrom
NKF savner blant annet at avregningsmodellen reflekterer CRM-direktivets formulering om at mindre populær musikk skal ha tilgang til markedet. Dette mener foreningen skal komme som et tillegg til TONOs bidrag til kulturelle, sosiale og pedagogiske formål.
– Hvordan dette løses, vet vi ikke ennå, men vi ønsker at TONO mer tydelig anerkjenner dette momentet i direktivet og oppgir hvordan de vil jobbe for det, skriver NKFs nestleder.
NKF gir uttrykk for at lovverket ikke er så entydig som Koch hevder, og peker på lovverkets bestemmelser om rimelig vederlag for bruk, og TONOs ansvar for bredde i musikklivet.
– Dersom TONOs styre mener at lovverket hindrer dem fra å virke godt for en stor bredde av musikk og rettighetshaverne, må dette adresseres mer tydelig, og ikke bagatelliseres, skriver Hirsti-Kvam.
Avslutningsvis understreker NKF at motstanden mot forslaget ikke er noe ønske om organisasjonskamp, og at det ikke handler om privilegier. Martin Hirsti-Kvam skriver at det handler om «at medlemmene, når modellen innføres, skal kunne kjenne seg trygge på at alt som kan gjøres for å ivareta helheten i norsk musikkliv er undersøkt, at problemstillingene blir tydelig adressert og at man anerkjenner den store verdien av det levende konsertområdet i kulturen vår».
Strengere om kulturpolitikk
Tove Bøygard er NOPA-organisert medlem i TONOs styre. Hun mener, som Koch, at lov om kollektiv forvaltning stiller klare begrensninger til det kulturpolitiske handlingsrommet.
– Men i TONO har vi et godt kulturpolitisk handlingsrom i de kulturelle midlene og i ufordelbare midler, og det er der kulturpolitikken må ligge, ikke i fordelingsmodellen, sier hun.
– Loven skal gi en rettsikkerhet for at den musikken som spilles skal få sitt rettmessige vederlag, og det både må vi og ønsker vi å følge opp i den nye fordelingsmodellen i TONO.
Stempler innvendinger som desinformasjon
Hun sier at diskusjonen både på nettet og på årsmøtet avslører et stort behov for informasjon, men sier samtidig at «hovedinnvendingene mot den nye modellen dessverre er tuftet på desinformasjon».
Tove Bøygard, NOPA-organisert medlem i TONOs styre. (Foto: TONO)
– Når det oppfattes og fremstilles som om det i den nye modellen tas penger fra et område som rettmessig har spilt inn disse pengene, så er det helt feil. Vi har overført store summer fra bakgrunnsmusikken til konsert, vel vitende om at det ikke treffer det repertoaret som spilles inn fra bakgrunn (som er butikker, trengingsentre, diskoteker, kafeer og så videre). Dette kan vi ikke lenger gjøre, det er litt som å stjele fra de som faktisk blir spilt, sier Bøygard.
– Har vært heldige
– Vi må se på den tiden som har vært som en tid der vi gjennom omfordelingen fra bakgrunnsmusikken har hatt årlige arbeidsstipender attåt vederlaget, vi har vært heldige, men den tiden er forbi. Jeg har tro på at grundig informasjon i den videre prosessen nå vil få oss vel i havn med en ny modell.
– Er det noe som må gjøres annerledes i saksbehandlingen av dette framover?
– Nå tar TONO-styret dette tilbake og må jobbe videre. Et nytt forslag må uansett opp på et årsmøte, og det vil være svært viktig at vi klarer å nå ut til medlemmene med informasjon om de betingelsene vi har og må følge, og hvilke konsekvenser dette vil få for medlemmenes vederlag. At medlemmene virkelig forstår hva vi må gjøre og hvorfor er svært viktig, og vi må alle i styret og i organisasjonene gjøre vårt for at medlemmene skal få så korrekt informasjon på en så forståelig måte som mulig, avslutter Bøygard.
Red.mrk.: Foreningen Ballade er eier og utgiver av redaksjonelt uavhengige Ballade.no. Norsk Komponistforening, NOPA og Musikkforleggerne er medlemmer i Foreningen Ballade.
Vossa Jazz-sjefen slutter
Daglig leder i Vossa Jazz, Roger Urhaug, har sagt opp etter knapt et år.
Hvor brenner det, Egon Holstad og Sigurd Elgenes?
Hvor er musikkjournalistikken på vei? Hvordan imøtekommer vi en stadig mer uforutsigbar fremtid? Hva kjennetegner god anmelderkunst? Her er spalten for deg som vil høre mer om de store spørsmålene i musikkbransjen.
Fest i klangfargerike med forstyrrande ubehag og lågfrekvent stille
Ballade jazz: Superspreder har naila det på si andre plate, Geir Sundstøl feirer ti år som soloartist, vi får klangleg skulptur frå Sofa, og orkestrert stille frå Bristol.
Norsk premiere på "Elja" med Kronos Quartet og Benedicte Maurseth
Verdenskjente Kronos Quartet inntar Oslo for norsk premiere på verket "Elja" under årets Ultima.
Jazzfest Trondheim: Festivalens høydepunkt og alltid overraskende
– Det som særpreger Trondheim Jazzorkester, er at du aldri vet hva du får. Og det er jo det jazz handler om, å bli overrasket, skriver Trygve Lundemo etter siste ukes Jazzfest i Trondheim.
Færre søkere til estetiske linjer på videregående: – Det oppleves for usikkert å velge den retningen
Flere fylker og kommuner legger ned estetiske linjer på videregående, og i takt med dette går søkertallene til disse linjene ned. Periskop og Ballade har forsøkt å finne ut av årsaken til hvorfor færre ungdommer søker seg til estetiske fag.
