Kunstnerbrevet 2025 er inspirert av Kulturbrevet fra 1945, som ble retningsgivende for utviklingen innenfor kunst og kultur i Norge etter krigen. (Foto: Jan Lothe Eriksen)
Kampen er ikke over!
INNLEGG: Så var valget overstått. Men vi har en lang vei å gå ennå, skriver Jan Lothe Eriksen.
Dette er et meningsinnlegg, der avsenderen gir uttrykk for sine synspunkter og refleksjoner.
Jan Lothe Eriksen (Foto: Even Finsrud / Musikkultur)
Av Jan Lothe Eriksen, redaktør for Kunstnerbrevet 2025
Det var Frp og Høyre sine ekstreme forslag til alternative kulturbudsjett for 2025 som gjorde at vi initierte Kunstnerbrevet 2025 – et opprop for den frie kunsten, der 19 sentrale kunstnere skriver om kunsten, kunstnerisk frihet og kunstens rolle i samfunnet – fra sine ståsted: Benedicte Maurseth, Torgny Amdam, Rolf Wallin, Sara Marielle Gaup Beaska, Nosizwe Lise Baqwa, Deeyah Khan, Indra Lorentzen, Bellali Austria og Jannik Abel, sammen med 10 andre kunstnere fra forskjellige kunstområder og generasjoner.
I tillegg skriver Per Mangset, nestor innen kulturforskning, en artikkel der han gjennomgår utviklingen av norsk kunstpolitikk fra 1945 og frem til i dag, og Sverre Pedersen, daglig leder i ytringsfrihetsorganisasjonen Freemuse, skriver om nødvendigheten av kunstnerisk frihet.
Fra framlegget av Kunstnerbrevet 2025 på Riksscenen i juni, her med kunstner Jannik Abel og komponist Rolf Wallin. I sofaen Sverre Pedersen, daglig leder i ytringsfrihetsorganisasjonen Freemuse. (Foto: Guro Kleveland / Ballade)
Om Høyre og Frp sine forslag hadde blitt satt ut i livet, som mange kunstnere og folk i kulturlivet har kommentert før valget, ville ikke landet vårt bli til å kjenne igjen.
Se video med komponist Rolf Wallin: Fri kunst er en forutsetning for åpne, demokratiske samfunn
Høyre har forlatt kulturkonservatismen, og for Frp må vi forstå det slik at fellesskapsløsninger til alles beste er «sløsing» – i motsetning til den «friheten» partiet fremmer, som er kortsiktige egoistiske løsninger, privatisering og skattelettelse til dem som allerede har mer enn nok. 38,5 prosent av velgerne stemte for denne politikken. 45,7 prosent i skolevalget.
Vi må fortsette å kjempe for den frie kunstens stilling i samfunnet og den frie kunstens rolle som demokratibygger, og som Rolf Wallin sier i sin Kunstnerbrev-video, «Kunsten er demokratiets immunforsvar». Dette er helt nødvendig for å berge og styrke samfunnet vårt i den urolige tiden vi nå lever i.
«Å fremme grunnleggende menneskerettigheter og frihet for kunstnere er noe vi må forplikte oss til. For å fremme sunne, lykkelige, rettferdige og inkluderende samfunn, må det inkludere kunstneres frihet til å skape. Frihet til å skape det de velger å skape, spørsmålene de velger å stille, konfrontasjonene og provokasjonene de velger å fremme, og også broene de velger å bygge. Vi har en forpliktelse til å sørge for at vi skaper samfunn som legger til rette for trygghet og kreative rom for kunstnere med frihet til å skape og utøve.» (Deeyah Khan i Kunstnerbrevet 2025)
Jeg er redd vi trenger en NOU som dykker ned i hva det profesjonelle kunstlivet og kulturell aktivitet og deltakelse betyr for Norge som nasjon og felleskapsprosjekt – økonomisk; for livsglede, livsmening, sykefravær og mental helse; for kreativitet, næringsutvikling, samfunnsforståelse og samhandling; for beredskap og demokratibygging. Skal politikerne våre skjønne dette, er jeg redd de må få tall og fakta på bordet.
Ledige stillinger
Skal vi fortsette å bygge kunst og kultur i fellesskap i dette samfunnet, eller er det private mesener som skal overta og bestemme hva som er støtteverdig?
Kunstnerisk frihet og demokratiske rettigheter må kjempes for – hver eneste dag.
