
Coveret sier ingenting om musikken
Det slår designer Aslak Gurholt fast. Med strikte regler, og en tanke om “label før artist”, har han designet Hubros plateomslag i 15 år. Frem til 23. februar kan man se alle platene samlet på utstilling i Grafills Hus i Oslo.
Hans barn, familiens feriehus og en fisketur med far er noen av motivene som har havnet på labelens plateomslag.
– Dette er det nærmeste jeg kommer et privat fotoalbum, ler designeren når han møter Ballade.

– Det som kanskje skurrer i folks ører er at jeg i veldig liten grad har hørt på musikken. Og når jeg har hørt på musikken er det først etter at platene er utgitt, forteller Gurholt. (Foto: Thomas Kolbein Bjørk Olsen, Berlinkontoret)
Det er første gang han ser alle platene samlet. Gurholt anslår at han kun hadde sett en tredjedel av omslagene fysisk før han begynte å samle inn platene for å lage utstilling.
– Jeg har fått tilsendt noen, og plukket opp andre når jeg har vært innom Grappa. Men det er også mange jeg bare har sett tilfeldig i platebutikker. Så det var litt som julaften å se alle samlet i utstillingen, sier han.

– Dette er bilder jeg tok som student, men også private feriebilder. I perioder har jeg tatt mye bilder, og det er disse jeg resirkulerer i dag. Men jeg har aldri hatt tid til å lage meg noen fotoalbum, så dette er det nærmeste jeg kommer til et privat fotoalbum, spøker Aslak Gurholt. (Foto: Thomas Kolbein Bjørk Olsen, Berlinkontoret)
Etter fem år i drift, i 2015, intervjuet Ballade Gurholt og Hubro-grunnlegger Andreas Risanger Meland om labelets design. Gurholts byrå Yokoland ble bedt om å designe en løsning som kunne brukes på alle omslagene, “en slags mal”, hvor fotografiet ble brukt som en føring.
– Jeg tenkte det var viktig å skille seg ut. At man skulle se med engang at det var en Hubro-utgivelse. Jeg ville bygge opp en fanbase for selskapet siden jeg gir ut musikk fra mange forskjellige sjangre. Tanken var å bruke omslagene som et samlende element, sa Andreas Risanger Meland til Ballade den gangen.
I forbindelse med utstillingen som åpnet 23. januar, har Gurholt også laget en katalog hvor han har skrevet en lengre tekst om hvordan han har jobbet med Hubros design, med tittelen “Coveret sier ingenting om musikken”. Til Ballade forteller han også at musikkskribent Audun Vinger jobber med en tekst om musikken, “Coveret sier alt om musikken”, som vil bli publisert i etterkant av utstillingen.
– Nå kan du ta et skritt tilbake, og se 15 års arbeid presentert på veggen her, hvordan vil du oppsummere resultatet?
– Jeg er veldig glad, og veldig fornøyd. Jeg har hatt en tanke om at Hubro-designet er veldig satt, og veldig likt, men når jeg ser alle coverne samlet tenker jeg at det har blitt veldig mye forskjellig. Selv om vi har hatt strenge regler, så har det vært unntak. Enten på grunn av kompromisser med musikerne, og andre ganger helt tilfeldig. Når jeg ser de samlet så føles det ganske “menneskelig”, og det er det vi har prøvd å få til. Det ble ikke like strømlinjeformet som jeg så for meg, og det overrasket meg litt.
– Har det vært mange kompromisser eller konflikter?
– Nei, veldig lite. Kanskje det var mer skurring i starten. Men nå er designet så etablert, og musikerne tenker nok at “dette er pakka du får når du gir ut plate på Hubro”.

Hubro-designet er godt etablert. Nå er det for første gang samlet i en utstilling på Grafills Hus i Oslo. (Foto: Thomas Kolbein Bjørk Olsen, Berlinkontoret)
Gurholt forteller at de gangene det har blitt diskusjoner har det som regel handlet om at artistene har kommet med egne bilder eller design som designeren mener er for “glatte” eller “regisserte”, og ikke passer inn i Hubro-universet.
– Noen har også kommet med en tegning eller et maleri. Men det passer jo ikke inn, når Hubro-konseptet baserer seg på foto. Og da har jeg prøvd å forklare det.
Han estimerer at det har blitt ca 160 plateomslag så langt. I begynnelsen kom det 20-25 plater i året, men nå har frekvensen roet seg, og Gurholt anslår at det nå kommer 8-10 utgivelser per år.
– Det ene er at jeg har prøvd å ikke være kreativ. Hubro har på en måte vært et utrolig deilig prosjekt å jobbe med, hvor selve prosjektet føles veldig lett. Kanskje det er det jeg ser når jeg ser alle coverne samlet, at det føles som et prosjekt som ikke er overarbeidet. Det er litt som at musikere går i studio og spiller inn en plate i løpet av et par dager, og så ble det det det ble. Og at det ikke er noen man har sittet og gnukket på i årevis, mener designeren.
– Men jeg har blitt en maskin. Jeg gjør jo ikke noe kreativt. Så jeg har ofte tenkt at kanskje KI kommer til å ta over jobben min. Så det har jeg faktisk testet ut!
Han forteller at KI’en ble helt forvirret, og klarte ikke å gjenskape de tilfeldige motivene, med den “privat fotoalbum”-stilen Hubro har blitt kjent for.
– KI er som regel trent opp på bildebanker, og den forsto rett og slett ikke hva et “Hubro-bilde” var.
Bildene er som regel tatt av designeren selv eller av fotografer han har jobbet med på andre prosjekter.
– Det har skapt et tidløst uttrykk, som gjør at det er umulig å se hvilken plate som kom ut for 15 år siden, og hvilken som kom ut i dag, om man setter dem ved siden av hverandre. Mye grafisk design er knyttet til en tidskoloritt. Plutselig er det noen fonter som gjelder, eller noen effekter som har dukket opp i Photoshop, som styrer det visuelle uttrykket. Det har Hubro gått klar av, mener Gurholt.
Så hvordan har Hubros grunnlegger Andreas Risanger Melands visjon hvor label skulle gå foran artist fungert? I dag er det Jade Marie Hasselgård som har tatt over som labelmanager.
– Jeg opplever at Hubro har blitt et etablert merkenavn, og at det gjenkjennbare designet kombinert med god kuratering over tid har skapt et trofast publikum. Et publikum som velger å lytte til et album på grunn av at det kommer på Hubro, og ikke fordi de kjenner artisten fra før. Det er til stor hjelp, og kanskje spesielt for uetablerte artister, skriver Hasselgård på epost til Ballade.

Hubros distinkte profil har gjort at labelet er blitt lagt merke til i både inn- og utland, forteller labelmanager Jade Marie Hasselgård. (Foto: Thomas Kolbein Bjørk Olsen, Berlinkontoret)
Hubro er et plateselskap som utgir variert musikk innen et åpent sjangerlandskap, og lytterne deres er derfor ofte åpne for nye musikalske uttrykk. Dette reflekteres blant annet i et høyt antall forhåndsbestillinger, også for album med mindre kjente artister og band, forteller hun videre.
– Når jeg besøker messer i utlandet merker jeg også at det er mange som har hørt om Hubro. Jeg er også labelmanager for Odin, Heilo og Simax, men det er ofte først når jeg nevner Hubro at jeg får anerkjennende nikk. Hubro sin distinkte profil har gjort at labelet er blitt lagt merke til i både inn- og utland, og over tid har Hubro fått en troverdighet og styrke som er en stor drahjelp for nye artister som gir ut musikk på etiketten, avslutter Hasselgård.
Hubro-utstillingen på Grafills Hus i Oslo er åpen mellom 23. januar og 23. februar.
Red.mrk.: Omtalte Hubro-grunnlegger Andreas Risanger Meland er medlem av Ballades styre. Han er ikke lenger tilknyttet selskapet.
Ledige stillinger
Daglig leder
Dokkhuset Scene asSøknadsfrist:15/03/2025
Jobb med musikk i Brasil og Malawi!
JM NorwaySøknadsfrist:02/03/2025
Kunstnerisk plansjef
Trondheim Symfoniorkester & OperaSøknadsfrist:12/03/2025
Orkesterregissør
Oslo-filharmonienSøknadsfrist:23/02/2025
Daglig leder
Trondheim JazzfestivalSøknadsfrist:24/02/2025