Filip Roshauw (til venstre) og Audun Vinger da de mottok Tonos Formidlerpris 2020 for "Now’s the Time", jazzbloggen med verdens lengste innlegg hver fredag, også omtalt som "jazzrevyen som varer hele uka", der du kan lese nyheter om og intervjuer med de helt store og kjente jazznavnene, og bli kjent og kanskje bestevenn med de helt nye. (Foto: TONO / Kristian Dugstad)

Audun Vinger og Filip Roshauw tar over Jazznytt: – Jazz er lagarbeid

De to engasjerte og drevne musikkskribentene og -kritikerne skal lede det tradisjonsrike musikkmagasinet Jazznytt videre. – Når det gjelder musikk og skriving er vi inne i en gullalder, sier Vinger til Ballade.

Kalender

I 2022s siste Jazznytt, som også var avtroppende redaktør Rob Youngs siste utgave, kunne vi lese denne hilsenen i avslutningen av lederen hans:

«Det er en stor glede å levere stafettpinnen videre til Audun og Filip, Jazznytts nye tohodete redaktørteam. Dere er i trygge hender, kjære lesere. Onward!»

– Aller først, Audun og Filip: Gratulerer så mye som tohodet redaktør i Jazznytt! Hvorfor søkte dere jobben?

Filip: Mange takk!

Audun: Norsk og internasjonalt jazzliv er rikt og inspirerende, det er allerede morsomt å jobbe med, og det går an å utvikle stoffet om det og kanskje også hvem man kan nå frem til. Jeg har jobbet tett redaksjonelt med frilanserne siden omleggingen av bladet i 2014, drevet samtaleserien Jazznytt18, og føler en nærhet til blekka.

Filip: Jeg liker arbeidsmiljøet, jeg liker musikklivet vi dekker, det føles fremdeles som om det er masse som gjenstår. Da ideen om å søke sammen dukket opp, virket det som en innlysende fortsettelse av samarbeidet vi allerede har.

– Hva er deres misjon for musikkjournalistikken, generelt og for Jazznytt spesielt?

Audun: Når det gjelder musikk og skriving er vi inne i en gullalder. Jazznytt er allerede medvirkende til dette, blant annet med mange kvinnelige medarbeidere. Så gjenstår så klart mye med annen representasjon for flere perspektiver. Siden vi er fagpresse har vi muligheten til å gå dypt ned i materien, og det er jo gøy.

Filip: Musikkjournalistikken har blitt smadret i flere store medier, men som Audun er inne på lever den andre steder. Pussig nok gjør det kanskje en nisjepublikasjon som Jazznytt til en synligere del av landskapet nå enn for et tiår eller to siden. Det munner ut i en todelt oppgave: Å lage god jazzjournalistikk, i tillegg til å gjøre en innsats for en bredere musikkoffentlighet, for å bruke store ord. Samarbeid med andre blekker, skribenter og miljøer – å hjelpe folk som savner musikkstoff i den grå norske hverdagen med å se at alle disse tingene finnes. En arbeidsom midtbanespiller i det norske kulturlivet, eller kanskje som en gjennomsnittlig (jazz)trommeslager.

Jazz er lagarbeid, og Filip og jeg har vist gjennom snart 200 utgaver av NTT at vi jobber godt sammen.

– Hvordan skal dere organisere og fordele arbeidet, som to redaktører? Vil for eksempel en av dere ha et større administrativt ansvar enn den andre, og en ha større redaksjonelt ansvar?

Filip: Audun har i utgangspunktet hatt flere oppgaver enn meg de siste årene, så allerede der finnes det en fordeling i bunn som vi bygger på med tanke på den administrative fordelingen. Når det kommer til det redaksjonelle ansvaret vil vi jobbe svært tett sammen, det har vi i grunnen gjort lenge.

Audun: Jazz er lagarbeid, og Filip og jeg har vist gjennom snart 200 utgaver av NTT at vi jobber godt sammen.

– Hvordan vil dere spille sammen; den ukentlige jazzremsa Now’s The Time (NTT), tidsskriftet Jazznytt og samarbeidet med Norsk jazzforums nettkanal jazzinorge.no?

Filip: Remsa er stedet for utskeielser, både med tanke på lengde, sjanger og format. Der titter vi ofte ut i resten av musikk- og kulturlivet, men med utgangspunkt i jazz og omegn. Det blir som et av de uvante verdenskartene hvor Australia eller lignende plutselig er i midten. Jazznytt zoomer inn, det er er nøyere redigert, mer fokusert rundt kjernen i stoffområdet. Jeg syns den balansen er fin. Men vi vil få til litt mer samspill. Det blir ikke masse ren dobbeltpublisering på papir og nett, men arbeidet vi gjør ukentlig kan komme papirutgaven til gode i større grad enn i dag. Det vi gjør i papirutgavene kan også følges opp tydeligere i NTT-numrene.

Man vil kanskje merke noe mer av NTT-stilen i Jazznytt, men hovedsakelig vil bladet preges av våre skarpe bidragsytere.

Audun: Folk flest aner uansett ikke forskjellen på disse tre instansene. Samarbeidet med Camilla Slaattun i Norsk jazzforum/jazzinorge.no og vår nye redaksjonsmedarbeider Karoline Ruderaas Jerve vil sikkert bli nyttig.

– Hvordan vil publikum merke at det er dere to som styrer publikasjonen?

Audun: Man vil kanskje merke noe mer av NTT-stilen i Jazznytt, men hovedsakelig vil bladet preges av våre skarpe bidragsytere.

Filip: I arbeidet med NTT føler jeg det har vært vellykket å love lite, men gjøre mye. Det hadde nok ikke blitt et like omfattende prosjekt om vi hadde lovet en “satsing på nett” eller lignende da vi startet. Det er vel egentlig utenkelig. Det må bli litt sånn med Jazznytt fremover også. Vi bygger på det glimrende arbeidet til Rob og de som har kommet før oss, vi har med oss bra folk og er hypp på å høre fra lesere og musikklivet vi dekker, og så får vi i grunnen se.

 

Red. mrk.: Audun Vinger er varamedlem i Ballades styre.

 

For å kommentere og diskutere artikkelen må du være logget inn på Facebook. Dersom du har en mening du ikke får postet her kan du alltid sende oss en e-post.