Jørgen Karlstrøm går av etter åtte år, og advarer mot økende kommersialisering

– Etter åtte år er det på tide at det kommer noen andre inn med et friskt blikk, kanskje nye ideer og andre vinklinger. Jeg tenker at det er en av forutsetningene for at organisasjoner som Norsk Komponistforening og TONO skal fungere, sier Karlstrøm over en kaffe med Ballade på Sentralen i anledning den doble avgangen.

I tillegg til lederjobben i Komponistforeningen og vervet som styreleder i TONO har Karlstrøm også vært leder for European Composer Forum i tre år og visepresident for ECSA, European Composer and Songwriter Alliance, paraplyorganisasjon for alle komponistforeninger i Europa.

Det har handlet om å sørge for at vår stemme finnes der, og at den faktisk blir hørt

– Hva er det som har tatt mest av din tid som arbeidende styreleder i Komponistforeningen?

– Jeg har jo ønsket at Komponistforeningen skal være en tydelig stemme overfor beslutningstakere, lovgivere, bevilgende myndigheter og så videre. Det er det som har tatt aller mest tid for meg. Det har handlet om å sørge for at vår stemme finnes der, og at den faktisk blir hørt.

De viktigste saksfeltene han har jobbet med har vært opphavsrettigheter og bruken av norsk musikk.

– Jeg har brukt veldig mye tid på arbeidet for at norsk musikk faktisk blir brukt, enten det er i NRK eller i institusjonslivet, som orkestrene, eller i det frie feltet, inkludert på digitale tjenester.

Jeg opplever en økende kommersialisering av samfunnet, og mindre forståelse for felles oppgaver og prosjekter.

Det er ingen overdrivelse å si at han kjenner TONO godt, etter åtte styreår som henholdsvis nestleder og leder. Dessuten er han jo som komponist selv TONO-medlem med en rekke verk registrert.

Små summer kan få mye til å skje
De siste årene har TONOs utbetalinger til norske opphavere ligget på rundt 350 millioner. Det er mange penger, men fordelingen slår ulikt ut.

– I 2022 var det 107 norske rettighetshavere som fikk utbetalt mer enn 100 000 kroner etter at musikken deres hadde vært framført på konserter. Det er ikke mange hvis du sammenligner med hvor mange som er aktive.

Selv om rettighetsinntektene for enkelte er lave, så kan pengene gjøre en forskjell, ifølge Karlstrøm.

– Økonomien for både musikere og komponister, låtskrivere og produsenter er så svak at en liten utbetaling kan være en betydelig del av inntekten deres, og dermed kan være viktig for musikklivet i stort. Om ti tusen mennesker får tretti tusen kroner hver, så kan det skje ganske mye, ikke sant? Samtidig så gjør jo dette hver enkelt musikkskapers økonomi svært sårbar, når totalen består av mange svært små beløp som alle er under økende press.

KUNSTNER OG DEBATTANT: Jørgen Karlstrøm er selv komponist, musiker og produsent. Han er gitarist i bandet The Largo, som ellers består av Jan Ole Kristensen, Alf Magne Hillestad og Geir Bratland. (Foto: Kristian Dugstad / TONO)

Økende kommersialisering
Han har hele tiden advart mot den økende markedstankegangen i kulturlivet.

– De siste ti årene mener jeg å ha sett en tilspissing av dette. Jeg opplever en økende kommersialisering av samfunnet, og mindre forståelse for felles oppgaver og prosjekter. Det kan man se på ulikt vis. Jeg ser det i kulturpolitikken generelt, som jeg opplever i stadig mindre grad handler om å ivareta oppgaver som ikke løses av markedet, og enda mindre om kunsten.

Han mener at kulturpolitikk bør handle om å få ting til å skje som ikke skjer av seg selv, uten at man gjør det i fellesskap.

– Min oppfatning er at kulturpolitikken går mer i retning av at vi skal gi til alle ting som det er populært å gi til, og så kaller vi det mangfold. Jeg er en sterk tilhenger av mangfold i kulturlivet. Men jeg oppfatter mange ganger at det holdes fram som et skjold mot å faktisk ta stilling til hva man ønsker å prioritere for faktisk å få til et reelt uttrykksmangfold. Å spre støtten tynt utover kan faktisk redusere mangfoldet, slik jeg ser det.

– Vi hadde vel lett kunnet finne en norsk popartist med stor suksess, vi har jo fått noen av dem, som ville sagt at støtten artisten fikk av Music Norway til å dra på turné i Europa i startfasen var et viktig bidrag til suksess i utlandet?

– Absolutt. Det er jo et uttrykk for at økonomien er relativt svak for veldig mange, spesielt i startfasen. Det er vanskelig å komme i gang. Jeg er ikke motstander av at man skal støtte sånne typer ting. For meg handler ikke dette om kamp mellom ulike musikalske sjangere. Jeg har jo selv drevet med alle mulige slags sjangre. Jeg har produsert folkemusikk og jazzplater, og skrevet samtidsmusikk og spilt i hardcore metalband. Dette er ikke en kamp mellom sjangre, men det har skjedd noe med hva man mener det er viktig å prioritere, og jeg frykter for at uttrykksmangfoldet svekkes hvis musikkøkonomien svekkes ytterligere for eksempel gjennom at offentlige kroner smøres stadig tynnere utover.

Bredere, tynnere
Som eksempel på «fortynningen» av kulturstøtten viser Karlstrøm til støtteordningen for bestillingsverk, som har vært viktig for den typen komponister Norsk Komponistforening representerer, der bestillere har kunnet søke om finansiering av nye verk.

– Ordningen har blitt utvidet kraftig når det gjelder hvem den skal treffe. Dermed har også antallet søknader steget sterkt, ikke sant? Og så får du en stor spredning mellom de ulike typene verk som får tilskudd. Utvidelsen har imidlertid ikke blitt fulgt opp med tilstrekkelig penger. Dermed blir det mindre til hver og en av de som kvalifiserer for støtten. Og hva er konsekvensen av det? Her tror jeg ikke man har hatt et helt bevisst forhold til hva det er som ikke kommer til å skje hvis man foretar en slik utvidelse. Hva er det vi ønsker skal skje, som ikke skjer av seg selv? Jeg mener at vi må våge å gjøre noen prioriteringer.

– Så dette har du prøvd å gjøre noe med. Hvordan har du argumentert?

– Jeg har i hvert fall ikke argumentert mot det man har gjort. Men det jeg hele tiden har sagt at man må gjøre i tillegg, det er jo at hvis du gjør det, det vil si utvider støtteordninger så de gjelder nye grupper, da må vi ha mer penger i potten. Ellers er konsekvensen negativ for mange. Og alle blir misfornøyde fordi den generelle økonomien i det er for svak.

– Er det ikke en fare for at komponistene kan bli til proteksjonistiske museumsvoktere når de problematiserer slike utvidelser av støtteordninger?

– Nei, det tror jeg ikke, men det jeg kan si er at økonomien for komponister som Norsk Komponistforening representerer mange av, den er pressa, veldig, veldig pressa, og det jobber jo Norske Komponistforening med hver eneste dag. Det er veldig vanskelig å leve av å skrive den typen musikk nå i dag, og jeg tror dessverre at det ikke blir noe enklere i overskuelig fremtid, med mindre man gjør en kraftig innsats for å endre det.

– Og det gjelder vel i alle musikalske sjangere?

– Ja, og det jeg kanskje skulle ønske da, var at man i musikklivet klarte å stå litt mer sammen når det gjaldt å forbedre økonomien. Jeg har opplevd at det kan være motsetninger og interne interessekamper som overskygger den store jobben det er å løfte alle. Det kan noen ganger være litt nedslående å se hvor store diskusjoner, og til og med sterke konflikter, som kan komme av fordelinger mellom interessegrupper i musikk- og kulturfeltet. I stedet kunne man gjort noe sammen og fått løftet alles kår. Der synes jeg nok også at det har vært en svekkelse av solidariteten og samholdet i musikklivet i de årene jeg har arbeidet med dette. Til tross for dette så fikk vi jo til en alternativ kunstnermelding her tidligere i år, og jeg har også sett mange gode samarbeid på tvers av interessegrupperinger og -felt i disse årene. Så det er absolutt mulig å få til noe!

MUSIKKRITIKK: Bildet er fra en debatt om samtidsmusikkritikk under Ultima i 2020. Fra venstre Jørgen Karlstrøm, komponist Synne Skouen og Ballade-redaktør Guro Kleveland, som var moderator for debatten. NRK-kritiker Eystein Sandvik og leder for Kunstnernes Hus, Anne Hilde Neset, deltok også. Debatten kan du høre her, i Ballade radio. (Foto: Ultima)

To prosent nytt
– Har det skjedd noen positiv utvikling i forhold til orkestrenes interesse for nyskrevet musikk?

– Repertoarundersøkelsen vi gjorde i 2019 viste at i gjennomsnitt var antallet helt nye verk som ble framført to prosent av total spilletid i musikkinstitusjonene. Et gjennomsnittlig orkester spiller omkring 5000 minutter musikk per år, og to prosent av det er 100 minutter. Ikke sant? Så det er én hel konsert. Jeg tror mange kan være enig i at det er litt knapt.

På stedet hvil
Undersøkelsene viser at det er veldig stor variasjon mellom orkestrene. KORK kommer godt ut, men Karlstrøm passer på å nevne at mange former for ny musikk ble tatt med. Både nyere originalverk skrevet for orkester og nyere popmusikk arrangert for orkester ble registrert.

– Jeg ser ikke for meg at det vil synes store endringer i den undersøkelsen som kommer etter sommeren. Poenget vårt er at orkestrene uansett ville ha godt av å tenke nytt om sin egen konsertvirksomhet. Det hadde knyttet dem tettere til dagens samfunn og dessuten skapt en mer naturlig utvikling av den musikalske tradisjonen de står i, og jeg tror at publikum hadde fått et langt bedre tilbud.

– Kommer vi ikke skjevt ut hvis departementet skulle instruere dem om hva de skal spille? Bryter ikke det med orkestrenes kunstneriske frihet?

– På et overordnet nivå mener jeg at de kunne gjort mye uten å bryte med armlengdesprinsippet, for eksempel gjennom signaler i tildelingsbrevene som følger bevilgningene. Man gjør jo det med NRK, så hvorfor ikke med andre tilskuddsmottakere?

NRK har et krav om å spille 40 prosent norsk musikk, men kravet gjelder ikke NRK Klassisk og NRK Jazz. Karlstrøm forstår ikke hvorfor.

– Begrunnelsen er uklar. Eller, jeg kan faktisk ikke huske å ha sett noen begrunnelse i det hele tatt.

– Hvis du satt som ansvarlig for NRK Klassisk og skulle spille 40 prosent norsk musikk, tror du du ville fått det?

– Ja, absolutt. I definisjonen av norsk musikk i NRK er det enten norsk musiker eller norsk komponist, eller norsk tekstforfatter. Det tror jeg hadde vært helt uproblematisk. Det er et høna eller egget-spørsmål, er det ikke det? Skal musikken finnes først, eller skal plattformen finnes først? Hvis ikke bruken er der, eller mulighetene for bruk er der, så skapes ikke musikken.

Red. mrk.: Foreningen Ballade er eigar og utgjevar av redaksjonelt uavhengige Ballade.no. Norsk Komponistforening er eit av medlemma i Foreningen Ballade.