Håper ny TONO-rapport vil ha en nyanserende virkning på debattklimaet

Endringer på overtid?
For tiden møter TONO kritikk fra arrangører, musikere, og frivilligheten for en rekke store endringer: ny avregningsmodell for konserter, forskjellsbehandling mellom store og små aktører, og for oppsigelsen av den faste vederlagsavtalen TONO hadde med Norsk musikkråd – som i stor grad rammet korps, kor og andre nonprofit-aktører.

Torsdag 6. juni omtalte Creos fagtidsskrift Kontekst at Kultur- og likestillingsminister Lubna Jaffery må svare på følgende spørsmål fra Venstres stortingsrepresentant Grunde Almeland, med høringsfrist tirsdag 11. juni: «Mener statsråden at Tonos prisøkning for det frivillige musikklivet på 40 % er i tråd med hensikten og ordlyden i Lov om kollektiv forvaltning av opphavsrett?»

Samtidig stiller Kontekst spørsmål om hvorvidt TONO er for grådige.

Håper på en nyanserende virkning
Nylig skrev Ballade om Norske Kulturarrangører (NKA) sin arrangørstatistikk for 2022, og omtalte i samme åndedrag TONOs nye konsertmodell, som NKA ved leder Siri Haugan Holden stilte seg svært kritisk til. Hun mente det måtte være en forholdsmessighet mellom inntekter og utgifter, og pekte på at de offentlige tilskuddene ikke har økt tilstrekkelig for at arrangørene kan håndtere TONOs nye konsertmodell.

– Det vil kunne gi alvorlige konsekvenser for arrangører som allerede er i en svært utfordrende økonomisk situasjon, og vil kunne få følger for konsertaktiviteten over hele landet, sa Haugan Holden i forrige sak.

TONO, ved kommunikasjonsdirektør Willy Martinsen, mente at en slik endring i konsertmodell er på overtid, og at de har lagt inn tilstrekkelig med tid for at arrangørene kan tilpasse seg – den innføres for fullt i 2027.

Nå går altså TONO ut med en egen rapport, «Tallene bak tallene: En oversikt over pengestrømmene bak TONOs inntekter og utbetalinger», som de håper vil ha en nyanserende virkning på debattklimaet.

Kommunikasjonsdirektør i TONO, Willy Martinsen. (Foto: Sverre Chr. Jarild)

– TONO har fått mye kritikk det siste året. I forrige uke skrev Ballade om NKAs rapport om arrangørstatistikk, og nå publiseres en rapport som TONO bestilte for om lag en måned siden. Den handler om vederlagsøkonomien til TONOs medlemmer. Fortell litt om det.

– Det er til dels på bakgrunn av kritikken som har kommet i vår. Vi ser at vi trenger å forklare oss bedre. TONO er ikke et selskap som skal tjene penger for sin egen del. Vi er et non-profit foretak som driver med kollektiv inndrivelse på vegne av enkeltmennesker som skriver musikk og sangtekster. Denne rapporten er viktig fordi den viser realiteten i økonomien for komponistene og tekstforfatterne.

Det sier kommunikasjonsdirektør Willy Martinsen til Ballade. Ifølge rapporten har TONO omsatt for 997,9 millioner kroner, hvorav konsertinntektene var på 112 millioner.

– 6. juni skrev Kontekst en sak hvor de spurte seg (litt retorisk) om hvorvidt TONO er for grådige. I tillegg nevnes den nye konsertmodellen og oppsigelsen av den faste vederlagsavtalen dere har hatt med Norsk musikkråd, som har ledet til at kultur- og likestillingsminister Lubna Jaffery må svare for seg. Hva tenker du om det?

– 300 millioner av TONOs inntekter kommer fra musikk- og filmstrømming, og et par hundre millioner fra kringkasting. Vi sender over halvparten av avregningene ut av landet hvert år fordi det brukes mye utenlandsk musikk. Samtidig fordeles TONOs utbetalinger på mange titalls tusen mennesker hvert år etter bruk. TONO er i praksis en bransje innenfor musikknæringen, og det å bruke de samlede vederlagsinntektene som et argument mot at enkeltkomponister skal få mer rimelig betalt for konsertfremføringer blir en litt for stor forenkling av hva saken egentlig handler om.

«Det er jeg som er TONO»
Martinsen forteller om en halvtimes telefonsamtale med en korpskomponist som ringte og var fortvilet over måten TONO ble omtalt på i forbindelse med oppsigelsen av avtalen med Norsk musikkråd.

– Gjentatte ganger sa han «Jeg er TONO, det er jeg som er TONO!». Det er et perspektiv vi prøver å få frem. 85 prosent av konsertinntektene går kanskje til artister, ifølge rapporten fra NKA, men vår rapport gjelder betalingen til komponistene.

– Er det ikke allikevel et regnestykke som skal gå opp for alle parter?

– Et av poengene som fremkommer av rapporten vår er at TONOs konsertinntekter utgjør 2,6 prosent av konsertøkonomien i Norge, og vi lurer da litt på hvorfor en del ser ut til å omtale TONO-betalingen som det store problemet.

– I samme Kontekst-artikkel skriver de «At denne debatten løftes opp på departementsplan, er en ryddig, om enn potensielt fruktløs måte å få et nytt svar på hva som er viktigst av at opphavere får det de mener de skal ha, eller at musikken deres faktisk blir spilt – og rapportert inn.» Hva tenker du om det?

– Jeg vet ikke hva ministeren skal mene om det. TONO er et privat samvirke, som får et mandat fra Kultur- og likestillingsdepartementet. Prisen skal være rimelig, det skal være balanse mellom brukernes behov. Den undersøkelsen som er gjort nå mener vi viser at det ikke er komponistene som velter konsertøkonomien.

– Hvordan syns du musikkbransjen skal skape balanse i konsertøkonomien?

– For det første har TONO i oppgave å beskytte opphaverne og deres rettigheter. Vi har en jobb med å kjempe for komponistene og tekstforfatterne, i møte med Spotify, NRK, Netflix, konsertarrangører, kinoer, alle som bruker musikken. Og ubalansen er generelt i deres disfavør.

– Men hva må skje for å skape balanse?

– Da må vi øke komponistene sine inntekter.

– Du har ingen mening om økning av støttemidler og den slags?

– Der er det NKA som er eksperter. Men i et land som vårt trengs tilskudd, det er åpenbart. Så kan man også spørre seg om betalingsviljen er større? Poenget er at det er viktig at vi som bransje diskuterer dette.

– Hvor skal vi begynne diskusjonen?

– Hvis man ser til andre deler av musikksektoren, snakkes det om hvorvidt det er riktig at komponistene og sangtekstforfatterne kun skal ha omtrent 15 prosent av strømmeinntektene. Og nå viser rapporten vår at TONO-vederlaget bare utgjør 2,6 prosent av konsertøkonomien.

Martinsen framholder at når TONO tjener 120 millioner i 2023, er det er mange som deler de pengene.

– Medianutbetalingen til et TONO-medlem for et helt år er 1210 kroner for konserter. Det er realiteten for komponister i Norge. Noen få tjener veldig mye, men de aller, aller fleste har lite inntekter. Rapporten viser også at for de som ikke blir spilt på radio og knapt blir strømmet, er konsertinntektene fra TONO veldig viktig. Total medianutbetaling fra alle områder er 175 kroner. Det viser hvor viktig konsertvederlagene er. 5000 av de som fikk utbetaling er i det laveste sjiktet, under 5000 kroner.

Bekymring for konsekvensene
Fredag 7. juni arrangerte TONO et allmøte for å få klarhet i hvordan den nye avregningsmodellen vil påvirke deres medlemmer. I etterkant skrev Norsk Komponistforening på sin nettside:

«I møtet kom det blant annet frem at testavregninger viser at kun 5 % av TONOs 42 000 medlemmer vil få en høyere utbetaling på konsertområdet under den nye modellen, mens 95 % vil få lavere utbetalinger. 30 % av alle TONOs medlemmer vil se en vesentlig nedgang i utbetaling. Dette gjelder for alle konserter, ikke bare for subsidiert pulje. Vårt anliggende er å vise at skapere av alle slag med den nye modellen vil få radikalt omgjort sin økonomi.» (vår utheving, red.mrk)

– Hva tenker du om det, gitt at målet med den nye avregningsmodellen til TONO er å øke opphavspersoners inntekter fra konserter? 

– Dette gjelder TONOs kundeside, konsertarrangørene. TONOs styre har også vedtatt ny avregningsmodell, det vil si hvordan de pengene TONO betaler til rettighetshaverne skal beregnes, sier Martinsen.

Denne modellen ønsker imidlertid styret tilslutning til fra årsmøtet, som altså avholdes tirsdag 11. juni.

– Rent prinsipielt er dette to ulike områder, men årsaken til at de kommer samtidig nå er at de begge handler om en modernisering av TONOs virksomhet og praksis, i takt med endringer i våre rammebetingelser. Dette dreier seg blant annet om loven om kollektiv forvaltning, internasjonalisering og nye krav i samarbeidet mellom «TONO-selskaper» for å nevne noe.

Martinsen forteller at avregningsmodellen som fremlegges for TONOs årsmøte gir et mer direkte forhold mellom innbetalt og utbetalt vederlag. Avregningene må være representative, og TONO kan ikke omfordele penger slik som før, sier han.

– Pengene en konsertarrangør betaler TONO for én bestemt konsert skal, etter fradrag og kostnader, utbetales til de opphaverne og musikkforlagene som har rettigheter i musikken som ble fremført på den bestemte konserten.

Han utdyper at TONOs tidligere praksis, der de har tilført midler fra inntekter uten rapporter, som butikker, hotell, treningssentre og så videre til blant annet konsertavregninger ikke kan videreføres som før.

– Det er ikke presist nok, påpeker han.

– Jeg forstår det fortsatt slik at de fleste komponistene vil få en redusert utbetaling? Stemmer ikke det?

– Ja, de fleste vil få noe reduserte utbetalinger fra konserter, men ikke nødvendigvis fra kringkasting. TONO kan ikke lenger styrke utbetalinger for konserter med inntektene fra hoteller, restauranter og så videre som før. Pengene skal fordeles, men på nye og mer representative måter.

I morgen, tirsdag 11. juni holder TONO sitt årsmøte, og vil da vedta en rekke nye endringer. Her kan du lese TONOs årsrapport 2023, og her kan du lese rapporten «Tallene bak tallene: En oversikt over pengestrømmene bak TONOs inntekter og utbetalinger».

Red.mrk.: Foreningen Ballade er eier og utgiver av redaksjonelt uavhengige Ballade.no. Norsk Komponistforening, NOPA og Musikkforleggerne  er medlemmer i Foreningen Ballade.

Journ. mrk.: Mandag 10. juni skrev Ballade: «Fredag 7. juni hadde Norsk Komponistforening et møte for å få klarhet i hvordan den nye avregningsmodellen vil påvirke deres medlemmer. På sin nettside skriver de:». Onsdag 12. juni klokken 16:28 ble dette, for å tydeliggjøre hvem som arrangerte møtet, endret til «Fredag 7. juni arrangerte TONO et allmøte for å få klarhet i hvordan den nye avregningsmodellen vil påvirke deres medlemmer. I etterkant skrev Norsk Komponistforening på sin nettside:».