Slik unngår du overvektsavgift på instrumenter

En profesjon som aktiv turnerende musiker innebærer ofte mer tid i og rundt en flyplass enn på en scene eller i et studio. Med over femten år i bransjen og mye eksperimentering har jeg kommet frem til løsninger for unngå ekstra kostnader med overvekt av bagasje.

Selv har jeg vært del av turnéer med et 60 kilo Fender Rhodes-piano (sendt fra Norge til USA), samt diverse reiser i Europa med en 300 år gammel cello med eget flysete, en teatertrupp inkludert en sju meter høy oransje plysj-dukke, og en oppblåst papirmasjé-versjon av mitt eget hode.

Etter noen lange år med evig dramatikk på flyplasser skiftet vi omsider til rhodes-samples på backingtrack, animerte plysj-figurer på skjerm og cello-lyd fra et 30 år gammelt Casio-keyboard. Man kan kanskje si at jeg til slutt valgte å bruke mitt eget hode i stedet. Vel. Her er en smule hardt opparbeidet livsvisdom for å spare noen penger på turné. Håper dette kan være til glede for andre musikere med overvektsproblemer.

Et ultimatum i innsjekkingsskranken til Icelandair på London Heathrow i 2009
Jeg hadde spilt i Manchester med Casiokids kvelden før, og det hadde vært en lang dag med kjøring, frem til vår turné-bil havarerte en time fra Heathrow og forlot oss strandet på en bensinstasjon i ingenmannsland. Etter å ha fordelt alle instrumentkasser og bandmedlemmer i en karavane av små taxier kom vi frem til flyplassen med lite tid til overs. Der ble det en opphetet diskusjon med innsjekkingspersonalet om overvektsavgift. Fem minutter senere stod vi foran et firesifret pund-beløp på kortleseren og forsvinnende lite tid igjen av innsjekk. Icelandair-personalet ga i tillegg det hele en mesterlig thriller-dramaturgi med å begynne å telle ned

10-9-8-7…

for å få meg og resten av følget til å ta et valg. Ville vi betale beløpet på kortleser, eller ville vi bli værende i avgangshallen og miste vår konsert i Reykjavik samme kveld?

6-5-4…

Hvordan kunne vi ha unngått denne sure summen på kortmaskinen foran oss? Hvorfor valgte Icelandair å kreve overvektsavgift for våre instrumenter når Norwegian noen uker i forveien ikke hadde gjort det?

I årene som fulgte utarbeidet jeg en plan for å unngå av vi noensinne skulle finne oss selv i denne situasjonen igjen.

Plan A: Forvirring er den beste medisin.
Regler rundt overvektsavgift og andre bagasjerestriksjoner for musikkinstrumenter er stadig skiftende og vanskelig å forstå, og det beste alternativet er ofte å la flyselskapene smake sin egen medisin: forvirring.

Et eksempel: Man har seks deler bagasje fordelt på tre personer, og hvert kolli er over den satte maksvekt inkludert i billettpris på 20 kilogram. En velkjent situasjon for et musikerkollektiv med et rikholdig utvalg gitarer, synther, effektpedaler og perkusjon. En situasjon som medfører dyr uønsket overvektsavgift i tillegg til den allerede formodentlig høye billettpris.

Fortvil ikke! Her finnes det flere løsninger for å unngå ytterligere kostnader.

Første utvei for musikere i en slik knipe er å involvere så mange personer i innsjekkingen som mulig. Både ved selvbetjeningsmaskinene, i innsjekkingsskranken og ved spesialbagasjeavdelingen. Start gjerne innsjekkingsprosessen med tre ulike hjelpere. På denne måten kan man vise til og utnytte beslutninger tatt i andre ledd av den forvirrende arbeidsfordelingen hvert flyselskap allerede har fordelt utover flyplassen.

En annen løsning er å skape forvirring om hvem som i det hele tatt skal reise med bagasjen. Dette er selvsagt enklere om man er flere enn tre i reisefølget. Alternativt kan man forsøke å involvere personer som står i nærheten, eventuelt referere til personer som skulle ha vært med på reisen men som på mystisk vis ikke har dukket opp enda. Å presentere et identifikasjonskort tilhørende noen som ikke er i selve reisefølget er også en mulighet.

Skulle bakkemannskapet til flyselskapet fremdeles gjøre seg vrange, forsøk å spre forvirring om hva som skal ligge oppi de ulike baggene og instrumentkassene, og bruk tiden til din fordel. Ta ut deler av bagasjen og bytt det ut med noe i et annet kolli. Gjerne ta med et oppblåsbart objekt (som for eksempel en badeball) og ta luften sakte ut av denne. I alt kaoset vil det skape illusjonen av å kvitte seg med bagasje. Fortsett denne runddansen til flyselskapets representant velger å gi etter av frykt for forsinkelser i den generelle innsjekkingsprosessen.

Husk at avgangshallen er ditt lerret, og kolli, identifikasjonspapirer og bakkemannskap er pensel og maling. Spre ut, uttrykk deg, og skap noe vakkert, i en abstrakt og forvirrende form.

Plan B: Føy deg, ulidelig sakte .
Som en velkjent plan B for musikere om plan A ikke skulle fungere råder jeg til å ta med mer av innholdet i den innsjekkede bagasjen over til håndbagasje. Dette kan imidlertid by på utfordringer senere, under boarding. Om man ved gate blir oppfordret til å sjekke inn hele eller deler av håndbagasjen mot gebyr, så svar positivt og vennlig på mannskapets ønsker og befalinger, men føy deg ulidelig sakte.

Gjerne bøy deg ned og pakk ut og inn håndbagasjen et sted hvor man er i veien for andre reisende. Midt i den intense køen av utålmodige reisende, undersøk så objekt for objekt «i sakte film». Supplér gjerne med å flytte noe av innholdet over i handleposer fra flyplassutsalg om du har dette tilgjengelig. I kaoset som oppstår kan man kanskje komme på flyet med all omdistribuert håndbagasje uten ekstra gebyr.

Plan C: mikro før maxi.
Eventuelt kan man selvsagt være føre var og vurdere smartere (og lettere) løsninger for sitt musikkoppsett i konsertsammenheng før man i det hele tatt bruker sine tetris-kunnskaper i pakkingen av instrumentkasser i maxi-taxi på vei til flyplassen.

Utstyr til en turnéproduksjon er selvsagt avhengig av hvilke lyder og unike instrumenter man behøver i en live-setting (les om Lars Klevstrands reiser med gitaren ‘Dolores’ her). Personlig mener jeg dog at man kan løse mye med å ta seg tid til en såkalt preproduksjon og vurdere hvor man kan gjøre løsninger som også kan lette unødig arbeidsmengde ved get-in og lydsjekk på turné.

Siden dette rådet er mindre «gøy» enn plan A og B, setter jeg det her som en plan C.

Du kan med fordel skaffe deg en håndholdt vekt, samt lese deg opp på de ulike flyselskapenes stadig skiftende og forvirrende regler for vekt- og størrelsesrestriksjoner. Visste du at EasyJet for eksempel ikke har noen grense for hvor mye håndbagasjen kan veie? Eller at Norwegian har en avgift på musikkinstrumenter på internasjonale langdistanse-flyvninger på 500-550 NOK per vei?

Jeg lar diskusjonen om hva som kan defineres som et ‘musikkinstrument’ ligge til en annen artikkel, men kan si at jeg har hatt flere dype filosofiske diskusjoner med flyplasspersonale om dette opp gjennom årene.

PLAN D: Betal avgiften.
Så. Tilbake cliffhanger-scenen fra Heathrow i 2009:

3-2-1….
Jeg tastet inn koden på kortleseren med Icelandair-personalet svevende av sinne rundt meg. Slaget var tapt, og vi måtte komme oss videre til neste konsert. Akk.
I etterkant ser jeg at den største feilen vi gjorde i 2009 var å ikke ha nok tid til å utføre plan A eller B. Dette må dog den havarerte turné-bilen ta det meste av skylden for. Vi hadde heller ikke nok erfaring til å sette i verk plan C før utreisen.

Bruk systemet til din fordel.
Til slutt vil jeg gjøre oppmerksom på at jeg ikke mener at man skal være sinte på flyplasspersonalet i disse situasjonene. Det har de som regel ikke gjort seg fortjent til. Hadde reglementet vært tydelig og strømlinjeformet for musikere og musikkinstrumenter hos de ulike flyselskapene ville jeg ikke hatt et behov for å skrive denne artikkelen.

Derfor: La oss gjøre det beste ut av en forvirrende og frustrerende situasjon, og heller skape kunst ut av kaoset sammen.

Ketil Kinden Endresen er komponist, musiker, musikkprodusent og tekstforfatter.