– Vi må tro på den som varsler

Hvordan har #MeToo påvirket norsk musikkliv, ett år etter?

Det var spørsmålet da Feminalen samlet representanter for musikkbransjen til paneldebatt lørdag. I to timer fikk fire deltakere peke på løsninger og debattere om, og hvordan, det har skjedd en framgang i kampen mot maktmisbruk og seksuell trakassering – fra sine ståsteder som student, musiker eller komponist.

– Jeg var musikkstudent og ble invitert sammen med noen andre jenter til en casting i utlandet.

Publikum skvetter til idet den kraftige stemmen i mikrofonen skjærer gjennom små-snakket. Teksten er en kvinnelig musikerspires historie om da hun ble utsatt for nestenvoldtekt under en audition. For noen av oss er den kjent; vi har lest den i oppropene #nårmusikkenstilner og #visyngerut.

– Auditionene skulle tydeligvis holdes hjemme hos manageren, og det var kun ham til stede.

– Jeg tror det finnes stunder som menn kunne vært stoltere av.

Forsøket på å plukke av oss gysningene etter varslerhistoriene er så nøkternt at det nesten er komisk. Han påpeker at en svært liten del av publikum er menn.

I dagens panel sitter Anna Rødevand, Karoline Jernstad, Ingrid Kindem og allerede introduserte Tørring. Rødevand er student ved Norges musikkhøgskole og student-representant i styret, Jernstad fakultetstillitsvalgt ved Det humanistiske fakultet på NTNU og masterstudent ved Institutt for musikk. Kindem er komponist, musiker og musikkprodusent samt styreleder i NOPA og TONO.

Et problem det synes å være enighet om er den rolleblandingen som kan oppstå mellom arbeids- og studiesituasjonen på den ene siden, og selskaps- og konsertliv på den andre:

– På musikk er læreren din også din kollega og samarbeidspartner. Plutselig er man på fest sammen. Det er mange gråsoner, og der er det vanskelig å sette grenser, sier Rødevand.

Styreleder Ingrid Kindem i NOPA (Foto: Anne Valeur)

Som styreleder for NOPA og 1100 medlemmer, kjenner Kindem denne problematikken fra et lederperspektiv:

– På seminarer, konferanser, festivaler og låtskrivercamper går selskapsliv og jobb over i hverandre. For oss ble det viktig å avklare hva slags ansvar vi har, sier hun.

Seks saker på ett år
At det foregår overgrep og trakassering fra fagpersoner hersker det etter #MeToo liten tvil om. Likefullt viser Studentenes helse- og trivselsundersøkelse, SHOT, at like mye skjer mellom medstudenter og samarbeidspartnere. Årets undersøkelse var den første som spurte om seksuell trakassering. Resultatene var nedslående: 24 prosent på landsbasis har opplevd trakassering. Tallene er omlag de samme for NTNU, UIB og UIO, der det meste skjer utenfor studiesituasjonen og i form av uønsket oppmerk-somhet, berøring eller kyssing. NMHs resultat er derimot ikke differensiert.

– Så da stod vi der med disse 18 prosentene, sier Rødevand.

En viktig del av NMHs innsats har derfor vært å utføre en mer nyansert kartlegging av hvilke former for trakassering studentene opplever. Aller viktigst mener Rødevand likevel det er at ledelsen har trodd på vitnene:

– Det tror jeg ga stor trygghet til studentene.

Da Ballade møter henne etter debatten, utdyper hun:

– Trakassering kan jo foregå veldig forskjellig, men man må ta vare på den som varsler. Så må de andre komme i neste rekke.

Mer generelt peker hun på hvordan skolen har bygd en varslingskultur:

– Tallet i seg selv virker høyt: Vi har hatt seks saker på et år. Men det skyldes jo ikke kun at vi har varsler, men at vi har bygd en kultur for å si ifra. Dét er viktig å få fram.

1,5 millioner i kulturstøtte
I samarbeid med Feminalen arrangeres årets Fagprat også av Balansekunst, en forening av over 60 kunst- og kulturorganisasjoner som jobber for likestilling og mangfold i kulturlivet. At Balansekunst i forrige uke fikk 1,5 millioner i støtte er kanskje betegnende for den verdensomspennende kampanjen som skiller årets fra fjorårets statsbudsjett. Etter foreningens sentrale rolle i musikkinstitusjonenes #MeToo-arbeid å dømme er støtten sårt tiltrengt:

– Det første vi gjorde da dette rullet opp i fjor, var å kontakte Balansekunst. Så opprettet vi rådgivningstelefonen, sier Kindem.

Den mener hun er et viktig verktøy for å lette situasjonen for den rammede:

– Der sitter det folk som kan veilede innringeren: Om hvorvidt du bør kontakte politiet, eller bare trenger å snakke med noen.

– Gjør døren høy og porten vid
I Balansekunsts styre sitter også panelordstyrer Rune Rebne, som foruten å være både doktorgradsstipendiat og førsteamanuensis i komposisjon ved NMH har lang fartstid fra jentelandslaget til Norges Skiforbund Hopp. Erfaringene fra forbundets Jenteprosjekt tok han med seg da han initierte til Jenteprosjektet ved NMH, et lavterskel-komposisjonskurs for jenter over 16 år:

– Da jeg kom jeg til Musikkhøgskolen, så jeg den samme problematikken der som i hopp: Det er menn som står og komponerer. Problemet var at ingen kvinner søkte på komposisjonsprogrammet heller. Derfor startet vi Jenteprosjektet.

Les også: Prepper jenter til komponering

De siste åra har da også kjønnsfordelingen på komposisjonsprogrammet ligget nærmere 50/50, ifølge Rebne – mye takket være Jenteprosjektet. Som prosjektleder der er hans erfaring er at det ofte er menn som må ta initiativ for å fremme kvinners deltakelse:

– Når kvinner skal gjøre noe, møtes de ofte med en holdning om at ”jaså, nå skal dere rotte dere sammen”. Hvis vi derimot lager en kultur for at det er ok for kvinner å gå inn i et miljø – da skjer det noe. Kultur spiser strategi til frokost. Gjør døren høy og porten vid.

Å komme garderobepraten til livs
Gjennomgående for debatten er en enighet om behovet for å sette trakassering på dagsorden, og å senke terskelen for å varsle. Men hva med det ansvaret som påhviler menn? Et spørsmål fra salen bringer et friskt pust i debatten:

– Jeg føler at det er litt feil måte å ta tak i saken på: Det hele handler jo om hvordan menn oppfører seg mot kvinner. Hvordan kan vi legge ansvaret der det hører hjemme?

Det går en anerkjennende summing gjennom salen, og panelet nikker samtykkende.

– Mannlige kolleger har sagt at ”ja men herregud da Ingrid, det må da være lov å prøve seg?”. Men må det egentlig det? De har en veldig aggressiv måte å forholde seg til kvinner på. Det må vi ta tak i, svarer Kindem.

Hun får støtte av Tørring:

– Garderobepraten er reell: Det er ikke noe det skrives om. En holdning blant venner som samles, er ofte at nå skal vi ut å hente kjøtt.

Både han og panelet mener at holdninger bygges tidlig:

– Der har vi et ansvar, vi menn. Vi fedre. Vi må starte fra barnsben av.

Fra ”problem” til ”to problem”
Andre tema fra salen er etnisk mangfold i kulturlivet, og spørsmålet om hvilke konsekvenser den varslede skal få. Viktigheten av forbilder forblir kveldens uløste uenighet. Konklusjonen er en unison tilslutning til et preventivt fokus på, og et vern om de som varsler om, seksuell trakassering og maktmisbruk:

– Jeg tror på det å erstatte begrepet ”a problem” med verbet; ”to problem”: Vi menn må jobbe med dette, sier Rebne.

Det er med en viss motvilje at fagpraten avsluttes. Der åpningsscenens mørke rådet to timer tidligere hersker nå pågangsmot. Kindem avslutter:

– Tall fra NOPA viser at folk er frampå. Jeg har tro på den generasjonen som er nå.

Kilder: studenthelse.no

Foreningen Ballade er eier og utgiver av redaksjonelt uavhengige Ballade.no. Pr i dag er NOPA, NKF, MFO og NMFF medlemmer i Foreningen Ballade.