Prepper jenter til komponering

Hadde vi ikke nettopp en runde om kulturskolen og kjønnsskjevheten i instrumentvalg? Den kom rett etter diskusjonen om jenter i EDM, som igjen fulgte jenter og jazz og jenter og hardingfele?

– Når de diskusjonene dukker opp, for det gjør de jo av gode grunner, så tenker jeg alltid at noen må gjøre noe i tillegg til å snakke, sier Rune Rebne.

For noen år siden startet han Norges Skiforbunds prosjekt for jenter i hoppsporten. Jinteprosjektet, som hedmarkingen Rebne sier.

Siden Rebne er komponist, var det bare naturlig å gå videre og starte et jenteprosjekt i komposisjon på Norges musikkhøgskole.

Siden oppstarten i 2015 har noen titalls unge komponister vært på samlinger, for å holde oss i sportssjargongen.

Ifølge NMH er det fire jenter blant de til sammen 25 komposisjonsstudentene på bachelor- og masternivå.

Det er vel bare marginalt bedre enn antallet jenter som velger trommer på en gjennomsnittlig kulturskole, og bør si noe om prosjektets markedspotensial.

Demokratiet
For Rebne handler det om demokrati.

– Samtidskunsten skal være en motstemme, som skal hevde noe som ikke blir ytret ellers i samfunnet, sier han.

Når bare et kjønn deltar, så er det på tide med noen ekstraordinære tiltak, mener Rebne. Det innebærer blant annet å innse at ulik behandling må til for å skape endring.

I skimiljøet ble han først møtt med at “vi må jo behandle jentene helt likt som guttene”.

– Da sa jeg at ok, men det har jo ikke virket, har det? Sånn er det her i musikklivet også. Vi kan godt fortsette som før, men da skjer det heller ingen ting. Da må vi finne på noe annet.

Fri kandidat?
En av jenteprosjekt-deltakerne, Anna Linh Nguyen Berg, har møtt opp til “prepping” på komponistlærer Rebnes kontor denne mandagen like oppunder jul. Tjuefireåringen har rukket å holde på med klassisk sang, jazzpiano, elektronikk og det vietnamesiske instrumentet Dan Bau. Nå sikter hun mot NMHs “frie kandidatstudium” hvor den som kommer gjennom nåløyet skreddersyr sitt eget studium. Komposisjon, Dan Bau og musikkprogrammet Supercollider kommer, etter det intervjueren får inntrykk av, til å være hennes palett hvis hun kommer inn.

– Jeg har hatt lyst til å skrive musikk hele livet, sier hun og forteller ivrig om kombinasjonen av fordomsfri diskusjon og grundig idé-disseksjon som hun har opplevd som deltaker på jenteprosjektet.

– For meg har det vært en skikkelig fin møteplass hvor det ikke finnes feil, men hvor vi likevel undersøker idéer grundig, og ikke minst snakker om hva som er neste steg for å komme videre i et stykke. Alt handler om ideen, og det syns jeg er fruktbart, sier Berg.

Emosjonsanalyse
For Rebne er nettopp diskusjonene om musikkens emosjonelle sider, det å reflektere rundt det følelsesmessige innholdet et viktig mål.

– Det er en av mine kjepphester (det blir klart for journalisten i løpet av samtalen at Rebne har flere) som komposisjonslærer å prøve å finne ut hvorfor noe ikke berører selv om det er ordentlig spissfindig laget. Da blir spørsmålet når musikk berører oss — og målet å utforske teknikker for å omsette musikalske ideer i noe som berører de menneskene som lytter.

God komposisjonsundervisning er i Rebnes bok å få studenten til å utforske sin egen musikalitet.

– Du skal lære mer om din egen musikalitet. Lytteren skal bare lytte, men vi må undersøke hva som skal og kan skje hvis du har en idé.

– Hva innebærer det å undersøke en idé?

– Vi spør hva det er du prøver å formidle her. Hva er det du prøver å få til? Da må læreren være superlytter. Ikke sjelden er det slik at idéen er god, men for lite tenkt på og utarbeidet.

Rebne foreslår likevel ikke konkrete løsninger for studentene.

– Da ville det vært jeg som komponerte. Men vi undersøker jo forholdet mellom idéen og det klingende resultatet, og diskuterer teknikkene som er brukt. Spørsmålet om hvorfor akkurat en bestemt teknikk er brukt, og om den tjener idéen eller hensikten, dukker ofte opp.

Drøm om å fly
Selv om forskjellene mellom hopptrening og komposisjonstrening er mange og store, så finner Rebne fellesnevnere. Han snakker om styrken i å sette ord på hendelser og følelser, og så leverer han en beskrivelse av skihoppet som også kan fungere som en beskrivelse av inspirert komposisjon.

Problemet er at kopien har ingen verdi hvis du ikke klarer å abstrahere den og så lage egen praksis av den.

– Hopp er skjønnhet. Det handler om menneskets urgamle drøm om å fly. Om metamorfosen som skjer i tre sekunder fra null til hundre. Det er som en klump, som på null komma tre sek skal forme seg til en fugl. Mye handler om teknikk, men også om følelser. Det illustrerer behovet for å prøve å finne et nyansert språk.

Øve mer!
Den opprinnelige planen var å prøve å få tak i komposisjonsspirer fra videregående. Men så la Rebne ut en invitasjon på Facebook i ren inspirasjon, og da var kurset plutselig fulltegnet. Mange av deltakerne hadde lagt videregående flere år bak seg. Nå sier han at den ideelle studenten er et stykke opp i 20-årene.

Det handler om kjønnsbalanse, men fra et NMH-perspektiv også om å gi studenter kompetanse som de ikke har fått selv om de har jobbet med musikk og øvd i mange år på instrumentet.

– Folk har øvd alt for lite på komponering før de kommer hit til høyskolen. Det finnes jo ikke noe sted som tilbyr denne øvelsen. Kulturskolen har bare musikere, og i den grad man prøver seg på videregående så blir det for mye kopiering. Du ser hva som er gjort, og så gjør du det samme. Problemet er at kopien har ingen verdi hvis du ikke klarer å abstrahere den og så lage egen praksis av den.

Rebne starter aldri med å la folk studere en stil.

– Jeg begynner heller med å snakke om kunst. Hva er det? Og hva er god musikk?

Armert entusiast
Det henger en sponsorlue fra våpenfabrikanten Nammo, som støtter hopplandslaget, over en lampe på Rebnes kontor, som for å minne ham på at han fortsatt driver Jenteprosjektet for unge hoppere. Komponistjentegruppa fortsetter i 2017, blant annet med en rekke helgesamlinger.

Guttene er midt på gulvet og breier seg, ofte med store realitetsbrister i forhold til egne ferdigheter.

– Det er ingen sjangerkrav, men deltakerne må være mellom 16 og 99 år!

I tillegg skal han lage PhD-prosjekt, og innimellom svare på mailer fra gutteforeldre som lurer på når guttene får et lignende tilbud. Han kjenner det igjen fra hopp-prosjektet.

– Når vi begynner med den slags i jentemiljøet så får vi bekymrede spørsmål fra guttemødre. Hvorfor får ikke guttene også lære sånn?

– Så hvorfor ikke åpne for begge kjønn?

– Jeg har fått spørsmålet før, også fra jenter i prosjektet som noen ganger sier at der er dumt at tilbudet bare er for jenter. Samtidig sier de fleste at de ikke hadde kommet om det hadde vært gutter der.

– Hvordan tolker du det?

Jeg tolker det slik at grunnen til at jenter ikke kommer fram er at de blir stående langs veggen. Guttene er midt på gulvet og breier seg, ofte med store realitetsbrister i forhold til egne ferdigheter.