Orkestrene spiller gammel musikk av menn

– Det er stor forskjell på orkesterne og de frie ensemblene. Og vi ønsker jo et tilstrekkelig høyt tall for å ha et sunt økosystem mellom utøverne og skaperne. Vi ser jo at noen ligger veldig lavt, men gjennomsnittet er 19 % ny musikk. Noen mener kanskje at det er tilstrekkelig. Slik kommenterer Karlstrøm de ferske tallene.

Det er altså de store institusjonsorkesterne som spiller mest gammel musikk.

– Ja, det ligger en utfordring til institusjonsorkesterne i akkurat andelen ny musikk, særlig når du ser det i sammenheng med andre mål, spesielt kjønnsbalanse. Det er en klar sammenheng: Når det spilles mer ny musikk, bedres kjønnsbalansen, sier Karlstrøm til Ballade. Det er de mindre ensemblene som driver de positive trekkene sterkest, mener han.

Jørgen Karlstrøm (Foto: Renate Madsen)

Og når han ser på urframføringer er bildet mer representativt: Den gjennomsnittlige kvinneandelen på urframføringer er 20 %, det er omlag tilsvarende andelen aktive kvinnelige komponister i dag*.

Repertoarundersøkelsen 2019 – hovedfunn. 3 % av framført materiale de siste fire årene er skrevet av kvinner, nederst til venstre (2 % med ukjent opphavsperson eller man ikke kan vite kjønn) (Foto: Norsk Komponistforening)

Komponistforeningen har undersøkt om det som spilles er nyere enn 30 år i det det framføres; hvor mye musikk som er bestilt til ensemblet; kjønnet på komponisten; og opphavsland. Totalt utgjør gamle verk 81 %. 2 % av musikken er urframføringer – og det er de mindre ensemblene som i hovedsak spiller ny musikk, både den i kategorien for 30 år eller yngre ved framføring, og urframføringene (se figur over for hovedfunn). Disse tallene skiller ikke mellom sjangrene ensemblene framfører, der enkelte har høyere innslag av pop og jazz, mens andre er spesialiserte på kunstmusikk.

Karlstrøm mener det ligger en klar utfordring i sementert repertoar. Forynges det, øker også automatisk andelen norsk musikk.

Pisk, gulrot … og dialog
Da Karlstrøm la fram undersøkelsen for presse og representanter fra musikk og politikk mandag, var flere enige i at framført materiale må forynges og balanseres bedre:
– De fleste er vel enige om i dag at vi ikke kan ha det sånn at ikke kvinner slipper til, mener han. Han peker på insentiver og verktøy knytta til offentlig støtte:
– Har du 0 minutter framført ny musikk av kvinnelige komponister på fire år, da må det kunne stilles krav. Jeg tror vi trenger både pisk og gulrot. Vi har prøvd bare gulrot altfor lenge.

Direktør Per Erik Kise Larsen fra Det Norske Kammerorkester var til stede, og manet til forsiktighet når det gjelder styring av orkesterne:
– Nøkkelen er de kunstneriske lederne. Jeg tror dere må komme i dialog med dem, snarere enn at det kommer et krav tredd nedover hodet vårt fra Kulturdepartementet, mener Larsen.
– Dialogen mellom institusjonene og komponistene er viktig for økt bevisstgjøring på den skjeve kjønnsfordelingen, den har ikke vært helt til stede, sier han.

Karlstrøm pekte imidlertid på at retningslinjer for støtteordninger har gitt positive utslag for det frie feltet:
– Orkestrene kan for eksempel ha det knyttet til budsjettene sine. Dette kan være at visse andeler av offentlig støtte først løses ut når du har rapportert inn på noen oppnådde mål, sier Karlstrøm. Han mener dette ikke er inngripen i kunstnerisk ytringsfrihet, men rammevilkår som oppfordrer til å gjøre noe med det som ikke skjer av seg sjøl. Han mener det er naturlig å stille krav til instuitusjoner som det offentlige bruker store ressurser på.

– Allikevel, det er også positiv utvikling, når vi ser at norskandelen øker, og kvinneandelen på urfremføringsområdet totalt sett vokser, også hos orkestrene, fra 3 til 9 % i perioden vi har undersøkt, påpeker Karlstrøm.

Ørjan Matre, Øyvind Torvund, Craig Farr og Tord Kalvenes har hatt oppdraget med å samle inn repertoarer fra Bergen Filharmoniske Orkester, Kringkastingsorkesteret, Kristiansand Symfoniorkester, Arktisk Filharmoni, Oslo Filharmonien, Stavanger Symfoniorkester, Trondheim Symfoniorkester, BIT20 Ensemble, Cikada, Det Norske Kammerorkester, Ensemble Ernst, Oslo Sinfonietta og Det norske solistkor.

Lignende undersøkelser er også gjort og gjøres i de andre skandinaviske landene.

Les mer om undersøkelsen her.

* Basert på medlemstall fra Komponisforeningen og NOPA, sistnevnte er foreningen for komponister og tekstforfattere.

Foreningen Ballade er eier og utgiver av redaksjonelt uavhengige ballade.no. Per i dag er NOPA, Norsk Komponistforening og Norsk musikkforleggerforening medlemmer i Foreningen Ballade.