Harald Herresthal 70 år

– Se her, det kan være litt gulvkaldt.

Den ferske 70-åringen tar av seg tøflene og gir dem høflig til undertegnede. I stuen, forbi flygelet, sofaen og trimsykkelen, ruver et digitalt orgel i ene hjørnet. Herresthal demonstrerer instrumentet, forklarer hvordan hver tone er opptak av enkeltpiper som han selv har vært med på å velge ut. Lyden tar godt tak i rommet.

– Digitale orgler finner man vel gjerne mer og mer av i kirkene også etter hvert?

Den mangeårige konsertorganisten og kantoren rister lett på hodet. Et digitalt orgel i hjemmet kan kanskje skape interesse og lengsel etter den ekte orgelklangen, men ingenting slår brusen av et ordentlig pipeorgel.

Herresthal-hits
15. januar feiret Herresthal 70-års dagen med venner, musikk og fest. For å markere anledningen er det gitt ut en CD med utvalgte innspillinger han har gjort av komponistene Egil Hovland, Knut Nystedt, Conrad Baden og Arne Nordheim, personer som har betydd mye for jubilanten.

– Jeg har jo skrevet biografi om Egil Hovland, og også en god del om Nystedt, Baden og ikke minst Arne Nordheim.

I 2011 ble Arne Nordheim-senteret ved Norges musikkhøgskole (NMH) opprettet på initiativ fra Herresthal. I dag er han leder for senteret, som ikke bare skal ta vare på og videreføre komponistens musikalske arv, men også fremme samtidsmusikken.

– Jeg har gjort en del innspillinger på plater som ikke er tilgjengelige lenger, så det er morsomt å kunne samle noe av det. Det er jo heller ikke uvanlig, jeg ser jo at popmusikere også driver og lager samlealbum, ler han.

Les også: Den store norske skatten

Drømte om operakarriere
Musikkinteressen begynt tidlig. Far var fiolinist, mor var organist, og bestefar Peter Nordsjø en sentral person i musikkmiljøet i Narvik; han dirigerte både Narvik guttekor og mannskor. Da familien Herresthal flyttet fra Neuwied i Tyskland til Narvik, stilte en ung Harald seg opp i ”verdens nordligste guttekor” og drømte om å bli operasanger som sin onkel, Egil Nordsjø. I stedet flyttet familien videre til Vestfossen hvor Herresthal begynte å spille trompet og ble dirigent for korpset som 16-åring.

Herresthal som 11-år gammel solist i Narvik guttekor

En musikkarriere ble et naturlig valg, og organist- og musikkhistorieutdanning fulgte.

Herresthal har vært kantor fra 1965 til 2010, senest i Majorstuen kirke hvor han arbeidet i 36 år. I dag er han professor ved NMH, hvor han gjennom hele sitt yrkesliv har undervist i orgel og musikkhistorie. I perioden 1980-83 var han også rektor. Han har spilt en rekke konserter i både inn- og utland, komponert salmer og skrevet 17 bøker – senest en fire-binds biografi om den norske fiolinisten Ole Bull.

Møter fremtid med fortid
Og han har ingen planer om å trekke seg tilbake. Til høsten gir han ut biografien ”Fra hjertedypet stiger tonens strøm” om unge Arne Nordheim, og han jobber med å utvikle en app som kartlegger Nordheims liv og virke gjennom utvalgte adresser verden rundt. Nylig sendte han av gårde en artikkel om Karl Straube og Thomanernes betydning for norsk kirkemusikk, som skal inn i et festskrift for en kollega ved konservatoriet i Leipzig, og han har flere potensielle bokprosjekter som venter på ham til høsten.

Men selv om han i sitt 70. år først og fremst tenker fremover, merker han at trangen til å oppsummere melder seg.

– Jeg har begynt å skrive på mine foreldres historie. Det er kanskje et alderstegn, men det er også en frukt av at man er takknemlig for livet man har hatt. Man tenker på hvem som har betydd noe for en, foreldre og besteforeldre. Det er en måte å ære dem på.

Les også: Seks ting du ikke visste om L.M.Lindeman

– Du spiller, skriver, underviser – er det viktig for deg å gjøre mye forskjellig?

– Tja, man kunne kanskje angre på at man ikke fordypet seg i én ting. I dag må man det som utøver hvis man skal nå opp i konkurransen. Men det er nå de valgene jeg har gjort, og jeg har hatt et spennende liv.

– Hvordan vil du si at kirkemusikken har endret seg i løpet av din tid?

– Det har vært en stadig utvikling med mange flinke kantorer som har skapt viktige kirkemusikalske sentre i hele Norge. Det har kommet støtteordninger som gjør at driftige organister på mindre steder kan få økonomi til å fremført store kirkemusikalske verker. Men nå stilles det spørsmål ved alle Kulturrådets bevilgninger, så man må hele tiden kunne argumentere for hvorfor man skal støtte kirkemusikken.

– Og hva ville ditt argument være?

– Jeg tror at kantoren som en av få profesjonelle musikere på mindre steder fortsatt vil være sentral i å skape et musikkmiljø for stedet. Men også i en større by som Oslo er kirkene et viktig kulturelt sentrum for de enkelte bydelene. Jeg var på en del konserter før jul og registrerte at det var fullsatte kirker over alt, helg etter helg i hele adventstiden. Det viser et behov for kirkemusikk, men dette ser ikke ut til å interessere mediene. Jeg var musikkanmelder i Aftenposten i flere år og da skrev jeg om det meste av klassisk og nyere musikk, også om amatørmusikklivet, som trenger å bli sett og oppmuntret.

Følg musikkdebatten: Ballade på Facebook

Herresthal var anmelder i Aftenposten fra sent 60-tall frem til 1988, og har også skrevet for VG, Morgenbladet og Vårt Land.

– Nå skriver man om popstjerner som Justin Bieber – eller om store klassiske produksjoner, som med dagens høye kunstneriske nivå egentlig ikke trenger en anmeldelse. Det ville vært mye viktigere å synliggjøre bredden i musikklivet. For kirken er det viktig at folk får kontakt med kirken på andre måter enn bare gjennom gudstjenesten. Et interessant fenomen er gudstjenestene med Bach-kantater i Oslo domkirke – ved en anledning kom jeg ikke inn fordi kirken var fullsatt! Derfor mener jeg at også Den norske kirke selv må satse på kirkemusikk.

Orgelet ”ikke bare sakralt”
Han fryder seg over initiativer som Orgelets ønskekonsert i Stavanger konserthus, hvor folkeavstemning i forkant av konserten kan bety at det er hits fra Lady GaGa og Abba som ljomer ut av pipene 16. februar.

En øving til ønskekonsert i Stavanger konserthus vil avsløre orgelets fotarbeid

– Du skjønner, Nils Henrik (Asheim, organist i Stavanger konserthus, red.anm) var en av mine stjerneelever, så jeg følger godt med ham, smiler Herresthal.

– Jeg synes det er en fantastisk måte å avmystifisere orgelet på, vise at orgelet kan gjøre mange ting, også i kirken. Det har vært mye diskusjon om populærmusikk i kirkemusikalsk sammenheng. Jeg har selv hatt gudstjenester med band og orgel, det er fordi orgelet ikke skal isoleres. Det å gi noen et kick i Stavanger konserthus, få noen til å tenke at på søndag skal jeg høre orgelet i domkirken også…

Les også: Orgelnatt i beskyttelsesdress

Herresthal ser ut til å kose seg ved tanken.

– Glede i å få gjensvar på det man gjør
Publikumskontakt er viktig for Herresthal, både som utøver og formidler. Han strever med å skulle trekke frem ett høydepunkt av mange fra sitt aktive yrkesliv, men tilfredsstillelsen av å lede god menighetssang, spille foran et publikum og kjenne resonansen fra andre mennesker er stikkord som går igjen.

– Det er det utøveren alltid synes er fantastisk, når man får gjensvar på det man gjør.

Han opplever samme glede gjennom kursene han holder i klassisk musikk i Oslo konserthus. Foran en fullsatt Lille sal har han gjennom 20 år plukket fra hverandre musikkstykker, som etterpå fremføres av et live ensemble.

– Der har du det samme. Det som gleder er at det man formidler gir gjensvar. Og jeg har alltid vært opptatt av formidling. Selv når jeg har reist rundt og hatt orgelkonserter så har jeg alltid presentert musikken på forhånd. Jeg går ned, sier litt om musikken, de får se hvordan organisten ser ut – det løser opp stemningen med en gang.

– Viktig å holde nivået oppe
Sammen med kona Anne har Herresthal tre sønner og en datter. Lattermild forteller han om planen han en gang hadde om at barna til sammen skulle utgjøre en kvartett. Ikke alle barna følte seg hjemme i den ideen, og mens to har valgt musikkarrierer, har de andre valgt å konsentrere seg om teater og film. Musikken har likevel vært en viktig del av oppdragelsen.

– Det musiske er med på å utvikle et menneske. Det er overførbart til så mye annet.

– Du har hatt en lang og aktiv karriere – opplever du at yngre generasjoner viderefører ditt engasjement?

– Ja, det skjer spennende ting. Jeg har elever nå, kjempestore talenter, som jeg regner med kommer til å gjøre det godt videre. Innenfor kirkemusikk så har søkingen til studiet hatt en nedgang. Samtidig er det mange som nå har begynt å under vise barn i orgel, så jeg tror det kan ta seg opp igjen, sier Herresthal engasjert.

– Og Den norske kirke trenger kirkemusikere. Det er en vanskelig tid, også for klassisk musikk generelt. Det er ingen hemmelighet at populærmusikken dominerer alle medier, men jeg mener at musikken som kunst slett ikke er utdøende. Den lever sitt liv og fyller kirkene og konsertsalene uten at store deler av pressen får det med seg. Men som til alle tider må vi som kjemper for den såkalte klassiske musikken hele tiden kunne argumentere for de verdier vi mener har livets rett, avslutter jubilanten.