Orgelbygg, suksess og krise

Her kommer en suksesshistorie – og et varsko! Bakteppet er det første driftsåret til orgelet i Stavanger konserthus. Der skeptikere spurte «Vil det bli brukt mer enn et par ganger i året, da…?», kan vi svare at instrumentet har latt sine 4.500 piper klinge for publikum mer enn én gang ukentlig siden innvielsen i februar i år.

Selve åpningshelgen for orgelet var besøkt av mer enn 5.000 publikummere. Totalt har mer enn fire ganger så mange mennesker hørt orgelet siden den gang, gjennom klassiske orgelkonserter, sceniske forestillinger, omvisninger, konferanser, barnekonserter, popkonserter, filmvisninger og annet. Orgelet er et aktuelt instrument for et moderne publikum.

Les også: [link id=68557 title=»Orgelnatt i beskyttelsesdress«]

Suksessen må i stor grad tilskrives at orgelbygger har truffet blink med instrumentet. Det smelter usedvanlig godt sammen med symfoniorkesteret, det har en syngende klang og kler de fleste musikalske stilarter. Internasjonale topporganister som Wayne Marshall, Kevin Bowyer, Thomas Trotter og Jean Guillou har spilt på det og er fulle av lovord.

Ekstra hyggelig er det derfor at det er et norsk firma, Ryde & Berg, som står bak orgelet i Stavanger konserthus. Fra tidligere er dette orgelverkstedet kjent for instrumentet i Oslo domkirke samt et hundretalls andre kvalitetsinstrumenter rundt omkring i landet.

Tap av kompetanse
Men hva ser vi så? Et utrolig paradoks: de som burde være oppdragsgivere til norsk orgelbygg, nemlig Den norske kirke, kjøper for tiden nesten utelukkende inn utenlandske instrumenter. Over de siste tre år har kun 10% av anbudene gått til norske firmaer, selv om de leverer, som vi har sett, kvalitet på internasjonalt nivå, absurd nok står nå firmaet Ryde & Berg, vårt største orgelbyggeri, helt uten oppdrag. Det er kritisk for en verdifull, spesialisert og sårbar bransje. Resultatet kan bli utarming av fagfeltet, og tap av kompetanse i landet.

Hva er det egentlig vi holder på med? Vi er et økonomisk priviligert land, som fremdeles har råd til å bruke oppimot hundre millioner kroner årlig på nye instrumenter av denne typen. Mange av våre gjester fra Europa kan misunne oss denne muligheten.

Siste nytt rett i innboksen: Ballades nyhetsmail

Neglisjering av håndverk
Vi bør være stolt over at vi, som tidligere har vært en fattig avkrok, kan være med og forvalte og videreutvikle en del av europeisk kultur. Men hvordan gjør vi dette? Ved å neglisjere det håndtverket som er bygd opp her i landet? En utenkelig holdning i land vi kan sammenligne oss med. Både i Danmark og Sverige er det svært liten import av utenlandske orgler. For ikke å snakke om Tyskland og Frankrike.

I Norge legges alle orgelanbud over en halv million ut på databasen Doffin. Dette gir utenlandske firmaer anledning til å delta. I Norge tolkes regelene om anbud altså strengere enn i mange av konkurrentenes hjemland. I neste omgang sitter man ofte med en uheldig anbudsbeskrivelse som låser oppdragsgiveren til å godta billigsalg-tilbud.

På tide å våkne
Det er svært verdifullt at det etterhvert finnes gode, utenlandske instrumenter i Norge. Men dette må gå hånd i hånd med egen produksjon. Pendelen har svingt for langt. Er det kanskje et aldri så lite europeer-jåleri ute og går? Er vi på taxfree-tur og fyller posen med franske oster, italiensk skinke og tyske orgler? Ikke gjevt nok, det som har norsk merke? Om noen år kan dette slå tilbake, og vi kan få så nisselua passer. Det er på tide å våkne opp, for de som sitter i avgjørende posisjoner i innkjøp av orgler.

Nils Henrik Asheim er komponist og organist i Stavanger konserthus
Innlegget er også publisert i Stavanger Aftenblad