Prøysenpriser til Anna Fiske, Per Husby og Erlend Ropstad

Prøysenprisene, eller Alf Prøysens Hederspriser, ble delt ut lørdag 23. november under konserten Prøysen tel by’n i Kulturkirken Jakob i Oslo. Prisene er opprettet til ære for dikteren, forfatteren og sangeren Alf Prøysen, og består av Prøysenprisen, Teskjekjerringprisen og Alf Prøysens Ærespris.

NOPA (Norsk forening for komponister og tekstforfattere) har i over 20 år delt ut Prøysenprisene for å hedre norske komponister og tekstforfattere for innsats innen musikk, visekunst eller diktning. I år samarbeider NOPA, Norsk Viseforum og Norsk Barne- og Ungdomsbokforfatterforening om prisene. Blant tidligere vinnere finner vi blant andre Lillebjørn Nilsen, Odd Nordstoga, Lisa Aisato, No. 4 og Frida Ånnevik.

PRØYSENS ÆRESPRIS 2019 gikk til Per Husby, som kan se tilbake på en lang og allsidig karriere i norsk kulturliv. Han er kjent som musiker, komponist, arrangør og orkesterleder, og har helt fra han var ferdig utdannet musiker vært en stor kapasitet innenfor sine sjangre.

Som nyutdannet pianist flyttet Oslo-gutten Husby til Trondheim, ble sivilingeniør med akustikk som fag, og startet samtidig sin karriere i Trondheims jazzmiljø. Han har spilt i mange konstellasjoner, ledet egne band og vært kapellmester i mange TV-show gjennom 1980- og 90-tallet.

Husby jobbet i Jazzarkivet samtidig som Elin Prøysen jobbet i Visearkivet. Elin Prøysen var i gang med å samle alle Prøysenvisene i en bok, og hun inviterte med seg Husby til å bistå. Arbeidet resulterte i firebindsverket Alf Prøysen: Viser og dikt, gitt ut i jubileumsåret for Prøysens 100-årsdag i 2014. Her presenteres kjente og ukjente tekster av Alf Prøysen, fra de første diktene i 1932 til hans siste vise om Fjøs-Lisa og Prinsen av Siam, som han skrev på sykehuset i november 1970. «Dette verket åpner nye dører til Prøysens livsverk, og vi får følge han fra de første famlende forsøk til de fullendte visene,» kommenterer prisarrangørene i en pressemelding.

Prisvinneren selv var svært glad for å få Alf Prøysens Ærespris:
– Det er utrolig hyggelig å få Æresprisen. Jeg har jo vokst opp med Prøysen fra jeg var guttunge, og har jobbet mye med Prøysens univers også utenom de årene Elin Prøysen og jeg arbeidet med utgivelsen av hans samlete verker. Helt fra mitt første profesjonelle møte med Prøysens verden som kapellmester på «Trost i taklampa» på Trøndelag Teater har jeg fått gleden av å jobbe mye med hans materiale og fått stadig større respekt for hans livsverk. Jeg har spilt med alt fra Sputnik til Sting, men Prøysen blir på en måte ofte med uansett hvor jeg går, forteller Husby.

Erlend Ropstad (Foto: Marthe Amanda Vannebo)

PRØYSENPRISEN 2019 gikk til sangdikter og artist Erlend Ropstad. I sin uttalelse trekker juryen spesielt fram prisvinnerens skifte fra engelsk til norsk sangspråk:
Det viser seg at mjuke konsonanter kan uttrykke klare budskap. Som visekunstner står han i en tydelig tradisjon, men han har laget sine egne sørlandsviser som rommer både det milde, det bitende, den mjuke kjærligheten, lengselen og sjalusien. Som rockepoet mestrer han det slepne, men harde, og spenninga mellom musikken og språket hans tilfører noe eget mellom linjene. Årets vinner mestrer kort sagt sitt eget språk.

Årets Prøysenvinner er en forteller av rang som bretter ut om han må, og holder det nære når det trengs. Han viser et stort hjerte og samfunnsengasjement og evner å skrive om det på en poetisk og samtidig direkte måte, slik at det både berører og ryster. Teften for ironi og sarkasme som virkemiddel gjør at man kan ane et slektskap, et mørke som finnes hos både den sindige sørlendingen og den lugne hedmarkingen. Og Alf Prøysen drømte vel også på et tidspunkt om å bli en svensk visesanger, i likhet med en sørlending noen tiår senere.

Erlend Ropstad føler seg beæret over å motta prisen og å bli en i rekka av sterke prisvinnernavn:
– Da jeg leste begrunnelsen for at jeg fikk Prøysenprisen, føltes det stort at juryen har funnet et slags slektskap mellom mine og Alf Prøysen sine sanger. Jeg forsøker ofte å skrive om de små tinga, men med en større overbygning, et større tema, gjerne livet sjøl, også er det det sangen egentlig handler om. Der kjenner jeg meg igjen i Prøysens tekster. Dette er min første pris, og med tanke på den rekka med kunstnere jeg nå trer inn i, er det selvsagt veldig ærefullt. Det føles litt ufortjent og uvirkelig, men samtidig ærefullt. Jeg har i hvert fall fått bekreftet, tenker jeg, at jeg er inne på noe her med låtskrivinga mi, og det er fint. Nå gir det enda mer mening og inspirasjon til å skrive videre.

Anna Fiske fikk Teskjekjerringprisen 2019 (Foto: Killer Inc/Mathias Skjelland)

TESKJEKJERRINGPRISEN 2019 gikk til forfatter, tegneserieskaper, illustratør og billedkunstner Anna Fiske. Prisvinneren kom til Norge for 25 år siden, og har i løpet av disse årene gitt ut rundt 50 bøker og publikasjoner. I tillegg har Fiske medvirket til en rekke samarbeidsprosjekter med ulike kunstnere.
«Som Alf Prøysen har prisvinneren et stort hjerte for de som ikke helt passer inn, og de som har litt andre forutsetninger i livet enn andre, de som har særegenheter, i likhet med hu som er så lita som ei teskje,» sier juryen i sin begrunnelse.

Videre sier juryen:
Vinneren av Teskjekjerringprisen har laget flere bøker som er spesielt utformet for lesere som trenger ekstra tilpasning. Hun er heller ikke redd for å behandle vanskelige temaer, som alle de store og rare følelsene vi har inni oss. Men hun er også opptatt av hvordan vi er utenpå, for eksempel at vi alle har en bakside.

Alt hun lager er preget av en letthet, lekenhet og av glede. Det mørke og vanskelige i livet anerkjennes, men gleden over alt det fine, og de små tingene i livet skinner gjennom. Man blir rett og slett glad av denne kunstnerens litt skjeve og uhøytidelige strek og ukompliserte tilnærming til livet. I år har hun tjueårsjubileum som forfatter, og gjør stor suksess i flere land med en barnebok om hvordan man lager en baby.

– Tenker at det Alf Prøysen gav meg som barn var så sterkt, varmt, omsorgsfullt, forteller Fiske. – Den tanken gjør meg stolt over mitt yrkesvalg. Og i min barndom drømte jeg om å bli som min favoritt, Teskedsgumman (som hun heter på svensk), og tenk at drømmer kan bli virkelige. Teskjekjerringprisen, litt som å bli Teskedsgumman, det er ikke til å tro!

Minnekonserten Prøysen tel by’n
Prøysenprisene 2019 ble delt ut under den årlige Prøysen-minnekonserten Prøysen tel by’n, arrangert av Jørn Simen Øverli, Lars Martin Myhre og Håkon Paulsberg.

Prøysen er viktigere enn Ibsen. Det har Jørn Simen Øverli ment helt siden han var tenåring. Komponist og gitarist Jørn Simen Øverli har hatt en forkjærlighet for viser siden barndommen, forteller han i et intervju med NOPA.

Som 12-åring var han maskot i Visens Venner, klubben som grunnla norsk visetradisjon. Faren hans var medlem, og unge Øverli fikk være med på noen av møtene. Og det var her han fikk høre om Visens Venners aller første æresmedlem: Alf Prøysen.

Jørn Simen Øverli (Foto: Erik Thallaug)

Øverli møtte aldri Prøysen, men ble fort bergtatt av Prøysens tekstunivers og har fordypet seg i kunstnerens verk og liv. Øverli er kanskje den eneste artisten i Norge med en egen Prøysen-CV.
– Jeg ser på Prøysen som viktigere enn Ibsen. Ingen har berørt Norge med større kunst enn Alf Prøysen. Alle som har barn har sunget Prøysen for barna sine, og da begynner du å snakke om et volum, sier Øverli.

– Vi ønsker å sette fokus på alle sidene ved Prøysen og ikke minst la artister gjøre sine tolkninger av Prøysen. Hvis ikke det nytolkes, så dør det ut.

Øverli mener rapperne har oppdaget Prøysen, noe han er glad for.
– På mange måter er rapperne de som fortsetter tekstnivået til Prøysen, sier han.

Artistene som spilte egne versjoner av Prøysens låter og tekster under Prøysen tel by’n-konserten 23. november var Ingrid Olava, Hilde Louise Asbjørnsen, Knut Anders Sørum, Nils m/Skils og Ove Røsbak, med Espen Leite som husorkester. Kari Svendsen var konferansier.

Foreningen Ballade er eier og utgiver av redaksjonelt uavhengige ballade.no. NOPA, Norsk komponistforening og Musikkforleggerne er medlemmer i Foreningen Ballade.